Gå til innhold

Terapeuten


Alana

Anbefalte innlegg

Jeg vil lage en dagbok som kan hjelpe meg å få utløp for mine opp- og nedturer. Føler behov for å betro meg til en som lytter, uten å veilede (eller villede). Å skrive dagbok, blir nesten som å snakke til en psykolog, blir det ikke? Jeg tror det.

Opp- og nedturer er det nok av. Jeg er så abso-fucking-lutely et følelsesmenneske som sipper i alle situasjoner, såfremt jeg ikke ler eller kjefter og slår rundt meg. Av og til en kombinasjon av de nevnte. Av og til er det smartere å slippe følelsene løs i en dagbok enn i det virkelige liv.

Jeg er ferdig utstudert, har kapret en ledende stilling innen yrket mitt, og er i et forhold sammen med en mann jeg simpelthen forguder. Er ung både i sinn og alder og smetter lett inn i størrelse XS.

Kanskje tror du til og med at jeg er lykkelig?

I så tilfelle; tro om igjen.

Min debut som yrkesutøver har ikke vært annet enn mislykket. Har sklidd på et bananskall inn i arbeidslivet, tråkket i salaten, dritet på draget.

...Vil ikke på jobb igjen... Motivasjonen er på bunn og presset rundt meg tar et usynlig kvelertak på meg. Jeg er så nedfor...

I tillegg er det slett ikke ofte jeg treffer min kjære nære, han setter av tid til alt annet enn meg for tiden. Har grått puta våt nesten hver dag de siste ukene. Øynene mine er opphovnet og røde. Life is a bitch and then you die.

Jeg ønsker å føle meg lykkelig oftere. Det er ikke et mål å gå rundt å le heeele tiden, men de stundene når jeg ligger i kjæresten min sine armer og koser, eller slapper av sammen med gode venner, de stundene elsker jeg. Gi meg flere sånne øyeblikk, vær så snill. Ønsker å bli en selvsikker, glad person.

Jeg skal forresten ta opp igjen og tørke støvet av et nedlagt prosjekt - nemlig å ta førerkortet på bil. Gruer meg noe aldeles forferdelig da jeg innbiller meg at jeg kommer til å dø hver gang jeg sitter bak rattet, men sånn er det bare.

Endret av Alana
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg får stadig vekk nye ideer om hvilken type person jeg har lyst å være. Ofte treffer jeg mennesker som er som inn i hampen fascinerende, at jeg inspirert gjør det jeg likte ved dem til en del av meg selv. Ikke det at jeg vil være en person uten sin egen personlighet som etterligner alle andre, men det en opplever i livet, setter jo ofte preg på en. I miljøet på jobben treffer jeg en del velkledde kvinner (og en del som ikke er velkledd) og jeg vil selvfølgelig ikke være dårligere.

Gjennom de siste årene, har jeg blitt veldig opptatt av å velge klær som faktisk kler meg. Målet er å ha en garderobe som 80 % eller mer, består av klær jeg føler meg pen i. Jeg har langt fra nådd målet mitt enda. Har fremdeles mange klær som bare blir liggende å støve, år etter år, mens jeg går med det samme om og om igjen. Mine triks, som burde følges opp av meg selv heretter, er:

~ Å velge klær som gir meg timeglassfigur, altså klær som fremhever midjen og strammer den inn.

~ Topper med V-hals kler meg bedre enn topper med rund hals. V-en leder øynene ned mot brystene og fremhever disse.

~ Buksene mine bør være ettersittende i lår og rumpe, siden jeg er ganske slank. Men jeg kan gjerne velge bukser med litt sleng nede.

~ Jeg bør ikke gå for kortbukser. Bukser med hel lengde får meg til å se høyere ut, og det trenger jeg.

~ Sko med høye hæler gjør en rank og flott i holdninger. Liker joggesko til hverdags, men til fest må jeg ha sko med høy hæl.

~ Toppene mine bør nå nedenfor beltet på buksen. Tiden da jeg til alle anledninger ville vise navlepiercingen min er definitivt forbi.

~ Jakkene mine bør være innsvinget, igjen gjelder dette med timeglassfiguren.

~ Jeg er mørk i håret og lys i huden. Kler bedre dype, rene farger enn pastell. Har mye svart, hvitt og beige, men foretrekker å kombinere en av disse med en annen farge. Mørk lilla er favoritt, denne bruker jeg også en del som øyenskygge (har grønne øyne). Liker også gull, sølv og alt som glitrer.

~ Bruker smykker og øredobber hver dag. Dette gir et feminint uttrykk.

Vil påstå at stilen min er klassisk og en anelse rocka. Føler meg vel slik, det harmonerer godt sammen med musikksmaken min også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Damn, så lenge siden jeg har skrevet...

Er ikke nettilgjengelig til daglig, nemlig. (Bare på jobben, men der holder jeg meg unna dagbøker på kvinneguiden).

