Oppussing - hvor tro mot det gamle?

[Gjest Elastica]

Jeg vet det er mange av dere som pusser opp husene sine. Hvor opptatt er dere av å bevare sjelen til huset ved å ta vare på materialer, løsninger, ta hensyn til tidsepoker osv?

Jeg kjenner mange som pusser opp, men som ikke er særlig opptatt av å finne tilbake til husets identitet gjennom å sette seg inn i materialbruk på den tiden huset ble bygget. Det er lett å hive seg på trend-bølgen og samtidig ødelegge husets "sjel". Samtidig er det nok også slik at man velger gammeldagse løsninger, fordi huset er gammelt - uten å ta hensyn til om det er riktig eller ikke. For eksempel innstallere vinduer med sprosser, når det egentlig ikke er det.

Selv har vi pusset opp et gammelt trehus som opp gjennom årene er bygget på og gjort om - så det var vanskelig å ta utgangspunkt i noen spesifikk tidsperiode. Løsningen ble noe midt i mellom - tro mot husets åpninger og materialbruk utvendig, litt mer moderne innvendig. I enkelte rom har vi spart på både gulv, vegg og tak.

Det hadde vært morsomt å høre hvordan andre tenker.

[Kosemose]

J

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Kosemose]

G

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Gjest Gjest]

Det blir feil å sette inn husmorvinduer i et sveitserhus og male det brunt og det blir feil å sette inn løse sprosser i et arkitekttegnet hus med store vindusflater og male det hvitt.

[Gjest Elastica]

Jeg skjønner godt hva du mener, Kosemose, og er helt enig. Det er en hårfin balanse mellom det å bevare og det å bryte fullstendig med stilen. Jeg synes absolutt det er å foretrekke å gjøre for eksempel et kjøkken moderne og funksjonelt, med rette og enkle linjer, fremfor å sette inn noe som later som det er gammelt. Samtidig synes jeg det er flott å på en måte kommunisere at det er et fullstendig brudd.

Dessuten synes jeg det er fint å bavare ting ved et hus som man ikke kan reversere. For eksempel ikke pusse inne murstein - det er absolutt irreversibelt. Heller bygge det inne, slik at det kan tas frem.

Vi hadde et problem i vårt hus fordi det var allerede så mange tidsmessige uttrykk - og vanskelig å bestemme seg for en spesifikk tidsperiode å være tro mot. Antikvaren i byen vår mente for eksempel at vi skulle ha synlig elektrisk opplegg fordi det var riktig ut fra tidsperioden til huset - det synes jeg ble i meste laget.

[onyx]

Vanskelig det der. For min del kommer det nok an på husets arkitektoniske kvaliteter og hvordan huset har "utviklet" seg etter at det har blitt bygget. Det er ikke alltid riktig å tilbakeføre til en stil som huset kunne ha vært bygget i hvis man ikke vet hvordan det opprinnelig var. Forsåvidt er ikke tilbakeføring alltid riktig uansett, men det er gjerne en helt annen diskusjon. Det viktigste er at man er tro mot husets forutsetninger og kvaliteter, ikke alle moderne løsninger og materialer vil fungere i gamle hus uansett så gjerne man vil. Jeg har ofte sett folk velge moderne stilbrudd på tross av at det ikke fungerer hverken funksjonelt eller estetisk. Å få stilbrudd til å fungere er ofte en hårfin balansegang, resultatet er ikke alltid bra.

[ToveM]

Med gamle hus i spesiell stil syntes jeg det er viktig å beholde stilen og "sjelen" til huset. Enkelte gamle hus har ganske enkelt en spesiell "sjel"

Vi har et typisk husbankhus fra midten av 60 tallet, ikke mye sjel der i gården nei..

[Gjest s.n]

Vi moderniserer et 100 år gammelt hus, og i vårt tilfelle var huset så herpet at tilbakeføring til det opprinnelige ikke engang var mulig (ombygging/omdefinering av rom, fresing av spor til elektrisitet i tømmerveggene - til og med dørene var 'modernisert' på 70 tallet).

