Gift med mann som ikke vil ha barn...

[Gjest Frustrert...og lei meg...]

Situasjonen er denne:

Før vi giftet oss var vi enige om at barn engang skulle stå på tapeten. Jeg har vært babysyk siden vi møttes for fem år siden, men alltid vært klar på at jeg venter til han vil.

Nå har han kommet og sagt at han plutselig ikke vet om han noensinne vil ha barn!?!? Hvordan skal jeg klare å forholde meg til dette?? Han sier at han skulle veldig ønske at han hadde lyst på for min skyld, men han kan ikke love noe...

Jeg har helt vondt inni meg... Det skal sies at jeg har rundet 30 og føler tiden dra fra meg. Han på den annen side kan ikke se at det haster. Han mener statistikken ikke begynner å gå nedover før en dame nærmer seg 35...

Jeg ønsker meg jo å ha tid til å få mere enn ett barn!!

Jeg elsker mannen min noe helt sinnsykt, og kan ikke se for meg et liv uten han, men jeg vil jo heller ikke bli en bitter gammel dame uten familie! Også er jeg redd for at jeg kan komme til å klandre han hvis jeg aldri får barn (eller i alle fall aldri forsøker å få barn... naturen bestemmer jo hvordan det skal gå...).

Måtte bare blåse ut litt frustrasjon!

Er jeg egoistisk og teit??

[Gjest imli]

Jeg synes ikke du er egoistisk. Hvis han tidligere har sagt at han ønsker seg barn med deg, synes jeg det er dårlig gjort av ham å ombestemme seg nå.

Det er sant at fruktbarheten virkelig begynner å gå nedover etter 35, men den begynner jo sakte men sikkert å gå nedover fra 30 tror jeg. Hvis du har hatt lyst på barn i 5 år, må dette være ganske ille, selv om jeg personlig aldri ville ha venta så lenge...

[Gjest Gjest]

Men hva kan jeg gjøre?

Jeg får jo ikke han med, og lure han gjør jeg bare ikke.

Og vil jo ikke gå fra han!

Håpløs situasjon!!!

Vet jeg må ta det opp med han, men gruer meg sum en hund!

- Frustret... og lei meg... -

[Gjest imli]

Ja, ikke lett dette her. Du må nok snakke med ham om det, ja. Kan ikke tie om noe som er så viktig for deg.

Fortell ham hva du føler uten å anklage ham eller komme med for mange beskyldninger. Fortell ham hvor lyst du har på barn, at du føler tiden renner fra deg osv, og at du trodde han ønsket det samme som deg. Han burde jo ha en forklaring på hvorfor han ikke vil.

[Ghost]

Dette er en såpass stor sak at jeg synest dere burde diskutere dette.

Du må få vite av han hvorfor han ikke vil ha barn. Og det samme gjelder for han, at han bør få høre ifra deg hvorfor du vil ha barn.

Det er en veldig stor kamel for deg å svelge om dere velger å ikke få barn.

Jeg kunne ikke levd med en som valgte å være barnløs. Men jeg skjønner dette må være en vanskelig situasjon for deg.

Men menner er jo som regel litt treige på det å ville ha barn da...

Som regel endrer dette seg nå vi blir gravide og dem skjønner litt mer hva dette innebærer.

Du må nok bare kaste deg inn i diskusjonen, vet at det ikke frister noe særlig, men du vil nok føle deg litt bedre etterpå, når dere får lagt kortene på bordet!

[Nabodama]

Situasjonen er denne:

Før vi giftet oss var vi enige om at barn engang skulle stå på tapeten. Jeg har vært babysyk siden vi møttes for fem år siden, men alltid vært klar på at jeg venter til han vil.

Nå har han kommet og sagt at han plutselig ikke vet om han noensinne vil ha barn!?!? Hvordan skal jeg klare å forholde meg til dette?? Han sier at han skulle veldig ønske at han hadde lyst på for min skyld, men han kan ikke love noe...

