Få omsorgsretten

[Gjest Alenemamma]

Etter å ha lest en del på KG vi jeg bare få si med det samme at jeg vet og skjønner at barnet har best av å ha begge foreldrene sine, og kontakt med både mor og far. Men det er faktisk ikke alltid slik at mor eller far kan stille opp som forelder eller er skikket til å kunne ha omsorg for et barn. I slike tilfeller kan det være best at barnet bare har omsorg med den ene foreldren, og får seg en mor eller fars figur hos noen andre.... Så jeg orker ingen diskusjon på akkurat det punktet om hvorfor jeg vil nekte far omsorg til barnet, Håper dere respekterer det!

Jeg bor ennda sammen med barnefaren, vi har et barn på snart 1 år. Men jeg leter meg hybel nå fordi jeg skal dra fra han, Ting fungerer ikke, og jeg burde nok ha dratt for leeenge siden, men jeg har gitt ham sjangse på sjangse, nå er det nok.

Det jeg lurer på er visst faren nekter å skrive under på at jeg skal få hele omsorgen for barnet hva må jeg ha som bevis for å frata han retten? Jeg vil ikke gå rettens vei og jeg vil ikke lage oppstyr., Men jeg vil barnet vårt det beste. Jeg vil at far kan få besøke barnet og vil besøke far. Men jeg kan/tør ikke å la far ha barnet alene.... han er ikke i stand til det.

Litt fakta:

jeg ble uplanlagt gravid, han prøvde å tvinge meg til abort, jeg klarte ikke ta abort og ville beholde selvom det ble som alenemor. Men vi fortsatte sammen. Men han ville ikke ha barnet, han har ikke deltatt i noe som helst ved graviditet eller når barnet er kommet til. han gjør ingenting, ikke mater, ikke steller, bader, trille, legge,. osv osv... jeg er jo allerede alene om alt. han har helle rikke brukt et rødt øre på noe til barnet eller utstyr mat ect.

Han røyker inne og rundt barnet (nos som fører ti at vi er mye ute og borte....)

visst jeg har gått i dusjen oghan skulle passe på barnet, sitter han på pcen og røyker og visst barnet gråter lar han det bare gråte og gråte... jeg har testet han litt ut og det samme skjer hvet gang. Jeg har funnet en del bilder av barneporno som han nekter har noe med han å gjøre.Men de var ikke bare tilfeldigvis på pcen, de var i tillegg lagt inn på cd osv.(som han nå har gjemt el ødelagt) Og jeg vil ikke la han være alene med barnet visst han har problemer og ser/bruker barneporno....

Jeg har tatt valget med å dra fra han... men jeg klarer ikke tanken på å la barnet vårt være sammen med ham i frykt for at barnet ikke får den omsorgen h*n trenger. En gang i løpet av barnets liv har han stått opp med barnet på morgene fordi jeg lå men 39 i feber og ba på mine knær om han kunen ta h*n opp å stelle gi mat ect... så jeg bare fikk hvile meg litt lengre. Da jeg sto opp hadde han bare plassert barnet i vippestolen foran tven. Ikke skiftet den tissevåte nattbeia, ikke kledt på, ikke ordnet flaske med melk..... Jeg sa pent at h*n måtte jo få mat.(jeg ammet ikke lenge da)Han sa bare at h*n virket ikke sulten, Ennda jeg sto opp pga barnet bare gråt og gråt....

Men hvordan kan jeg få barnevernet eller hvem som har med slikt å gjøre til å forstå at han ikke er i stand til å ha omsorgen?

Som sagt jeg vil ikke frata barnet faren sin, men han begår jo bare omsorgsvikt og det kan jeg ikke utsette barnet vårt for heller. Jeg HAR gitt ham så mange sjangser. Visst han skriver under på at jeg får omsorgen, kan han få det omgjort senere da uten min bekreftelse??

Det kan jo hende han går med på å gi meg retten, men han er også typen til å sette seg på bakbena.... Jeg vil bare komme meg unna før det er for sent, men jeg har jo liksom ikke håndfaste bevis....

Håper noen kan dette med rettigheter om omsorgen.... Har egentlig skjønnt det slik at det er nesten umulig å frata den ene forelder omsorg....