Vi prøver å holder på noen av kvalitetene ved huset - bl.a har vi ribbet plater og tepper og fått frem det gamle tregulvet. I tillegg bevarer vi takhøyden. Ellers skal vi ta kledningen og vinduene etterhvert, og da tilbakeføres det til husets opprinnelige stil.

Noen av 50-talls løsningene er også ganske kule. Bl. a var det endel stilige lamper her fra 50 tallet som vi har fremhevet, og vi har fått tak i flere. Det stedbygde kjøkkenet måtte gå - ikke fordi det ikke var fint, men det var for lite.

Ellers bygger vi en bolig som er moderne og praktisk. Lys og møblert slik vi liker det.

[Gjest Elastica]

Vårt hus er også over hundre år gammelt. Men med utallige oppgraderinger og utbygninger underveis, var det umulig å fastslå nøyaktig hva som ble ansett for en autentisk stil. Antikvaren var til og med av den oppfatning at vi kunne spare på husmorvinduene og asbestplatene - med den begrunnelse at det også var uttrykk for en spesiell stilepoke. I grunn en morsom tanke som jeg har forståelse for - men det var ikke aktuelt for vårt vedkommende.

[Gjest Vampyra]

Familien pusser opp et hus fra 1920 og prøver å få det tilbake til den gamle stilen innvendig. Vi har tatt frem det originale gulv, vegger og tak der det er bevart, og pusser opp gamle møbler som er stuet vekk i låven. Det er dessverre ikke mulig å få det originale overalt da huset har vært skadet av vann for 10-20 år siden og en del ble byttet.

[Gjest Tabby]

Vi har hus som ble bygget på midten av 50 tallet. Som nevnt over, ikke mye sjel her, så vi pusser opp så det passer oss.

Synes ikke 50 tallsstilen er noe for oss heller, så det blir tatt litt nå og litt da etter som jeg finner ting vi trenger i den stilen som passer oss.

[Gjest Gjest]

Vi bor i et hus fra 1800-tallet, som hører til en veldig tradisjonelt bygget og godt bevart gård. Utvendig er huset tro mot det gamle, og jeg ser ingen grunn til å endre på dette, særlig fordi det jo hører til en helhet på gården. Jeg har en ide om at det kunne gått an å bygge på med en gammel glassveranda, men det hører ikke til byggeskikken i området. Innvendig er huset endret endel (ikke av oss), det meste er ganske nøkternt gjort, men det er også noen ugjennomtenkte og veldig utdaterte løsninger som koreapanel, stygg tapetsering, tregulv dekket av laminat osv.

Om vi sto fritt til å endre dette ville jeg prøvd å, om ikke tilbakeføre til det opprinnelige da huset ble bygd, så få fram sjelen i de rommene hvor oppussingen har gått litt av skaftet. Om å tilbakeføre til det opprinnelige kan jeg nevne at huset har delvis vært brukt som snekkerverksted, så den opprinnelige standarden var _enkel_.... Vi måtte også fjernet et fint, gammelt, profilert panel for å avdekke tømmerveggene utvendig, tatt av skifertaket og fått lagt bordtak osv...

Så endringer har jo blitt gjort underveis for å øke standarden, ikke bare for å ødelegge. De fleste bygningene på gården har blitt bygd over lange tidsrom og med skiftende teknikker. Derfor synes jeg også det er greit å endre litt etter egen smak - men kanskje helst med mer kunnskap og fornuft enn alle de som ødelegger gamle gårder med husmorvinduer, ferdig-tilbygg, enorme brannstasjondører i låven osv... Vi har også funnet ut at selv i et gammelt hus med malt panel og malt tregulv, kan det passe vel så bra med en minimalistisk lampe eller andre moderne, urbane møbler, som med gammeldagse møbler fra bestemor. En av naboene våre har et hus som er vernet innvendig så vegger ikke kan males, rominndeling kan ikke endres osv. Det er kanskje fint fra et historisk ståsted, og det er veldig spennende å se dette huset innvendig, men jeg må innrømme at jeg er glad jeg ikke bor i et museum selv...

