Gjest Gjest_thea_* Skrevet 26. august 2007 #1 Skrevet 26. august 2007 Jeg sier ikke dette til noen, derfor kvinneguiden i dag. Er i et nytt forhold, hvor alt er perfekt, han er virkelig den perfekte for meg, og jeg har aldri følt meg så trygg i et forhold før. Men det tok lang tid for meg å komme over eksen, men trodde jeg hadde det. Nå greier jeg ikke å stoppe å tenke på han. Hvis jeg kommer over bilder av han sammens med andre jenter el lign. så blir jeg helt kvalm og svett. Ganske likt sjalusi...Selv om jeg er den som har en ny, og han har såvidt jeg vet ikke noen ny kjæreste enda. Jeg hadde utrolig mange oppturer og ikke minst nedturer med han. Det ble aldri stabilt, men vi elsket hverandre over alt på jord. Til slutt orket vi ikke mer at alt rotet mellom oss, av krangling, nedprioritering og usikkerhet. Vi var forsåvidt enig om det. Dette kommer og går for min del, følelsen av at jeg savner han. Føler meg nesten utro i det forholdet jeg er i, siden jeg tenker så mye på eksen. Men jeg vet jo at det aldri hadde gått å blitt sammen med han igjen. Men jeg er som besatt, det er som om jeg aldri får han ut av hodet. Trenger en eks-eksorsisme..... Er det noen som vet hvordan man virkelig kan bli over den første store kjærligheten? Jeg vil så gjerne det nå, er lei av all tid jeg har grått over han...
Lille Løve Skrevet 26. august 2007 #2 Skrevet 26. august 2007 Jeg har ingen gode svar, har det nemlig på akkurat samme måten... Ikke at det er noen trøst for deg altså men...vi kan jo håpe på noen gode svar sammen
Gjest Gjest Skrevet 26. august 2007 #3 Skrevet 26. august 2007 Tror kanskje, hvis jeg var deg, at jeg hadde prøvd å faktisk komme meg over eksen min før jeg begynte med en ny fyr.
*Mina* Skrevet 26. august 2007 #4 Skrevet 26. august 2007 (endret) Kan ikke tro at den nye er den perfekte, når du tenker så mye på en annen. Derfor ville jeg kommet meg over den gamle, før jeg innledet noe forhold til en ny en. Du behøver tydeligvis litt tid på det, og det er ikke rettferdig at den nye skal være nr 2 for noen. Og han er nr 2, for ellers hadde du ikke tenkt så mye på han andre. Endret 26. august 2007 av *Mina* 1
Gjest Mysticgirl Skrevet 26. august 2007 #5 Skrevet 26. august 2007 Kan ikke tro at den nye er den perfekte, når du tenker så mye på en annen. Derfor ville jeg kommet meg over den gamle, før jeg innledet noe forhold til en ny en. Du behøver tydeligvis litt tid på det, og det er ikke rettferdig at den nye skal være nr 2 for noen. Og han er nr 2, for ellers hadde du ikke tenkt så mye på han andre. Veldig enig med mina her..Det blir feil ovenfor han du er sammen med nå..å være nr 2..
Gjest TS Skrevet 26. august 2007 #6 Skrevet 26. august 2007 Jeg trodde jo at jeg var over eksen, så det var slettes ikke med vilje. Og jeg er veldig glad i han jeg er sammen med, så vurderer ikke engang å gjøre det slutt. Vi har det utrolig fint sammen. Han er alt jeg ikke fikk hos eksen, som var fullstendig feil for meg. Jeg tror kanskje det er det faktum at jeg ikke fikk eksen, til tross for alle anstrengelser som fremdeles plager meg. Jeg får ikke til å sette ord på det egentlig, men det er som om han alltid kommer tilbake i tankegangen min. Kanskje det er fordi en del av mine gode venner fremdeles henger med han, og at jeg ufrivillig får vite mye om han da. Jeg får liksom aldri sjansen til å komme helt over han, når jeg får slengt han i ansiktet hele tiden. Jeg vil jo ikke dette...Drømmer om han om natta, ofte om hvordan det ble slutt, og den frustrasjonen som fulgte. Jeg blir helt kvalm av å tenke på han sammen med ei anna jente. Men jeg vet ikke helt om det er han, og det vi hadde sammen som er tingen her. Jeg har en mistanke om at det bare er en del andre følelser som jeg kanskje aldri helt fikk fordøyd før jeg gikk inn i noe nytt. Ting som er blitt ignorert på en måte...OG at det først nå begynner å fordøyes, selv om det er litt ubeleilig.
