Ja, kona var utro

[Gabriel777]

Jeg la inn et innlegg her tidligere fordi at jeg mistenkte min kone for å være utro. Fikk veldig mange nyttige tilbakemeldinger dengang. I sommer kom alt "endelig" frem i lyset; hun hadde hatt et forhold til en kollega og vært utro. Hun var på det tidspunktet egentlig villig til å bryte ut av familien for hans skyld men han ville ikke. Han ville bli hos sin kone. Eller mere korrekt; han ville gjerne ha min kone men klarte ikke å bryte med egen familie og alt dette ville føre med seg av økonomisk og praktisk karakter. Men utifra hva min kone har fortalt har han et ganske dødt forhold til sin kone men det fungerer ok på det praktiske plan. Ihvertfall; etter dette forandret min kone seg helt. Hun har skjønt hvordan han er og føler seg utnyttet og syns han har vært en feig dust. Etter dette har vi hatt det veldig fint sammen på alle plan. Snakket ut om alt. Hun har felt mange tårer og angrer på det hun har gjort. Vi har hatt masse nærhet og er bestemte på å legge dette bak oss. Kona søker nå på nye jobber. Det er en ting jeg likevel synes er vanskelig; at hun skal jobbe sammen med ham til ny jobb dukker opp. Egentlig vil jeg ikke at hun skal se han mer i det hele tatt. Kona sier at det ikke er problematisk for henne, at hun er ferdig med han. Men kan man bli ferdig med en slik sak så fort? En hun var villig til å ofre mann og familie for bare for fire uker tilbake? Hva hvis kona hans finner ut hva som er skjedd og kaster han på dør. Vil min kone da fortsatt holde på det valget hun har gjort. Jeg tror det, men dette plager meg selvsagt mye fordi det var han som trakk seg ut og ikke henne. Syns det er vanskelig og har sagt det til kona. Hun kan ikke si annet at for henne går det greit å forholde seg til på jobben. Hun er ferdig med han. Jeg er likevel redd for at hun gambler både med sine egne og mine følelser selv om jeg virkelig tror på den forandringen som har skjedd hos henne. Det skal sies at min kone er særdeles pliktoppfyllende og det vil bli svært problematisk på jobben hennes dersom hun slutter på dagen. Synes dette er vanskelig å forholde seg til. Hun prater jo med ham hver dag (han er sjefen hennes) og hun kommer hjem og prater om julebord, lønnsforhandlinger og andre ting de har snakket om. Jeg ønsker å bygge opp tilitt til henne igjen men det tar lengre tid i denne settingen, selv om jeg takler det ok. Tror likevel det vil være en faktor som gjør at prosessen med å legge ALT bak oss vil ta lengre tid enn det ellers ville gjort. Når alt kommer til alt må jeg jo bare stole på henne, men vi må jo finne de riktige løsningene sammen. Håper på kommentarer fra alle dere kloke der ute med livserfaring og visdom.

[Gjest Gjest]

..nesten som om du skrev om meg...eller at det var min mann som har skrevet dette...!! jeg har vært i nøyaktig samme situasjon som din kone...eller fortsatt er...mannen du beskriver er ganske lik han jeg var utro med...kollega ...forholdet til kona var dødt...osv...han ville at vi skulle være sammen og jeg ville det så gjerne også...så ombestemmer han seg...greier ikke å bryte med familien pga det er så vanskerlig og det er barn med i bildet...jeg er knust....og føler meg brukt...gråter mye og mannen min trøster meg og vi forsøker å gå videre....så kontakter han meg igjen og vil forklare seg litt og vi fortsetter der vi slapp...intenst som aldri før....så gjør han det slutt igjen ...og jeg er nok en gang knust og begynner å bli desperat....jeg trygler og til slutt er han med meg igjen...forferdelig vanskerlig ...føler ikke at jeg ville noensinne blitt ferdig med han hvis det hadde blitt slutt og vi hadde sett hverandre på jobben...da hadde jeg innerst inne gledet meg til å gå på jobb...for å se'n....det gikk greit i sommerferien da jeg ikke så han men det var bare helt over og ut da vi traff hverandre igjen etter det.....vet ikke om du ble noe klokere...det ble du sikkert ikke....

[Clara1]

Vi har ingen garanti for noen ting her i livet. Det er menneskelig å bli forelsket i en annen - at følelsene overstyrer fornuften. Det kan kona di, og det kan kanskje du også. Vi mennesker tyller oss inn i falsk trygghet, og glemmer å vise at vi setter pris på hverandre. Hverdagen tar oss, og forholdet dør sakte. Kos deg med din kone, fortsett å være "stor" som du nå har vært. Kommuniser med hverandre, oppdag hverandre på nytt, dra ut på reiser i nye erotiske, emosjonelle og tankeuniverser. Så får du se hvor skjebnen fører dere hen. Lykke til.