[Gjest Elastica]

Jeg er veldig enig, gjest over, at det er ikke alltid det er en fordel å bo i et museum. Det jeg synes er så spennende med dette er at det ikke alltid er opplagt hvor det ender når man begynner et oppusningsprosjekt. Det tar tid å finne frem til identiteten til et hus. Hva skal man for eksempel velge hvis det viser seg at det gamle tømmeret man fant under gips og brystning, likevel ikke er fint? Hva hvis huset er for lite og man må bygge på? Mange ting å ta stilling til. Er takrenner viktig, forresten. I følge den antikvaren vi har hatt kontakt med er svaret ja.

En jeg kjenner har virkelig skapt en kontrast ved et påbygg som skjærer fullstendig med det øvrige huset - etter min smak er det både spennende og vellykket. Trehus og betong er imidlertid ennå nokså kontroversielt - så ikke alle deler min smak.

[Gjest Neria]

Løsningen ble noe midt i mellom - tro mot husets åpninger og materialbruk utvendig, litt mer moderne innvendig. I enkelte rom har vi spart på både gulv, vegg og tak.

Sånn ville nok jeg ha pusset opp et gammelt hus jeg også. Nokså tidsriktig fra utsiden og praktiske løsninger innvendig.

Jeg syns det er trist å se gamle flotte sveritservillaer hvor det er satt inn store panoramavinduer uten sprosser... Eller for den saks skyld - sprosser eller blyglassvinduer på en funkishus.

[Gjest bada]

Dette er et interessant tema som jeg er litt opptatt av. Vi driver og pusser opp en hundre år gammel leilighet. Akkurat nå har vi en liten pause - man må jo leve litt også - og det som gjenstår er arbeidsrom/gjesterom, stue og et bad (vi har fått bygd et bad til, så det opprinnelige badet vil vi ta helt til slutt hvis vi får råd). Vi har imidlertid planene klare også for disse rommene.

Jeg ville definitivt ikke ønsket å være helt tro mot det opprinnelige. Da måtte vi hatt gusjefarget og mønstret linoleum i alle rom, mørke tapeter, og bittelite kjøkken. Dessuten var planløsningen i leiligheten helt håpløs, så den måtte vi bare gjøre noe med. Det var nemlig sånn at det ikke fantes noen gang/korridor. Alle rommene var gjennomgangsrom. Veldig flott med rom på rom på rom, men fryktelig upraktisk, særlig når det gjaldt soverommene.

Taket var senket fra 2,95 til 2,70 i de fleste rom. Og selv om 2,70 er godt over gjennomsnittlig takhøyde føltes det litt lavt under taket - jeg tror det er fordi de opprinnelige proporsjonene i rommet hadde blitt endret og dermed forstyrret. Vi har derfor fått hevet takene opp til opprinnelig høyde (bortsett fra på soverommet vårt, da vi tenkte at det skulle få være litt moderne), og vi har også fått spesiallaget taklister i opprinnelig stil. Vi fant opprinnelige lister i noen rom som vi ga til en pensjonert snekker som laget kopier for oss. Dessuten har vi bare de opprinnelige dørene, og opprinnelige dørlister. Akkurat dét synes jeg gjør mye for uttrykket.

Når det gjelder materialvalg har vi vært opptatt av å bruke tidløse og varige materialer som "kler" huset. Det betyr ikke at vi har begrenset oss til å bruke materialer som også eksisterte da huset ble bygd, men derimot materialer som vi synes passer (noe som sikkert er høyst subjektivt ). På soverommene har vi bred hvitoljet askeparkett, da de (og da særlig vårt) er holdt i en litt moderne stil. På stue og kjøkken skal vi ha 20 cm bred oljet eikeparkett. Egentlig kunne jeg tenke meg å ikke ha parkett på kjøkkenet, men ettersom vi har flyttet kjøkkenet til det rommet som opprinnelig var spisestue og at vi dermed har en slags "halvåpen" kjøkkenløsning, synes jeg at vi må ha samme gulv i begge rommene. I gangen har vi lagt sjakkrutet linoleum, et valg som både kommer av at vi måtte ha et gulv som ikke bygger noe særlig i høyden, da inngangsdøren ikke har dørstokk, men også fordi jeg alltid har likt sjakkrutete gulv. Dessuten hadde denne leiligheten linoleumsgulv over det hele da huset ble bygd, så det føles veldig "riktig". Vi har dessuten benkeplate i marmor på kjøkkenet, og glassmosaikk på baderomsgulvet.