Lille Løve Skrevet 26. august 2007 #7 Skrevet 26. august 2007 Kanskje du kan sette deg ned å ta en prat med eksen din, bare for å få den avslutningen du føler du aldri fikk..?
caso Skrevet 26. august 2007 #8 Skrevet 26. august 2007 Ikke alle man får helt ut av hodet. Syns det høres ganske normalt ut jeg. Det går over etter en tid uansett (år), det hjelper selvsagt ikke at du har "kontakt" underforstått via felles venner. Så kan det jo hende at "man alltid vil ha det man ikke får" slår til. Hadde du kunne tatt han tilbake NÅ, så hadde du kanskje ikke hatt så lyst likevel
Gjest ts Skrevet 26. august 2007 #9 Skrevet 26. august 2007 Nei, jeg ville nok aldri ha blitt sammen med han igjen. For hvis jeg virkelig setter meg ned og tenker over ting, så husker jeg hvor utrolig frustrert han kunne gjøre meg. Men jeg vet enda ikke hvorfor vi slo opp. Joda, det funket ikke på mange plan, og jeg tror nok at det var mest han som ikke var glad nok i meg. Men han vinglet sånn lenge, og fremdeles tar han kontakt, sier han savner meg og det vi hadde. Eller at det er vanskelig å komme over meg, selv så lenge etterpå. Hvorfor sier han det om han ikke mener det? Kan være litt der det ligger, når jeg ser det jeg selv har skrevet. Kanskje jeg synes det er vanskelig å gå videre, når jeg har fått signaler om at han ikke har det...Jeg måtte tvinge meg selv til å komme over han, og det har tatt sånn tid. Men jeg har vært lykkelig i det siste, så det er utrolig kjipt at disse tankene og høyst ufrivillige drømmene kommer nå. Jeg tror nok ikke jeg vil prate med eksen om dette, vi har liksom prøvd å prate, men har til dags dato ikke kommet med noe fornuftig. Det er så dumt at man ikke kan slå av følelser, eller tanker. De bare er der, selv om du hater at de er der. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg fremdeles blir helt shaky av å se bilder av han. Det er jo nesten litt psycho opplegg...Blir småskremt av meg selv.
Gjest Gjest_Rebekka_* Skrevet 18. juni 2008 #10 Skrevet 18. juni 2008 Hei. Jeg er i akkuatt samme situasjon som deg!! Har gått 2 år siden jeg slo opp med eksen, og får han fader meg ikke ut av hode, selv om vi ikke passet sammen i det heletatt. Er i et nytt forhold nå, men klarer ikke å komme videre. Selv om vi har truffet hverandre etter bruddet. Vil gjerne ha et svar jeg også!! Hjelp!!!
milla-mor Skrevet 18. juni 2008 #11 Skrevet 18. juni 2008 Jeg synes man bør oppsøke hjelp, jeg. Det finnes teknikker man kan lære for å forandre tankemønsteret sitt. En jente jeg kjenner, oppsøkte psykolog rett etter siste brudd, for hun orket ikke å ha det så jævlig som hun av erfaring visste at hun kom til å få det. Det funket fint for henne, iallefall. Hun var ganske så besatt av eksen, og han fant seg en ny dagen etter bruddet, så alt var rimelig kjipt. Som regel vil faktisk tiden lege alle sår, men om man fortsatt er helt opphengt i eksen, og det ødelegger aspekter i livet (les: fucker opp nytt forhold), så er man kanskje nødt til å snakke med en profesjonell.
Gjest Gjest Skrevet 18. juni 2008 #12 Skrevet 18. juni 2008 Det er visst mange av oss gitt... jeg har det på samme måten selv 4 år etter bruddet. Vi har begge nye kjærester og samboere men jeg snakker ikke med han. Det var jo den første store kjærligheten og den var STOR og varte i flere år. Selv om det var jeg som gjorde det slutt..så vandrer han inn i tankene mine. Heldigvis er det kun periodevis og blir skjeldnere og skjeldnere, så det er jo et godt tegn.. Lykke til alle dere i samme situasjon!