[milla-mor]

jeg skjønner veldig, veldig godt din bekymring. den er fullstendig berettiget.

men når du flytter... hvor stor tror du egentlig sjansen er for at han krever å ha barnet? han virker jo fullstendig uinteressert. tror du han isåfall ville krevd samvær kun for å være vanskelig mot deg?

jeg hadde litt problemer med barnefaren, jeg òg, for han skjønte liksom ikke helt greia. han følte på ingen måte samme tilknytning til barnet som meg, og på mange måter er jo dèt forståelig... vi kvinner bærer jo barnet i ni mnd. for menn kan det ofte bli litt plutselig... men våre problemer ordnet seg relativt raskt. han ble jo glad i henne etter en stund.

men det virker jo som du har litt større bekymringer enn dèt jeg hadde... omsorgssvikt er alvorlig, og jeg ville heller ikke følt meg trygg på å overlate barnet mitt til en slik person.

jeg vet ikke hvor vanskelig det er å få hovedomsorg, men jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke skulle kunne få det... han er jo ikke interessert... kanskje faren trenger litt tid på å akseptere at han trass sin vilje ble far, og at det blir bedre på sikt...

men kan du ikke lufte det litt for ham? spørre om han kan tenke seg tidlige morgener, gråt på natten, null fri, eller om han kanskje heller vil besøke barnet i ditt nye hjem?

nei, vet ikke jeg, altså... men jeg orstår hva du tenker. lykke til, ihvertfall

[Minni-Mus]

Jeg er heller ikke helt inne i dette med rettigheter, men som nevnt ovenfor, tror du han vil kreve å få ha omsorg? Slik som du beskriver han virker det jo som han gir blaffen...

Lykke til, håper det ordner seg. Unner ingen å være i en slik situasjon

[*Mina*]

For å få dette til, må du ha beviser. Det nytter ikke å bare si at sånn er det, for du må bevise at han ikke kan ta seg av barnet når han er alene med det.

Det er nok av kvinner og menn som ønsker å sverte den andre, og derfor er det godt at det ikke bare er til å si at sånn er det.

Men er du sikker på at han ønsker å ha noe med barnet å gjøre? Høres ikke akkurat slik ut, men det kan jo være han gjør det for å ta igjen emd deg. Er jo de som gjør det også.

Det beste du kan gjøre er å skaffe dokumentasjon på det du sier, for uten det vil du nok ikke komme noen vei i det hele tatt.

[Gjest allium]

Håper noen kan dette med rettigheter om omsorgen.... Har egentlig skjønnt det slik at det er nesten umulig å frata den ene forelder omsorg....

Jeg tror du blander omsorg og foreldreansvar. Foreldreansvaret er det bortimot umulig å ta fra ham. Det dreier seg om juridiske rettigheter i forhold til barnet, ikke om hvor barnet skal bo.

Hvis dere flytter fra hverandre, må dere bli enige om omsorgen. Hvis dere ikke blir enige, kommer du ikke utenom retten. Barnevernet har ingenting med dette å gjøre.

Retten vil gi den ene av dere omsorgen alene.

[*Mina*]

Retten vil gi den ene av dere omsorgen alene.

Retten kan gi den ene omsorgen alene, men de kan også også gi begge omsorgen. Igjen går det på bevisbyrden, for uten bevis og bare ord blir det påstand mot påstand

[Gjest Alenemamma]

Jeg er heller ikke helt inne i dette med rettigheter, men som nevnt ovenfor, tror du han vil kreve å få ha omsorg? Slik som du beskriver han virker det jo som han gir blaffen...

Lykke til, håper det ordner seg. Unner ingen å være i en slik situasjon

Jen vet ikke sikkert, men på en måte håper og tror jeg at han vil synes det er greit å slippe ansvar og gi meg omsorgsretten, men jeg tror også han kan komme til å være jævlig og sette seg på bakbena.

For å få dette til, må du ha beviser. Det nytter ikke å bare si at sånn er det, for du må bevise at han ikke kan ta seg av barnet når han er alene med det.

Det er nok av kvinner og menn som ønsker å sverte den andre, og derfor er det godt at det ikke bare er til å si at sånn er det.

Men er du sikker på at han ønsker å ha noe med barnet å gjøre? Høres ikke akkurat slik ut, men det kan jo være han gjør det for å ta igjen emd deg. Er jo de som gjør det også.