Vi har altså ikke vært opptatt av å føre leiligheten tilbake til det opprinnelige, men de fleste valgene vi har tatt har vært basert på at det skal passe i en gammel leilighet. Hvis vi hadde pusset opp et 60-tallshus ville vi ganske sikkert valgt annerledes.

For øvrig: Det å slipe ned det opprinnelige furugulvet, få frem mursteins- eller tømmervegger er ikke å føre hus tilbake til den opprinnelige stilen. For 100 år siden hadde man tapeserte (eventuelt panelte) vegger, og linoleum eller parkett (bare i veldig påkostede leiligheter) på gulvene. Jeg synes imidlertid det kan være veldig fint å slipe ned det opprinnelige gulvet. Det var ikke noe vi vurderte, da det antakelig ville blitt alt for kaldt i huset.

Endret 26. august 2007 av bada

[Gjest gjest oppi her]

For øvrig: Det å slipe ned det opprinnelige furugulvet, få frem mursteins- eller tømmervegger er ikke å føre hus tilbake til den opprinnelige stilen. For 100 år siden hadde man tapeserte (eventuelt panelte) vegger, og linoleum eller parkett (bare i veldig påkostede leiligheter) på gulvene. Jeg synes imidlertid det kan være veldig fint å slipe ned det opprinnelige gulvet. Det var ikke noe vi vurderte, da det antakelig ville blitt alt for kaldt i huset.

For vårt hus ville det vært å tilbakeføre til det opprinnelige å ta fram tømmerveggene; på bilder av huset fra rundt 1890 er det umalte tømmervegger innvendig og utvendig som gjelder. Dette er et hus som hadde ganske enkel standard og ikke var hovedbygning på gården. Forøvrig er det vel ingen som forventer at man tilbakefører til "start" når huset er såpass gammelt - om vi skulle vært helt purister måtte vi jo levd uten innlagt strøm og vann Fra riksantikvarens ståsted er det vel oftest snakk om å ta vare på tidstypiske, om enn upraktiske, endringer som er gjort tidligere, i stedet for å endre "en gang til". Jeg er imidlertid enig med Elastica i at nye og kontrastrike endringer som er gjort på en gjennomtenkt måte, kan være vel så fint som noe annet. Men er kanskje av den oppfatning at man noen steder kan bevare, andre steder endre...

[Gjest bada]

For vårt hus ville det vært å tilbakeføre til det opprinnelige å ta fram tømmerveggene; på bilder av huset fra rundt 1890 er det umalte tømmervegger innvendig og utvendig som gjelder.

Det er klart.

Da jeg skrev det med tregulv, tømmervegger og mursteinsvegger tenkte jeg på sveitservillaer og andre typiske "byhus", hvor dette opprinnelig ikke er ment å skulle være eksponert. Jeg har sett tilfeller hvor man har hatt f.eks. én tømmervegg i slike hus, og det synes jeg ofte blir ganske så tøft og effektfullt, så det var ikke for å rakke ned på de som graver fram slike ting, men bare å kverulere litt og si at det ikke kan karakteriseres som å gå tilbake til det opprinnelige.

