Life.....or something like it

[Altena]

A date or not a date, that is ze question.....

Yes, dette er første posten i min nye dagbok. Har ikke tall på hvor mange blogger og lignende jeg har startet over de siste årene, men hvor blir de av da? Joda, de føyer seg pent og pyntelig inn i rekken av "blogger/dagbøker som passer helt ypperlig å ha den dagen jeg skulle føle for å rable ned alt om livet og gud og hvermann og den ondskapsfulle naboen, men som stille blir liggende og samle støv resten av årene som gikk". Denne gangen skal jeg(nok en gang) love bot og bedring......for hvem trenger vel ikke et sted å lufte tanker og følelser innimellom? Har man i tillegg "singel" stemplet med store bokstaver og to tjukke streker under i pannen er det vel heller ganske så utelukket å ha en varm og trøstende skulder å gråte på, så hva er da vel bedre enn nettopp en dagbok??

Nå kan vel mange lure på hva "under-overskriften" i denne posten har med nettopp det å skrive en dagbok å gjøre. Svaret er ganske enkelt: overhodet ingenting. Tingen er bare det at jeg liksom følte for å sette inn en slags introduksjon(derav overforstående avsnitt). Sakens kjerne derimot ligger i nettopp nevnte mini-overskrift, for det er akkurat det henseendet som opptar tankene mine for øyeblikket.

Tingen er det at jeg i dag (ja, søndag) skal treffe en fyr. For å gjøre en lang historie kort så traff jeg ham første gangen på fest hos en venninne av en venninne og det ble en god del blikkflørting osv. mellom oss(men ingen roting selvsagt). Jeg var ganske god i gassen, men han på sin side drikker ikke alkohol(i så fall er det kun et par sjeldne dråper en gang i blant). Alkohol eller ikke alkohol: en kan i hvertfall trygt si at begge to skjønte at her var det noe som kalles en gjensidig tiltrekning på gang. Problemet(for det er jo alltid et problem) var bare at jeg skulle reise utenlands som utvekslingsstudent i fem mnd bare en uke senere. Jeg så ham ikke igjen før jeg reiste, men mens jeg var bortreist fikk jeg en mail fra venninnen min. Hun påstod at han hadde sagt til venninnen hennes(vertinnen på festen) at han synes jeg var kjempesøt og var tilsynelatende veldig interessert i meg. Greit nok, jeg fikk email addressen hans og vi holdt kontakten via mail og msn.

Etter at jeg kom tilbake i fjor sommer utvekslet vi mobilnummer og ble enige om å møtes, men saken er den at dette "møtet" bare ble utsatt i det uendelige, for ingen av oss kunne egentlig bli enig om når og hvor. Det var langt utover høsten at vi endelig møttes igjen for første gang. Vi gikk ut og tok en cola, gikk en lang spasertur og til slutt endte vi opp hjemme hos ham hvor han disket opp med kveldsmat og hele pakka. Deretter ble vi sittende og se på TV til jeg gikk hjem(han giddet ikke å være gentleman nok til å følge meg til bussen engang. Greit nok at det tok vel 15-20 minutter å gå en vei, men likevel da....).

Etter dette har jeg møtt ham en gang. Det var for 5 mnd siden og jeg og noen venninner var på et utested. Han virket veldig interessert i å snakke med meg og maste hele tiden om at jeg måtte være med ham ut på dansegulvet. Gjorde til slutt som han ville og vi danset litt. Han var noe mer "intim" i dansestilen enn det jeg er, så jeg gjorde mitt beste for å holde avstand mens han prøvde å komme seg nærmere innpå meg. Personling kan jeg ikke fordra å danse med noen trykt oppi meg....greit nok hvis det er selskapsdans eller en skikkelig rolig en det er snakk om, men det var det IKKE her). Alt i alt virket det som om han viste en viss interesse, men da han skulle gå var det liksom kun en klem og ha det....ikke noe mer!!

Fyren har aldri prøvd seg i det hele tatt.....ikke noe holde i hånden, forsøk på kyss.....ingenting!!! Derfor faller det meg naturlig å tenke at han overhodet ikke er interessert på den måte, selvfølgelig. Men hvorfor er han da så hypp på å treffe meg i det hele tatt??? Han sendte meg en melding og spurte om vi kunne møtes i helgen og da jeg takket ja skrev han tilbake og ba meg om å komme opp i leiligheten hans kl. 19:00. Ja, selvfølgelig kan to av motsatt kjønn være venner. Men vi har knapt nok møtt hverandre to ganger på ett år, så da skulle det vel være utelukket at vi er noe særlig gode venner(i så fall ikke mer enn det noe anonyme "bekjente")? Så hvorfor har han bedt meg med på kino og hvorfor ber han meg komme opp i leiligheten hans? Hvorfor vil han i det hele tatt treffe meg på tomannshånd dersom han ikke er interessert?? Og hvis han er interessert, hvorfor så lunken og lite frempå??