Det beste du kan gjøre er å skaffe dokumentasjon på det du sier, for uten det vil du nok ikke komme noen vei i det hele tatt.

Skjønner jo at det ikke nytter å bare fortelle om hverandre, det blir ord mot ord, og lett for de som vil sverte hverandre. Det vil faktisk ikek jeg, for jeg skulle ønske at far var en GOD far som stillte opp, og jeg har lagd rom for at han skal få tid og mlighet til å forandre seg og gjøre ting på sin måte osv osv, men han gir jo blaffen...

Hvilken dokumentasjon skal være god nok i så fall?

Jeg tror du blander omsorg og foreldreansvar. Foreldreansvaret er det bortimot umulig å ta fra ham. Det dreier seg om juridiske rettigheter i forhold til barnet, ikke om hvor barnet skal bo.

Hvis dere flytter fra hverandre, må dere bli enige om omsorgen. Hvis dere ikke blir enige, kommer du ikke utenom retten. Barnevernet har ingenting med dette å gjøre.

Retten vil gi den ene av dere omsorgen alene.

Ja, blander visst mellom foreldreansvar og omsorg.

[Gjest allium]

Retten kan gi den ene omsorgen alene, men de kan også også gi begge omsorgen. Igjen går det på bevisbyrden, for uten bevis og bare ord blir det påstand mot påstand

Barnelovens §36:

" Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. "

Retten kan ikke gi begge omsorgen. Men den som ikke får omsorgen, kan få utvidet samvær.

[Gjest allium]

Ja, blander visst mellom foreldreansvar og omsorg.

Men hva er det du spør om?

Foreldreansvaret klarer du neppe å ta fra ham, og de argumentene du nevner taler ikke i den retning heller.

Hvis det er omsorgen du vil ha alene, må du håpe på at han går med på det, eller gå til retten. Hvilke sjanser du har i retten må du ikke la oss fortelle deg - hvordan kan du vite om vi har peiling på hva vi snakker om, og hvordan kan vi vite at du forteller alt? Snakk med en advokat.

[Gjest Gjest]

Etter å ha lest en del på KG vi jeg bare få si med det samme at jeg vet og skjønner at barnet har best av å ha begge foreldrene sine, og kontakt med både mor og far. Men det er faktisk ikke alltid slik at mor eller far kan stille opp som forelder eller er skikket til å kunne ha omsorg for et barn. I slike tilfeller kan det være best at barnet bare har omsorg med den ene foreldren, og får seg en mor eller fars figur hos noen andre.... Så jeg orker ingen diskusjon på akkurat det punktet om hvorfor jeg vil nekte far omsorg til barnet, Håper dere respekterer det!

Jeg bor ennda sammen med barnefaren, vi har et barn på snart 1 år. Men jeg leter meg hybel nå fordi jeg skal dra fra han, Ting fungerer ikke, og jeg burde nok ha dratt for leeenge siden, men jeg har gitt ham sjangse på sjangse, nå er det nok.

Det jeg lurer på er visst faren nekter å skrive under på at jeg skal få hele omsorgen for barnet hva må jeg ha som bevis for å frata han retten? Jeg vil ikke gå rettens vei og jeg vil ikke lage oppstyr., Men jeg vil barnet vårt det beste. Jeg vil at far kan få besøke barnet og vil besøke far. Men jeg kan/tør ikke å la far ha barnet alene.... han er ikke i stand til det.

Litt fakta:

jeg ble uplanlagt gravid, han prøvde å tvinge meg til abort, jeg klarte ikke ta abort og ville beholde selvom det ble som alenemor. Men vi fortsatte sammen. Men han ville ikke ha barnet, han har ikke deltatt i noe som helst ved graviditet eller når barnet er kommet til. han gjør ingenting, ikke mater, ikke steller, bader, trille, legge,. osv osv... jeg er jo allerede alene om alt. han har helle rikke brukt et rødt øre på noe til barnet eller utstyr mat ect.