I dag skal jeg kle meg ut, skal på fest. Skal virkelig ha stilen, 80-tallsstilen. Må derfor på jakt etter et par pastellfargede leggvarmere og enorme øreringer. Buksen er trang og svart, toppen i glitrende pastell, stor i størrelsen. Jeg skal sminke meg med en rosa øyeskygge som skriker og strekker seg opp til øyenbrynene og ha på gloss. Er ikke flink med hår, vil ikke klare å få det fluffy nok til at det blir bra, derfor går jeg for den elegante strikken skjevt oppe på hodet. Det blir så jævlig bra, gleder meg!

Woho!

Jeg er fremdeles smådeppa da. Men det kommer seg sakte og gradvis. Ville hjulpet med noen forandringer i livet mitt, kunne tenkt meg en altoppslukende interesse å vie fritiden min til, trenger rett og slett en "dille". Barn har alltid "diller", i barndommen hadde jeg i perioder dilla på barbie, polly pocket, viskelær, pogs, diverse band/artister, ponnyhester, bokserier. Når jeg drev på var jeg så oppgiret at jeg glemte å spise, det var det første jeg tenkte på om morningen. Akkurat nå føler jeg at alt er kjedelig.

Kanskje jeg skal spare opp penger i kassa og reise til et eller annet land som jeg liker? Bestille konsertbilletter til et fett rockeband? Fullføre lappen og kjøpe bil? Er egentlig voldsomt fascinert av biler, særlig sportsbiler av litt eldre årgang. Fritidsinteresser. Det er noe, spesielt for de som vil ha et liv utenom jobben, sånne som meg.

Nå er det på tide å ta seg en oppfriskende dusj, hjelper alltid. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoi, her dumpa jeg innom ved et rent tilfelle, og så var det en bok som jeg kjenner meg veldig igjen i.

Vi er mange som er himla vellykka på utsida, men som har usikkerheter og problemer å få sortert så snart vi våger oss inn i vårt eget hode. Tenkte bare å legge igjen et lite ord om at du ikke er alene. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

Her var det liv!! Koslig at noen har vært innom og skrevet i dagboka mi, tusen takk :klemmer:

Jeg har herved begynt på et nytt kapittel i yrkeslivet. Leverte oppsigelse til jobben og ble sykemeldt ut den tiden jeg har igjen. Det er en risiko å ta, for jeg trenger da en jobb, betaler tross alt høy husleie for å bo for meg selv i byen. Det hele er fremdeles merkelig, siden avgjørelsen min ble tatt fort og gale. Enhver må ta ansvar for sin egen lykke. :) Føler meg til tider som en sommerfugl som flyver fra det ene til det andre, uten å finne seg helt til rette.

Planen er å finne seg en jobb som ikke nødvendigvis suger ut av meg all energien og livsgleden jeg har. Er da enda ung og sprek, liker en jobb med tempo, men ansvar er jeg ikke fullt så glad i. Føler meg barnsligere enn noen sinne, og elsker det! Ble faktisk tatt for å være barn på bussen i dag, da mamma skulle betale bussbilletten for meg – ikke verst når jeg i virkeligheten er 23. :jepp:

Er blitt enda mer opptatt av fritiden min, av å skape gode minner som kan løfte meg opp når jeg ligger nede. Dette innebærer for eksempel at jeg er mer sammen med kjæresten min (eller pusen min, som jeg velger å kalle han). I ni måneder har vi vært sammen, og fremdeles er jeg like betatt. Han er da så skjønn, og så reiser han så mye med jobben sin at jeg stadig vekk får en anledning til å savne han. Hva med å reise vekk med meg? Ser for meg kjæresten min og meg selv på hotell. I boblebad, dekket med roseblader, og med hver vårt champagneglass i hendene. Luksus. That’s the way, aha aha, I like it.

Nå er det Løvebakken på TV, jeg er blitt innkallt og lokket med sjokolade og pepsi max. Er ikke akkurat vond å by når jeg får et sånt tilbud, nei. God helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat reservert 4 kjøretimer til meg selv, fredag og mandag. *knis* :fnise:

Det er over 3 ÅR siden sist jeg kjørte, er spent på hvordan i huleste dette kommer til å gå.

Men noe fornuftig måå jeg utnytte sykemeldingen min til, selv om det koster mye penger, som jeg egentlig burde spart.

Gleder meg, jeg! Denne gangen skal jeg fullføre... ;)

Endret av Alana
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, tror deg så gjerne ;)

-

Var nettopp inne på matprat.no og skrev ut massevis av oppskrifter, flesteparten med lammekjøtt. Er det noe jeg er dårlig på som amatørkokk, så er det tradisjonell husmannskost. Men jeg vil jo gjerne skryte på meg at jeg kan lage mer enn bare spaghetti. Har lyst å lage flere sunne middager fremover, retter som tar lenger tid, men som igjen gir en bedre smaksopplevelse. Kan jo til og med invitere folk til middag. Hadde vært grådig artig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...