broadwaygirl Skrevet 18. juni 2008 #13 Skrevet 18. juni 2008 Det er visst mange av oss gitt... jeg har det på samme måten selv 4 år etter bruddet. Vi har begge nye kjærester og samboere men jeg snakker ikke med han. Det var jo den første store kjærligheten og den var STOR og varte i flere år. Selv om det var jeg som gjorde det slutt..så vandrer han inn i tankene mine. Heldigvis er det kun periodevis og blir skjeldnere og skjeldnere, så det er jo et godt tegn.. Lykke til alle dere i samme situasjon! Blir skjeldnere og skjeldnere ja! Men likevel så er det så irriterende at han popper inn i hodet innimellom, 2år etter og nytt forhold med en mann jeg elsker! likevel så er han der. Jeg vil konstant oppsøke han, si hei på facebook (snoker rundt på siden hans) og ser på gamle bilder når det er på det "værste" og jeg savner han (savner er kanskje ikke helt rette ordet). Likevel så passet vi ikke sammen, men han var min første store kjærliget, føler noen ganger at jeg må gå tilbake og gjøre om på ting! Var også jeg som slo opp, uten at jeg helt viste hvorfor...bare glapp ut av meg under et familieselskap.
Gjest Gjest Skrevet 18. juni 2008 #14 Skrevet 18. juni 2008 Ja jeg skjønner deg godt.. og facebook gjør det jo ikke noe "enklere" sånn sett siden det er så enkelt å klikke seg inn og se på bilder osv. Men sier de ikke at tiden leger alle sår? Håper det ihvertfall, ser jo at det heldigvis går den veien med meg etter 4 år.. Har også hørt at det kan ta dobbelt så lang tid å komme over eksen som det antall år man var sammen.. for meg betyr det (var med han i 6 år) at det vil ta 12 år å "glemme" det vi hadde sammen.. Lykke til broadwaygirl (og dere andre)
Gjest Gjest* Skrevet 18. juni 2008 #15 Skrevet 18. juni 2008 Ja i noen tilfeller skulle jeg ønske at jeg hadde hukommelse som denne karen
Gjest Purple Haze Skrevet 18. juni 2008 #16 Skrevet 18. juni 2008 Jeg har funnet ut at noen setter dypere spor hos en enn andre. Det må jeg bare leve med. Jeg er veldig glad i eks`en min, men kunne ikke blitt sammen med han igjen. De grunnene til at det ble slutt, er der fortsatt, så det er mye bedre å være venner med han enn kjæreste.
broadwaygirl Skrevet 18. juni 2008 #17 Skrevet 18. juni 2008 Jeg har funnet ut at noen setter dypere spor hos en enn andre. Det må jeg bare leve med. Jeg er veldig glad i eks`en min, men kunne ikke blitt sammen med han igjen. De grunnene til at det ble slutt, er der fortsatt, så det er mye bedre å være venner med han enn kjæreste. Jeg og eksen min er ikke venner engang vi, selv om det ikke er noe grunn til at vi ikke skal være det, vi ble enige og traff hverandre på en kaffe etterpå, deretter har jeg i ny og ne spurt om vi skulle ta en kaffe og fått ja...men har ikke sett noe mer til han, vet ikke hvorfor, og orker ikke å spekulere mer i det:P
Gjest Kj95 Skrevet 16. september 2009 #18 Skrevet 16. september 2009 Fæl situasjon du har der.... Leste gjenneom imnlegget ditt, og det er nesten prikk likt meg... bortsett fra at jeg ikke har en fantastisk kjæreste da... Det værste er vel at min venninne, bestevenninna mi før, liker ham... Hun snakker jo ikke om annet... Alle sier jeg har en mulighet, siden ejg er "bedre" en henne, men det syntes ikke å vise å ha en effekt på ham...
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2009 #19 Skrevet 16. september 2009 Det sies jo at man bør "hoppe over" den første store kjærligheten. Særlig om du var ung. Første gangen er alt nytt, og det føles så utrolig sterkt og intenst, man har følelser man ikke er vant med. Det kan bare ikke gjenskapes, og så ender man med å savne noe man aldri kan få igjen. I tillegg så husker man jo alltid de gode følelsene bedre enn de vonde. Bare en liten tanke i alt det andre. Ellers er jeg enig med Purple Haze, noen setter bare dypere spor enn andre.
Breakeven Skrevet 16. september 2009 #20 Skrevet 16. september 2009 Ok, jeg blir bare deprimert av og lese det her. Fordi jeg bare har hatt en stor kjærlighet og nå er jeg redd jeg ikke kan forelske meg på samme måte igjen! Og jeg er bare 21..!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå