Samvær

[Gjest Gjest]

Merker at jeg blir frustrert når faren stadig bryter samværsavtalen. Barna vil helst være her og jeg vil at barna skal ha det bra, men vi har et stramt budsjett og jeg pleier å spare på mat og andre utgifter hvis barna er hos faren. Vi har 30/70, altså samværsklasse 3. Får derfor bare halvt barnebidrag fra han.

Jeg synes at han burde si ifra til meg når han ikke kan ha barna hos seg, eller hvis han henter dem 5 timer senere enn avtalt. Synes også han burde hjelpe meg med utgiftene til mat når de er hos meg når de egentlig skal være hos han. Siden han betaler mindre bidrag fordi han har utgifter til mat når barna er der. Det høres sikkert smålig ut, men han høy inntekt og mye bedre råd enn meg. Jeg har forsøkt å ta det opp med han, men da kommer det bare ufine kommentarer tilbake. Eneste jeg kan gjøre for å forandre avtalen og få barnebidrag som stemmer med faktisk samvær er å få saken opp i retten, men det ønsker jeg ikke av hensyn til barna. Har ikke råd til det heller. Dessuten er det konfliktskapende.

Noen flere som har dårlige erfaringer med barnelovens kobling mellom samvær og barnebidrag?

[Gjest Meetoo]

Å gå til retten på økonomisk grunnlag er ikke noe smart. I en samværstvist, der foreldrene er uenige om samvær, er det veldig negativt for den som tar opp økonomi i saken.

Det du heller kan gjøre er å gå til familievernkontoret og kreve mekling. Der kan dere løse slike forhold som du beskriver.

Å bruke ungene som en unnskyldning for ikke å gå til retten synes jeg ikke er god nok. Det er jo til deres eget beste at de får en avtale som faren greier å holde, og en mor som ikke ser på faren med de øynene du nå ser på ham med.

For veldig mange fedre, som følger opp avtalene, har loven vært til stor hjelp. De som før ville ha ungene mye, men som ikke hadde råd til det pga store bidragsposter på budsjettet. Så loven er ikke bare negativ. Statistikker sier at det finnes flest fedre som følger opp barna sine.

Veldig leit for barna dine at de ikke har en slik far.

Lykke til.

[Far til 2]

Jeg sitter delvis med "samme problemstilling", men med motsatt kjønn.

Jeg har ikke annet forslag enn at du tar det opp med faren under mekling (gi faren beskjed om at du vil be om mekling hvis ikke ting bedrer seg).

Dessuten er det ikke nødvendig å gå rettens vei for å få dette avgjort. Du kan også be om såkalt "Rettsmekling" (som koster noen få tusenlapper).

Om du har lav inntekt kan du også be om fri rettshjelp. Om du får innvilget dette er det kun faren som får de store advokat utgiftene.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for svar. Han er ikke interessert i ny mekling på familievernkontoret eller å endre avtalen som innkrevingssentralen og NAV tar utgangspunkt i. Det var han som sa at jeg fikk gå til retten hvis avtalen skulle forandres. Han vet at jeg ikke ville gjort det. Da involveres barna også. De må møte opp og prate med dommeren og vil oppleve en lojalitetskonflikt. Jeg vil ikke påføre dem det. De synes ikke det er noe problem at han ikke holder avtaler, fordi de helst vil være her. De gangene de har blitt skuffet over han har de tilgitt han neste gang han har vært hyggelig mot dem. De er hos han gjennomsnittelig maks 3-4 dager i måneden. Nå er det fire uker siden sist de var der.

Det er vel ingen annen mulighet enn rettsak hvis han ikke vil forandre avtalen? Han trenger vel ikke å møte på familievernkontoret hvis han ikke vil? Siden vi allerede har en skriftlig avtale? Jeg kommer aldri til å kontakte advokat og kreve at han møter til "Rettsmekling" bare av økonomiske årsaker. Det er ikke så alvorlig. Det føles bare urettferdig og bidrar til at jeg må redusere utgifter til mat og fritid, noe som også går utover barna. Eneste barna får av han er mat når de er der. Hvis han hadde hatt dårlig råd så hadde jeg forstått det bedre, men han tjener fire ganger så mye som meg. Hvis han hadde vært litt takknemmelig for at jeg stiller opp, eller hvis han hadde stilt opp hvis jeg skulle noe, så hadde det sikkert vært lettere. Tror han prøver å straffe meg, men det går utover barna også.