Jeg har helt vondt inni meg... Det skal sies at jeg har rundet 30 og føler tiden dra fra meg. Han på den annen side kan ikke se at det haster. Han mener statistikken ikke begynner å gå nedover før en dame nærmer seg 35...

Jeg ønsker meg jo å ha tid til å få mere enn ett barn!!

Jeg elsker mannen min noe helt sinnsykt, og kan ikke se for meg et liv uten han, men jeg vil jo heller ikke bli en bitter gammel dame uten familie! Også er jeg redd for at jeg kan komme til å klandre han hvis jeg aldri får barn (eller i alle fall aldri forsøker å få barn... naturen bestemmer jo hvordan det skal gå...).

Måtte bare blåse ut litt frustrasjon!

Er jeg egoistisk og teit??

Ok, før dere giftet dere var dere enige om å få barn en gang i tiden. Du har vært grei, og ventet med dette, selv om du gjerne ville ha fra starten av.

Nå "trekker han seg fra avtalen", og det er fryktelig dårlig gjort overfor deg. Selv om han er i sin fulle rett til å endre mening om noe som også vil påvirke hans liv i stor grad.

Du er slett ikke egoistisk, men det er ikke han heller. Dere ønsker rett og slett forskjellige ting.

Han er vel heller ikke helt klar på at han IKKE vil ha barn?

Jeg vet ikke helt hvilket råd jeg skal gi deg....men jeg tror du både kommer til å angre og til å klandre ham senere for at du ikke fikk barn.

Jeg fikk barn tidlig, før jeg hadde tenkt, men jeg vet at mitt liv er mye rikere med barn enn det ville vært uten. Barna har gitt meg så mye glede opp gjennom årene (mange bekymringer og irritasjoner også). Men jeg ville ALDRI vært foruten dem.

Endret 24. august 2007 av Nabodama

[SunC@t]

Auda, den er lei.

Jeg skjønner at du er fortvilet, samtidig som du ikke kan klandre han for å ombestemme sef (muligens, han har vel ikke sagt bestemt at han ikke vil ha barn?)

Jeg tror du kommer til å klandre han om du aksepterer å ikke få barn og fortsetter med å være gift barnløst.

Og det blir jo også feil å få barn med han om han nå bestemmer seg for at han ikke ønsker det, alternativt må han føye seg etter ditt ønske og det blir jo også feil, for han.

Dere trenger en skikkelig, seriøs prat for dette er jo en svært viktig og avgjørende sak for mange menneskers forhold og fremtidig livskvalitet.

[Gjest =tentacle=]

Du er verken egoistisk eller teit. Å velge å få barn eller ikke, er kanskje livets valg, og det er forferdelig når to som elsker hverandre er på kollisjonskurs på det spørsmålet.

Dere må snakke sammen, kanskje også sammen med noen dere stoler på eller profesjonelle rådgivere. Forstår han hva det vil si for deg å gi avkall på barn? Forstår du hva han føler i forhold til en papparolle og full familiepakke?

For meg personlig er det å bli mor det jeg ønsker meg over alt annet. Kanskje kan ikke jeg eller min framtidige få barn (egne el adopterte), og kanskje jeg da ville forsone meg med sorgen og kanalisere savnet over i noe annet. Men jeg kunne nok ikke forsonet meg med at min partner ikke ville at jeg skulle bli mor, og ikke ville oppfostre barn sammen med meg. Det er den beste delen av meg som vil bli mamma. Den som elsker meg, knebler ikke den delen. Tenker jeg. I hvertfall vet jeg at jeg selv ikke er stor nok til å gi slipp uten å gi slipp på mye av følelsene for mannen med det samme.

[Gjest antigartner]

Dette er et veldig alvorlig og vanskelig spørsmål. Jeg tror dere må gjøre mer enn bare å snakke med hverandre. Med det mener jeg at dere bør få profesjonell hjelp (familierådgiver? psykolog? andre forslag...). Det handler tross alt om noe helt grunnleggende i forhold til hvordan dere ønsker å leve livet deres. Og slik du beskriver det har dere veldig forskjellige meninger om dette nå.