Han røyker inne og rundt barnet (nos som fører ti at vi er mye ute og borte....)

visst jeg har gått i dusjen oghan skulle passe på barnet, sitter han på pcen og røyker og visst barnet gråter lar han det bare gråte og gråte... jeg har testet han litt ut og det samme skjer hvet gang. Jeg har funnet en del bilder av barneporno som han nekter har noe med han å gjøre.Men de var ikke bare tilfeldigvis på pcen, de var i tillegg lagt inn på cd osv.(som han nå har gjemt el ødelagt) Og jeg vil ikke la han være alene med barnet visst han har problemer og ser/bruker barneporno....

Jeg har tatt valget med å dra fra han... men jeg klarer ikke tanken på å la barnet vårt være sammen med ham i frykt for at barnet ikke får den omsorgen h*n trenger. En gang i løpet av barnets liv har han stått opp med barnet på morgene fordi jeg lå men 39 i feber og ba på mine knær om han kunen ta h*n opp å stelle gi mat ect... så jeg bare fikk hvile meg litt lengre. Da jeg sto opp hadde han bare plassert barnet i vippestolen foran tven. Ikke skiftet den tissevåte nattbeia, ikke kledt på, ikke ordnet flaske med melk..... Jeg sa pent at h*n måtte jo få mat.(jeg ammet ikke lenge da)Han sa bare at h*n virket ikke sulten, Ennda jeg sto opp pga barnet bare gråt og gråt....

Men hvordan kan jeg få barnevernet eller hvem som har med slikt å gjøre til å forstå at han ikke er i stand til å ha omsorgen?

Som sagt jeg vil ikke frata barnet faren sin, men han begår jo bare omsorgsvikt og det kan jeg ikke utsette barnet vårt for heller. Jeg HAR gitt ham så mange sjangser. Visst han skriver under på at jeg får omsorgen, kan han få det omgjort senere da uten min bekreftelse??

Det kan jo hende han går med på å gi meg retten, men han er også typen til å sette seg på bakbena.... Jeg vil bare komme meg unna før det er for sent, men jeg har jo liksom ikke håndfaste bevis....

Håper noen kan dette med rettigheter om omsorgen.... Har egentlig skjønnt det slik at det er nesten umulig å frata den ene forelder omsorg....

Hvis jeg hadde funnet barneporno på hans PC så hadde jeg ikke latt han ha barnet i det hele tatt. Og jeg hadde vært ganske så snar med å ringe politiet og anmelde han. Flytt hjem til dine foreldre til du finner en leilighet.

[Gjest =tentacle=]

Det jeg lurer på er visst faren nekter å skrive under på at jeg skal få hele omsorgen for barnet hva må jeg ha som bevis for å frata han retten? Jeg vil ikke gå rettens vei og jeg vil ikke lage oppstyr.,

Det finnes ikke noen annen måte enn at han enten lar være å kreve samvær/omsorg, eller at du går rettens vei for å få fastsatt at det ikke skal være samvær eller at samvær skal være med tilsyn.

Situasjonen høres veldig vond ut Ta kontakt med en god advokat.

[Gjest Gjest]

Jeg har funnet en del bilder av barneporno

Du skal selvsagt anmelde dette til Politiet, det er det første du gjør.

[Far til 2]

Som Allium sier er det viktig å skille mellom "foreldreansvar" og "daglig omsorg".

Foeldreansvar er VELDIG vanskelig å nekte faren (umulig for de aller fleste). Foreldreansvar tilsier bostedsforelder ikke kan flytte til utlandet uten samværsforelders samtykke. Forelderansvar tilsier dessuten at samværsforelder har rett til medisinsk info om barnet, samt at barnets navn (fornavn, etternavn) ikke kan endres uten samværsforelders samtykke. Forelderansvar tilsier dessuten at samværsforelder har rett til informasjon fra barnehage og skole.

Mor får altid automatisk forelderansvar, mens far frem til for kort tid siden kun fikk det med mors samtykke.

Daglig omsorg tilsier at barnet bor hos en av foreldrene ("eneomsorg"), tar ikke med alternativet "delt daglig omsorg".

Barn og samværsforelder får nesten altid rett til samvær. Men om bostedsforelder flytter langt bort vil dette samværet bare være av teoretisk art. Bostedsforelder velger barnehage, skole, etc og får barnetrygd og bidrag (samt skatteklasse 2 om bostedsforelder ikke inngår et nytt samboerforhold).