[Gjest Lille Lise]

Selvfølgelig har hun ikke klart å legge dette bak seg. Slike følelser blir ikke borte på en to tre. Et sted innerst inne er det nok en del i henne som fortsatt ønsker ar han skal forlate kona og velge henne. Kona di burde brutt med han mens hun syntes han var en feig dust som du sier. Nå som hun treffer ham dagelig på jobben er risikoen for at de positive følelsene dukker opp igjen ganske store. Får da håpe for din skyld at hun virkelig mener at hun har valgt deg og da tar de grepene som må til. Synes hun spiller et høyt spill her. Håper det ordner seg for dere videre.

[Jur72]

Selvfølgelig har hun lagt dette bak seg. Hun var forelsket og trodde dette var bedre enn det hun hadde. Nå har hun funnet ut at det hun har er bedre enn det som fristet.

Hun kan nok gjerne tilgis og hun har nok kommet over denne mannen(så jeg ser ingen problemer med at hun jobber sammen med ham), men jeg ville snakket ut med henne om hva det var som gjorde at hun ble forelsket i ham og ikke syntes du var interessant nok i det øyeblikket.

Alle kan bli forelsket i andre, men man bør ha en slik åpenhet at man sier fra om noe ikke stemmer eller om man vil at partneren skal endre seg, slik at man fortsatt kan være sammen uten slike avbrudd.

Dette er min mening, ikke det at alle har det slik, men mitt forhold føles slik.

[Gabriel777]

Hallo igjen

Til Jur72 vil jeg si at jeg har tilgitt henne. Vi må bare finne veien videre sammen. Få ting på plass igjen. Hun har jo gått noe lenger enn bare å være forelsket. Hun har jo vært utro og løyet for meg i flere måneder. Takk for ditt innspill uansett.

[Gjest Gjest]

Jeg tror løgnene skader tilliten mer enn det at hun var utro. Det tar lengre tid å stole på henne igjen. Vil du merke det hvis hun lyver eller er utro igjen?

Jeg har opplevd at min samboer har vært utro noen ganger. En gang traff han ei jente på en fest og ble med henne hjem. Han hadde drukket og angret etterpå. Dagen etter fortalte han det til meg. Jeg ble såret, men vi kom fort over det. Jeg satte pris på at han var ærlig, han angret og hadde aldri mer kontakt med henne. Siste gangen han var utro var det med en kvinne han hadde truffet på nettet som tydeligvis var veldig forelsket i han. Han holdt henne hemmelig i et halvt år. Jeg merket at han forandret seg, men han at han bare var sliten da jeg spurte. Til slutt fortalte han meg det, og bestemte seg for å kutte kontakten med hun andre. Han hadde hele tiden vært klar på at han ville være sammen med meg, men hun andre aksepterte det ikke og fortsatte å kontakte han. Denne gangen tok det lang tid å komme over det. Jeg kommer nok aldri helt over det. Mest fordi han holdt det hemmelig så lenge. Han klarte å ha to paralelle forhold uten at jeg forsto det. Vil jeg forstå det hvis det skjer igjen?

Jeg elsker samboeren min og han er den eneste jeg vil være sammen med. Men jeg merker at jeg har distansert meg følesesmessig etter dette. Jeg er redd for å tro på forholdet vårt, for da blir jeg så lei meg hvis det tar slutt. Hvis jeg er forberedt på at jeg kan miste han blir ikke fallhøyden så stor. Noen ganger tenker jeg til og med at det hadde vært godt å være sammen med en mann som jeg kan stole 100% på. Jeg vet ikke hva som skjer. Kanskje tiden leger sårene? Jeg håper det. Jeg vil så gjerne prøve å reparere dette forholdet. Jeg tror det var lettere for han å komme over henne enn det er for meg. Jeg begynner å føle meg sikker på at han ikke innleder et forhold til henne igjen. Men hva skjer hvis han treffer en annen kvinne? Har han lært noe eller vil det skje igjen?

Var godt å skrive ned noen tanker, men det er vel ikke til så mye hjelp for deg? Ønsker deg lykke til og håper dere finner tilbake til hverandre, at du klarer å stole på henne igjen og at hun er verdt din tillit.