Det er ikke sikkert mannen din med vilje har "narret deg". Det kan være at han har trodd selv at ønsket om barn ville komme i fremtiden, men at han over tid har landet på et standpunkt om at han ikke ønsker seg barn. Han sier jo selv at han skulle ønske han ville ha barn for din skyld.

Saken handler også om gjensidig respekt. Ikke bare må mannen din respektere at du ønsker deg barn. Du må også respektere at han ikke ønsker seg det. Jeg tror du, trådstarter, har denne respekten for mannen din (jeg tolker det utfra det du sier om at du ikke vil lure ham). Og jeg tror også mannen din har respekt for deg. Det er i alle fall et godt utgangspunkt for videre bearbeidelse av saken.

Håper dere finner ut av hva som veier tyngst. Ditt ønske om barn eller hans ønske om ikke å få barn. Masse lykke til!

[Catgirl]

Syns det er utrolig dårlig gjort av han jeg!

Tror du bør snakke med han jeg og understreke hvor viktig det er for deg. Bør jo skjønne det da! huff. Hadde klikket om min mann sa det. Planlegger å få barn om et par 2-3 år vi, og det har han sagt seg enig med så nå er det ingen vei tilbake!

Ellers kan du true med å gå til spermbanken eller noe, lol

[Gjest Mysticgirl]

Herregud for en fyr! Her har du gått å ventet i flere år og så sier han plutselig at han ikke vil ha barn, når du er over 30???

Nei dette er jo å kaste bort år på han- Dette må du ta opp med han for om du vil ha barn og ikke han, så hadde jeg ikke kunnet vært videre sammen med han. Da får du jo ikke oppfylt ønske om et barn

[Gjest Eir]

Jeg synes ikke det er noen grunn til å bli sur fordi han har endret mening. Folk forandrer seg, og det må jo være lov. Å ha lyst på barn i fremtida er ikke akkurat en bindende avtale, og i ett parforhold hender det jo at man vokser fra hverandre.

Og det er jo bra han sier fra nå, så du kan ta stilling til det. Synes dere bør snakke sammen, så du får gjort det klart hvor viktig dette eventuelt er for deg. Men dersom han fortsatt ikke vil, så må jo du avgjøre hvorvidt du vil leve uten barn, eller finne deg en annen mann som vil.

[Gjest nilssa]

Jeg synes ikke det er noen grunn til å bli sur fordi han har endret mening. Folk forandrer seg, og det må jo være lov. Å ha lyst på barn i fremtida er ikke akkurat en bindende avtale, og i ett parforhold hender det jo at man vokser fra hverandre.

Og det er jo bra han sier fra nå, så du kan ta stilling til det. Synes dere bør snakke sammen, så du får gjort det klart hvor viktig dette eventuelt er for deg. Men dersom han fortsatt ikke vil, så må jo du avgjøre hvorvidt du vil leve uten barn, eller finne deg en annen mann som vil.

Det er lov å bli skuffet når man på forhånd har klarlagt at begge vil ha barn og så endrer den ene seg. Det er jo det som er sagt opp og opp igjen her inne om at hvis noen ikke vil ha barn så må de si fra før de gifter seg sånn at den de er glad i kan bestemme seg om de ønsker å leve i forholdet eller ikke.

Her har TS fått beskjed om at han kan tenke seg barn i fremtiden, og hun har et ønske om å få barn. Hadde han sagt ifra om at han ikke ønsket barn så kunne hun revurdert forholdet før ekteskapet.

På den annen side er det alltid lov å endre mening om ting, men dette er et veldig sårbart tema. Selvfølgelig skal man ikke få barn hvis man ikke vil, men her lå det i bildet og ble tatt opp før ekteskap at barn skulle bli en mulighet.

Og det er litt urettferdig også å nevne statistikken, for hans statistikk endrer seg ikke før han ligger i graven. Menn kan få barn livet ut og det kan ikke kvinner.

Noe må dere gjøre, som mange andre har foreslått. Samtale alene eller med ekteskapsrådgiver.

Lykke til!