Tror dere mange menn "blir med" på å gifte seg

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen

Som overskriften sier; Tror dere mange menn "blir med" på giftemål pga at kvinnen vil det? At det liksom ikke er så farlig med en selv?

Husker jeg leste en undersøkelse en gang som sa at grunn nr. 1 til at menn gifter seg er at kvinnen ønsker dette, mens å gifte seg av kjærlighet kom langt ned på lista

Hva tror dere? Er det mange menn som dilter etter kvinnen når det er snakk om giftemål?

[Nabodama]

Hmmm, jeg vet ikke hvordan det er med gifting.

Men når det gjelder det å få barn, så tror jeg det.

[Gjest Gjest]

Hmmm, jeg vet ikke hvordan det er med gifting.

Men når det gjelder det å få barn, så tror jeg det.

Enig! Både angående giftemål og barn.

[rangi]

Ja, jeg tror så absolutt at mange menn gifter seg fordi kjæresten "insisterer". Min kjæreste giftet seg med sin ekskone etter 5 år med mas, bare for å automatisk delt foreldreansvar ved samlivsbrudd... Det gifta seg hos sorenskriveren, og gjorde ingenting ut av det. Hun ville ha stort bryllup, men han nekta plent.

Jeg ville følt meg rimelig patetisk hvis min kjæreste giftet seg med meg for å få slutt på maset, for å si det sånn...

[Gjest Verdens verste husmor]

Jeg tror også at mange menn kunne tenkt seg å være bryllupet foruten, men jeg tror (og håper) de ønsker seg ekteskapet like mye som kvinnen de gifter seg med.

Det er ikke nødvendigvis giftemålet de må "tvinges" til, det er heller selve bryllupet og alt det fører med seg.

Kostnadene, styret i forkant av bryllupet, og at de ikke liker den typen oppmerksomhet som en nødvendigvis får i et bryllup mm. Jeg tror mange menn ønsker et enklere opplegg enn mange kvinner, og at mange hadde foretrukket å la være å gifte seg fremfor alt styret et stort bryllup fører med seg.

Det er ikke dermed sagt at de ikke ønsker å være gift, det er bare at de ikke ønsker alt styret. Tror jeg...

[Gjest Gjest_Kine_*]

Det tviler jeg igrunn på. Kan hende noen gjør det selvfølgelig. Min kjæreste fridde til meg, jeg hadde ikke spurt ham om det, eller hintet. Jeg forventet det ikke av ham heller. Han fridde, og hadde allerede satt bryllups dato. Nå står jeg for mye av planene, men han vil være med på å planlegge. Han ville ha stor fest, og han ville at vi skulle gifte oss i kirken. Jeg tror at menn kan ha like stort behov for å vise sin kjærlighet som kvinner. Hos oss er han den romantiske, skriver kjærlighets dikt og tenner stearinlys til jeg kommer hjem fra en tung kvelds vakt, da har han også laget i stand middag til meg. Jeg er så utrolig lykkelig med min kjæreste. Vi er forent, og lykkelige!

[caso]

Hei alle sammen

Som overskriften sier; Tror dere mange menn "blir med" på giftemål pga at kvinnen vil det? At det liksom ikke er så farlig med en selv?

Husker jeg leste en undersøkelse en gang som sa at grunn nr. 1 til at menn gifter seg er at kvinnen ønsker dette, mens å gifte seg av kjærlighet kom langt ned på lista

Hva tror dere? Er det mange menn som dilter etter kvinnen når det er snakk om giftemål?

Det stemmer nok ganske bra, dèt. Ut fra referanser i min egen omgangskrets, så er hovedgrunnen til å gifte seg at dama har lyst, samt at det er en koselig tradisjon.

Det er slik jeg ser på det også.

[Gjest Gjest]

Mannen visste jeg ville gifte meg en gang i tiden, men jeg hadde aldri mast, og forventet egentlg ikke det før vi var ferdige med å studere som da var ganske så mange år frem i tid. Likevel fridde han og jeg ble veldg overrasket. Jeg kan ikke se at han gjorde dette for å tilfredsstille meg der og da fordi jeg ikke hadde noen forhåpninger om det.

Mannen var også innstillt på at vi skulle gifte oss i kirka (noe vi ikke gjorde). Han ville ha stort bryllup, med stor tradisjonell fest. Dette ville ikke jeg men vi hadde det likevel og møttes da på midten siden han ikke fikk kirka. Det var altså han som insisterete på fest, besteforeldre, brudevals, tanter og taler ikke jeg. (men han angret når han oppdaget at han måtte være med på å arrangere og planlegge kalaset også )

Lurer på hvordan han fremstiller det for sine venner, og om det er jeg eller dem som får den sanne historien.

Jeg har vel kanskje mine tvil om at menn er helt ærlige om dette til sine kammerater som de ellers drikker øl og diskuterer damer sammen med. (ja jeg vet menn gjør mye mer enn dette, men å diskutere de mest intime følelsene for sin kjære med sine kammerater skjer nok ikke så alt for ofte TROR jeg)

[Gjest Gjest]

Forresten, da jeg sa at jeg ikke var sikker på om jeg klarte å se for meg barn, så sa han at han klart så dette for seg, om så langt fremme i livet for oss.