[Gabriel777]

Takk for svar så langt

I VG i går hadde de en artikkel om hvordan man skulle forholde seg til kjærlighetssorg. Slik jeg ser det er det jo en form for kjærlighetssorg min kone opplever. Hun må kommer over denne forelskelsen og legge dette bak seg. Regel nummer en i denne artikkelen var å bryte kontakten helt og fullt med den man skulle komme over. Utifra dette må vel konklusjonen være at det beste for min kone må være å slutte i jobben sin så raskt det lar seg gjøre?

[miramarmora]

Jeg tror det beste for dere begge vil være at hun slutter i jobben sin fortest mulig. Da slipper du å føle deg utrygg hver gang hun er på jobb, og hun slipper å kjenne på følelsene hun garantert har for sjefen sin - jeg vil tro hun sliter veldig med akkurat det, uten at hun vil fortelle det til deg, og det kan kanskje være lett å "falle tilbake" når hun fremdeles jobber sammen med han.... Jeg sier ikke at hun kommer til å være utro igjen, for det valget er det kun hun selv som kan ta, men følelser går ikke an å bare skru av og på som man vil! Det vet du sikkert selv, du som har valgt å være sammen med henne, selv etter det hun har gjort mot deg. Jeg vet godt hvordan det føles!

Familie-rådgivning kan kanskje være til hjelp? Å snakke ut med en tredje-part som ikke "holder med" hverken den ene eller den andre, men som kan komme med idèer og innspill dere kanskje ikke har tenkt på før?

Les boka "Utro" av F.Thuen - begge to! Den kan hjelpe dere begge videre i samlivet, både med tanke på følelser dere begge har og har hatt, og på hva dere bør gjøre videre fremover!

Ønsker dere begge lykke til videre - dere har en kjempetøff jobb fremover - men det er SÅ verdt det dersom begge virkelig er innstilt på at "dette skal vi klare sammen"!

[Clara1]

Men det er alltid en grunn for at man åpner opp for forelskelse til et annet menneske. Hva er det hunn savner i deres forhold. Finner dere ikke ut av det så kommer dette til å skje igjen.

[Gabriel777]

Men det er alltid en grunn for at man åpner opp for forelskelse til et annet menneske. Hva er det hunn savner i deres forhold. Finner dere ikke ut av det så kommer dette til å skje igjen.

Kona forstår rett og slett ikke hvorfor dette har skjedd. Eneste hun kan tenke seg er at hun gjennom hele sitt arbeidsliv kun har arbeid på steder med kvinnelige kollegaer rundt seg. Plutselig var hun på en ny arbeidsplass hvor en mannlig kollega viste henne oppmerksomhet og en forelskelse blusset opp. Hun sier at hun ikke synes jeg har noen feil men at hun nå ser at den nye flammen hadde sider hun ikke liker. Hun skulle selvsagt stoppet dette på et tidligere tidspunkt. Vi har alltid hatt et flott forhold. Snakket mye, forsøkt å sette av tid til oss selv, og med egentlig minimale konflikter etter et forhold på 20 år.

[Clara1]

Kona forstår rett og slett ikke hvorfor dette har skjedd. Eneste hun kan tenke seg er at hun gjennom hele sitt arbeidsliv kun har arbeid på steder med kvinnelige kollegaer rundt seg. Plutselig var hun på en ny arbeidsplass hvor en mannlig kollega viste henne oppmerksomhet og en forelskelse blusset opp. Hun sier at hun ikke synes jeg har noen feil men at hun nå ser at den nye flammen hadde sider hun ikke liker. Hun skulle selvsagt stoppet dette på et tidligere tidspunkt. Vi har alltid hatt et flott forhold. Snakket mye, forsøkt å sette av tid til oss selv, og med egentlig minimale konflikter etter et forhold på 20 år.

Jeg forstår. Men uansett så er det viktig at dere greier å få flammen til å brenne mellom dere. Det er passionen man opplever med en ny person som er så farlig. Hvis man lever i et greit og godt forhold og plutselig opplever dette så mister man totalt hodet.

Lykke til!

[Gjest Blondie65]

Klart at en forelskelse kan gå over på 1-2-3 når de rosa brillene detter av og man ser vedkommende for den han er.

Jeg kunne holdt et lengre foredrag om hva jeg synes om en gift sjef som innleder et forhold til en gift kollega, men det vedkommer jo ikke tråden her, annet enn at jeg tror din kone ser det på samme måten.

Jeg tror at det vil være lurt av henne å finne seg en jobb. Men om hun skal slutte tvert er vel et spørsmål om økonomi hos dere?