Forøvrig er det vel ingen som forventer at man tilbakefører til "start" når huset er såpass gammelt - om vi skulle vært helt purister måtte vi jo levd uten innlagt strøm og vann Fra riksantikvarens ståsted er det vel oftest snakk om å ta vare på tidstypiske, om enn upraktiske, endringer som er gjort tidligere, i stedet for å endre "en gang til". Jeg er imidlertid enig med Elastica i at nye og kontrastrike endringer som er gjort på en gjennomtenkt måte, kan være vel så fint som noe annet. Men er kanskje av den oppfatning at man noen steder kan bevare, andre steder endre...

Helt enig med deg.

[Gjest Elastica]

For øvrig: Det å slipe ned det opprinnelige furugulvet, få frem mursteins- eller tømmervegger er ikke å føre hus tilbake til den opprinnelige stilen. For 100 år siden hadde man tapeserte (eventuelt panelte) vegger, og linoleum eller parkett (bare i veldig påkostede leiligheter) på gulvene. Jeg synes imidlertid det kan være veldig fint å slipe ned det opprinnelige gulvet. Det var ikke noe vi vurderte, da det antakelig ville blitt alt for kaldt i huset.

Hos oss hadde tømmerveggene vært fremme opprinnelig. Det så vi da vi skar ned den tykke papptapeten og brystningspanelet i stua. Tømmerveggen hadde vært malt i flere ulike farger, blant annet gul, grønn og grå. Vi valgte å være tro mot det som lå nærmest smaken vår (selvfølgelig) og har idag en fin, nøytral gråfarge på veggen. Det er etter anbefaling av antikvaren brukt linoljemaling. (For øvrig noe herk å arbeide med, men ser kjempefint ut.)

Gulvene hadde vært malt - noe vi beholdt da pusset opp.

Det hadde også vært flere lag med tapet på tømmerveggen, så her kunne vi virkelig boltre oss i ulike stilarter da vi tilbakeførte. Det vi syntes var mest riktig var imidlertid å velge et spesifikt tidspunkt og følge dette. Det vil si ikke husmorvinduer og tømmervegger i kombinasjon.

Selv er jeg vokst opp i mursteinshus fra slutten av sekstitallet. Der er det en innvendig vegg i murstein i stua. Da naboen (likt hus) pusset opp nylig, ble dette pusset inne. Veldig fint isolert sett, men jeg synes strengt tatt det var litt trist å foreta en så irreversibel ting som gjorde såpass mye for huset.

Endret 26. august 2007 av Elastica

[Tigerlily]

Jeg har pusset opp en 1890-talls leilighet i Oslo, og har valgt å gjøre det etter min smak.

Takene var senket på kjøkkenet og i stuen (men med maks 20cm), mens soverommet og gangen hadde den opprinnelige høyden. Ingen av rommene hadde den opprinnelige stukkaturen, kun dekorative stukkaturlister på soverommet. Vi har ikke tilføyd stukkatur, ei heller har vi orket å heve taket i stuen. Badet utvidet vi med 4+kvm, og kjøkkenet er nytt og moderne. Vi har beholdt det opprinnelige gulvet, altså furutreplank, men fått det lakket gråhvitt. Vi fant den opprinnelige linoleumen i gangen, faktisk, men den var ufyselig stygg. Alle veggene er malt i kjølige gråfarger, og vi har ikke endret på romløsningen, annet enn utvidelsen av badet.

Her er det blanding av nytt og gammelt, men å leve med grov lerretstapet på veggen, strukket oppå furuplanken, linoleum på gulvene og enkeltglass i vinduene hadde ikke vært aktuelt. Ei heller å tilbakeføre til 1950-tallet, 1970-tallet eller lignende. Synes at leiligheten skal få beholde den opprinnelige strukturen, men resten må avspeile oss, de nåværende beboerne.

Endret 26. august 2007 av Tigerlily

[Gjest *Mim*]

Vi bor i et hus fra 1800-tallet, og har prøvd å holde oss til den gamle stilen. Samtidig er vi jo en moderne familie og skal leve godt her.

Vi har valgt en nøktern stil med tømmervegger og lite fancy løsninger, mens badet er helt nytt - men også med naturmaterialer. Føler at det er riktig både for oss og huset vårt - som vi er veldig glae i.