Barna så han klart for seg i livet vårt. Jeg er ikke like sikker, men om han virkelig har et ønske om dette kommer det til å være en stor del med i vurderingen når vi skal avgjøre om vi skal få barn. Jeg ser på ingen måte på dette som "å være med på det" bare fordi han vil. Jeg ser på dette som noe min man ønsker i livet sitt og sammen med meg, og noe jeg kan ende opp med å ønske meg akkurat av den grunn. Jeg øsnker å gi ham det livet han har sett for seg, og om jeg ikke var villig og ønskt dette hadde jeg heller ikke giftet meg med ham. Derfor tror jeg ikke at man bare "er med på" å få barn, men gjør dette fordi man ønsker å leve sammen med partneren og dette da er noe som medfølger akkurat det. Det er derfor et bevisst valg, og hadde man absoludt vært i mot dette hadde man nok heller ikke vært sammen med den personen.

Man tar derfor et bevisst valg for hvilken rettning man ønsker i livet, og om partneren og en familie og fremtid sammen med den er det man ønsker. Barn da er en del av partnerens fremtid så veler man det helt bevisst og er ikke bare passivt med på lasset.

[Gjest Gjest]

Ja, når det gjelder samliv, det som skjer i hjemmet, i forhold til barna og i forhold til giftemål, så tror jeg nok mannen bare dilter etter.

Han tror alt er bra så lenge han ikke sier så mye... :gråte:

Den aktive mannen som er oppriktig engasjert i sin familie frir til sin kjæreste fordi han vil gifte seg og vil være en familiemann - ikke fordi hun har sagt at hun vil...

[caso]

Ja, når det gjelder samliv, det som skjer i hjemmet, i forhold til barna og i forhold til giftemål, så tror jeg nok mannen bare dilter etter.

Han tror alt er bra så lenge han ikke sier så mye... :gråte:

Trist hvis du har det sånn, du får finne ut hvorfor det er blitt slik

Den aktive mannen som er oppriktig engasjert i sin familie frir til sin kjæreste fordi han vil gifte seg og vil være en familiemann - ikke fordi hun har sagt at hun vil...

Noen menn dilter nok etter ofte i det du nevner ja. Men det er ikke nødvendigvis mannen som tar det valget aktivt.

Jeg forstår dog mange som velger å bli passive i mye av det i visse forhold...

Hadde aldri falt meg inn å være passiv i ting som er viktige i livet, mtp på familie (samliv, barn + +).

Bryllup er ikke i nærheten av en viktig del av livet i den sammenhengen.

Må man være gift for å være en familiemann? Nope, det var på 60-tallet. Det kvalifiserer ikke som en grunn til å gifte seg engang.

[Kosemose]

J

Endret 2. april 2008 av Kosemose

[Gjest Chrizzy]

Det vet jeg ikke. Jeg vet bare at når min mann begynte å prate om det hadde ikke tanken slått meg engang. Vi hadde nok ikke vært gift om det ikke var for han. Enda i alle fall, kanskje jeg hadde kommet på det etterhvert.

[Ce'Nedra]

Her er det gubben som snakker om både bryllup og unger...

[Gjest Gjest]

Som mann blir jeg provosert av veldig mange "Kvinner" som tror de kjenner essensen av meg fordi jeg har en utvekst, for de uinnvidde kalt "penis", mellom beina! Nå skal jeg være veldig i tråd med de aller fleste Queenene på KG og generalisere i motsatt retning, eller som det heter blant de kloke kjæringene på "KG",( ikke glem at det dreier seg om en guide) synse!

Kvinner er kondisjonert i fra barndommen å leke med dukker. Som observatør har jeg lagt merke til at når små jenter leker med dukker projiserer de det de ser i hverdagen; (les mors prioriteringer) over til fantasi verdenen som selvfølgelig som følge av nevnte projisering er like amputert som Cato Zahl da han oppdager at smørefettet i krabbekloen hans er fullstendig stivfrosset i det han skal plante det noble Norske flagg!

Som menn er vi opptatt av det å være mannen i et forhold, mens kvinner når det kommer til bryllupet degraderer oss til en del av effektene i "The greatest show ever"!

Så synd at de ikke ser at showet for de aller fleste på utsiden fremstår som reprise nummer 10 av en serie kabeltv-selskaper får slengt etter seg!

[Gjest Peachbud]

Samboeren min fridde til meg for tre år siden, og venter fortsatt på at jeg skal bli klar til å gifte meg. Det er helt klart han som er mest ivrig på at vi skal gifte oss.

[SunC@t]

Det er jeg ganske så sikker på, ja.

[Ciara]

Det er ikke meningen å støte noen nå...

MEN: Er det ikke litt tragisk å gå med på å gifte seg om man ikke vil? Det er jo en temmelig seriøs ting å gjøre, så hvorfor gi etter hvis man virkelig ikke har lyst? Jeg hadde ikke giftet meg for å slippe mas, akkurat... Men det er kanskje enklere å si som kvinne

Men det er jo hvis mennene virkelig ikke vil. Hvis de stiller seg likegyldeig til det, og ikke har noen store ønsker noen veier, så kan jeg forstå at de gifter seg hvis det er fryktelig viktig for den andre parten. Samme som at jeg helst ikke vil døpe barna mine når jeg får dem, men hadde jeg hatt en mann som virkelig hadde ønsket dette dypt og inderlig, ja, da hadde jeg gått med på det. Fordi hans ønske om å døpe ville vært sterkere enn mitt ønske om å la være. Kanskje en lignende situasjon er aktuell hos mange?

I min omgangskrets har jeg inntrykk av at mennene også ønsket å gifte seg. De som ikke vil gifte seg, vel, de er ikke gift, men samboere i stedet.