Om det er snakk om at far er bruker av barneporno vil det være mulig å begrense samværet. Men som andre sier må dette bevises. Eneste måten jeg kjenner til er å anmelde dette, og la politiet gjøre en husransaking. Om far blir dømt antar jeg at det er mulig å begrense hans rett til samvær og muligens også foreldreansvar (det siste er noe usikkert).

[Gjest Gjest]

"Far" til 2, kan du være så vennlig å respektere at TS ikke vil debattere hvorvidt det er greit av henne å ville ta fra far omsorgen?

-

-

-

-

-

--

-

[Gjest allium]

"Far" til 2, kan du være så vennlig å respektere at TS ikke vil debattere hvorvidt det er greit av henne å ville ta fra far omsorgen?

Jeg kan ikke se at han gjør det heller. Han har gitt et saklig og korrekt svar.

[*Mina*]

"Far" til 2, kan du være så vennlig å respektere at TS ikke vil debattere hvorvidt det er greit av henne å ville ta fra far omsorgen?

Tror du må lese innlegget en gang til, i stedet for å svare på noe du ikke har lest. For hadde du lest innlegget ville du sett at det ikke sto noe slikt i det hele tatt.

[Gjest Alenemamma]

"Far" til 2, kan du være så vennlig å respektere at TS ikke vil debattere hvorvidt det er greit av henne å ville ta fra far omsorgen?

-

-

-

-

-

--

-

?? Far til 2 har jo bare gitt meg et kjempeflott svar.... Så visst noen ville begynne å debattere om det at jeg vil ta fra far omsorgen er det vel du!!

Takkf or flotte svar dere andre!

[Gjest Gjest]

?? Far til 2 har jo bare gitt meg et kjempeflott svar.... Så visst noen ville begynne å debattere om det at jeg vil ta fra far omsorgen er det vel du!!

Takkf or flotte svar dere andre!

Håper du taper saken. Hva slags forelder er DU som lar barnet være i et hjem hvor faren wser barneporno, og hvor du ikke en gang har vett til å anmelde det til Politiet? Inegtn av dere fortjener å ha barn...

[Gjest Alenemamma]

Håper du taper saken. Hva slags forelder er DU som lar barnet være i et hjem hvor faren wser barneporno, og hvor du ikke en gang har vett til å anmelde det til Politiet? Inegtn av dere fortjener å ha barn...

Det er ikke verdt å svare deg når du blir så usaklig. Men du vil jo fremprovosere her.... Jeg spurte bare om hvilke bevis jeg trenger. Men til din opplysning kan jeg medele at jeg var i kontakt med politiet bare noen timer etter jeg fant barnepornoen.... Dette er ting som jeg har funnet nylig. Så jeg HAR gjort noe med det. Jeg er hjemme i helgen fordi han er bortreis, vi driver å pakker alt det viktigste jeg trenger til meg og barnet, og vi blir hentet i morgen formiddag og vi skal bo hos en venninde i første omgang. Jeg sier jo også at jeg ikke tør å la barnet og far være alene. Så jeg skjønner ikke hvilken dårlig mor du mener jeg er.

Jeg synes synd på deg for at du må uthenge andre med slike unødige kommentarer for å få deg selv til å føle deg bedre og gjøre vondt for andre... Skamme deg burde du!!

[Gjest Gjest]

Det er ikke verdt å svare deg når du blir så usaklig. Men du vil jo fremprovosere her.... Jeg spurte bare om hvilke bevis jeg trenger. Men til din opplysning kan jeg medele at jeg var i kontakt med politiet bare noen timer etter jeg fant barnepornoen.... Dette er ting som jeg har funnet nylig. Så jeg HAR gjort noe med det. Jeg er hjemme i helgen fordi han er bortreis, vi driver å pakker alt det viktigste jeg trenger til meg og barnet, og vi blir hentet i morgen formiddag og vi skal bo hos en venninde i første omgang. Jeg sier jo også at jeg ikke tør å la barnet og far være alene. Så jeg skjønner ikke hvilken dårlig mor du mener jeg er.

Jeg synes synd på deg for at du må uthenge andre med slike unødige kommentarer for å få deg selv til å føle deg bedre og gjøre vondt for andre... Skamme deg burde du!!

Vel, vi får nå se.... Lykke til med å beskytte barnet ditt, det er hovedoppgaven din.