Ok, når sant skal sies så har vel ikke jeg de helt store følelsene for ham. Greit nok at jeg kanskje kunne sett på ham som et potensielt kjæresteemne en gang i tiden(rundt da vi først møttes), men med tanke på følgende faktorer er rett og slett ikke interessen min for ham den samme:

1) Hans egen lunkne respons/interesse

2) Det faktum at vi så og si aldri møtes, noe som jeg igjen ser på som et tegn på mangel på interesse fra hans side

3) Det faktum at vi to egentlig er ganske så forskjellige(som natt og dag faktisk) og:

4) Det at han for meg virker en smule.........vel, spesiell(ikke noe galt med det, men han har bare en måte å oppføre seg og være på som jeg til tider synes er litt merkelig)

Hvem vet, kanskje det bare er jeg som er litt merkelig skrudd sammen. Det jeg vet helt sikkert er at jeg ikke har de store følelsene for ham og etter så lang tid tror jeg neppe at det kommer til å forandre seg. Jeg har vært singel veldig lenge nå og det brennende ønsket om å snart finne seg en å dele livets gleder og sorger med begynner å melde sitt inntog med brask og bram....så og si daglig faktisk. Likevel ønsker jeg ikke å vurdere ham som et potensielt kjæresteemne bare for å ha en dersom mine følelser for ham ikke er tilstede. Og dessuten: hvorfor skal jeg gå ut i fra at det er det han ønsker når han ikke direkte gir uttrykk for det? Men til og med han har innrømmet at det var en gnist mellom oss der.....likevel har jeg en følelse av at hans følelser heller ikke er de helt store. Ergo kan det vel ikke kalles en date....men hva kaller man det da når man er invitert hjem til fyren og det alene på toppen av det hele?? Til en fyr man ikke har regelmessig kontakt med(slik man stort sett har med venner)??

What's a girl to do...........??

[Altena]

Definitely NOT a date...

Vel, sånn ble det og når jeg tenker meg om er det nok uansett det beste. Det er tydelig at hans følelser ikke strekker seg lenger enn det vennskapelige planet og etter dette møtet er jeg bombesikker på at det samme gjelder mine følelser. En venn er jo alltid greit å ha likevel, selv om dere ikke treffes mer enn toppen to-tre ganger i året.

Egentlig var det hele ganske tamt. Begynte nesten å angre på at jeg hadde sagt ja i det hele tatt, det er tross alt søndag og fotball på TV og vi ville nok ikke hatt så mye å snakke om heller. Men jeg gikk og selvfølgelig var jeg minst 20 minutter for tidlig ute(pokkers søndagsruter). I tillegg viste det seg at han var på trening til halv syv, så jeg fikk en lite deilig ventetid på rundt 45 minutter ute i regnet, akkompagnert av kalde vindgufs fra nord. Utrolig typisk for vestlandets navle.

Da han endelig kom ble vi sittende oppe hos ham og se på TV. Og drikke saft(noe annet hadde han ikke å by på). Jaja, jeg fikk i hvertfall med meg første omgang av Start-Brann + resultatet mellom Manchester United og Tottenham. 1-1 for Brann var riktignok ikke nok til å redde dagen, men det var tross alt ikke så ille som et tap ville vært(spesielt ikke med Lillestrøm pustende nedover nakken) og Manchester Utd's første seier for sesongen hjalp godt på.

Ellers en dag med svært få begivenheter. Og noe annet kan en vel kanskje ikke vente seg av en grå og tam søndag i august, i hvertfall ikke på disse kanter. Vil nå heller si det har vært en dag det hadde passet flott å tulle seg inn i et teppe med en varm kakao og litt TV-kos. Nå er det bare til å trekke dynen over hodet, i morgen venter en ny og "spennende" arbeidsdag...

[FrizzleSizzle]

Heisann! Legger igjen et lite spor her. Du skriver bra!

Nei, mannfolk, hva skal man si? (*leter etter rulle med øynene og riste på hodet-smiley*)

Ha en god uke!

[Altena]

Takk i like måte og tusen takk for svar Alltid like koselig med kommentarer, spesielt etter en markant mangel på slike ved tidligere bloggforsøk