Du har VALGT henne og du har dermed sagt deg villig til å STOLE på henne. Da må du gjøre det også. Jeg skjønner det er vanskelig, men samtidig så kan dere ikke fortsette sammen dersom dere ikke er villig til å stole på hverandre. Hun må forstå at det på sikt er uaktuelt å fortsette å jobbe der og du må nok være tålmodig når det gjelder hennes jobbsøking.

Det er flott at dere har funnet tilbake til hverandre. Ødelegg det nå ikke med utålmodighet!

[Gjest Elastica]

Det er flott at dere har funnet tilbake til hverandre. Ødelegg det nå ikke med utålmodighet!

Dette er jeg helt enig i.

Endret 4. september 2007 av Elastica

[Gjest Jack the ripper]

Men klarer du å leve med deg selv når kona har bedratt deg over tid ?

Det er et meget grovt tillitsbrudd du har vært utsatt for. Hun har vist at hun ikke har respekt for deg.

Bryt ut av dette forholdet, skill deg, finn på noe annet. Og du vil like deg selv bedre.

[Ce'Nedra]

Jeg ville ønsket at hun hadde sykemeldt seg fra den jobben til hun fant seg en ny jobb.

[Gjest =tentacle=]

Jeg ville ønsket at hun hadde sykemeldt seg fra den jobben til hun fant seg en ny jobb.

Da foreslår jeg at du legger ut for sykepengene, jeg vil i hvertfall ikke betale for at friske mennesker skal gå hjemme av slike grunner.

[Gjest Gjest_Max_*]

Jeg synes folk viser en utrolig selvbeherskelse og toleranse når de kan diskutere dette temaet på en slik måte som det her gjøres.

Jeg kan godt diskutere temaet, men jeg vet meget godt at om min kone hadde gjort noe sånt mot meg, hadde jeg blitt forferdelig sint, laget ville scener og krevet skilsmisse umiddelbart. Og jeg ville gjennomført skilsmissen.

Man skal ikke tolerere alt her i livet. Langvarig utroskap viser at din partner har 0 respekt for deg, og man kan selvsagt aldri stole på denne personen igjen. Det blir omtrent som en god kamerat som svikter deg i avgjørende øyeblikk i livet.

Misforstått eller overdreven toleranse er ikke av det gode. Alt er tillatt, alt kan prates over, glattes over. Hvorfor er så mange nordmenn så utrolig snusfornuftige og lidenskapsløse ?

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes folk viser en utrolig selvbeherskelse og toleranse når de kan diskutere dette temaet på en slik måte som det her gjøres.

Jeg kan godt diskutere temaet, men jeg vet meget godt at om min kone hadde gjort noe sånt mot meg, hadde jeg blitt forferdelig sint, laget ville scener og krevet skilsmisse umiddelbart. Og jeg ville gjennomført skilsmissen.

Man skal ikke tolerere alt her i livet. Langvarig utroskap viser at din partner har 0 respekt for deg, og man kan selvsagt aldri stole på denne personen igjen. Det blir omtrent som en god kamerat som svikter deg i avgjørende øyeblikk i livet.

Misforstått eller overdreven toleranse er ikke av det gode. Alt er tillatt, alt kan prates over, glattes over. Hvorfor er så mange nordmenn så utrolig snusfornuftige og lidenskapsløse ?

Kjærlighet er en rar ting. Og som oftest er den en god ting. Bedre enn mye annet.

[Gjest Gjest_Kvinne_*]

Man skal ikke tolerere alt her i livet. Langvarig utroskap viser at din partner har 0 respekt for deg, og man kan selvsagt aldri stole på denne personen igjen. Det blir omtrent som en god kamerat som svikter deg i avgjørende øyeblikk i livet.

Misforstått eller overdreven toleranse er ikke av det gode. Alt er tillatt, alt kan prates over, glattes over. Hvorfor er så mange nordmenn så utrolig snusfornuftige og lidenskapsløse ?

Det er jeg overhodet ikke enig i. Av og til er man tjent med å forsøke å komme videre. Dette er stort av den som klarer å tenke slik, men det krever også mye av den parten som har vært utro.

Ofte er det slik at om man ikke kan fordele skyld, så i hvertfall fastslå at det er flere som skal til for at et forhold ikke lenger er godt. Enkelte ganger ender dette dessverre i utroskap.

Jeg har full respekt for de som forsøker å se videre og prøver å jobbe seg gjennom en krise. Tilgivelse er en fin ting - men det er betinget av anger.

Dessuten viser forskning at den som er utro, som regel er det kun en gang i sitt liv.