Konflikter

[Karry]

Vi er åpenbart forskjellige. Og det er fint igrunn:-). Men når det kommer til konflikthåndtering begynner jeg å bli litt sliten av mannen min og hans måte å håndtere dem på.

Krangler oppstår i de fleste forhold, og det er greit nok. Men det er måten det skjer på her som irriterer meg. Han tar veldig lett på vei over ting, synes jeg. Og så lager han veldig drama og er sur hele dagen eller kvelden, og legger oss som uvenner osv. Dette er jeg blitt grundig lei av fordi jeg synes det er så bortkasta tid og energi. Hvorfor ikke forsøke å ta litt lett på ting, bli ferdig og gå videre sånn rimelig kjapt?

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil ha det sånn, så jeg lar det rett og slett ikke gå inn på meg lenger. Jeg mener det jeg mener, og kan gi meg raskt hvis jeg innser jeg hadde feil, men så er jeg ferdig på en måte. Så nå demonstrerer jeg litt ved å ta på et happy face og la han styre på.

Men det er jo ingen løsning. Er det litt lurt å få litt profesjonell hjelp kanskje? Vi har et bra forhold og er glad i hverandre, er trygge og har en familie sammen.

[Gjest Gjest]

Profesjonell hjelp er kanskje ikke dumt, nei? Jeg kjenner litt igjen situasjonen, samboern min og jeg har slitt med at vi har lagd store krangler ut av ingenting (omtrent) - mye av problemet skyldtes rett og slett måten vi hisset oss opp på, at det var "naturlig" å kjefte, være høylytt og legge skylde på den andre...

Vi har klart å endre dette i stor grad alene riktignok, da vi etter hvert ble mer bevisste på hva vi faktisk sa og gjorde. Jeg har også blitt mye mindre langsint fordi samboern min ikke klarer å være sur lenge av gangen. Men da må jo BEGGE være med på at det er rom for forbedring. Om dere ikke er enige om dette, eller han ikke skjønner hva han gjør som er uakseptabelt, er det sikkert lurt å få litt hjelp utenfra.

Det hender forresten at vi fortsatt krangler om bagateller eller er utålmodige med hverandre, men det blir ikke sånt drama ut av det - og det betyr mye Til og med ved større problemer merker jeg at vi klarer å SNAKKE til hverandre, så det er ikke engang avhengig av at forholdet må være 100% for at man skal kunne oppføre seg.

[Gjest Gjest_Karry_*]

Profesjonell hjelp er kanskje ikke dumt, nei? Jeg kjenner litt igjen situasjonen, samboern min og jeg har slitt med at vi har lagd store krangler ut av ingenting (omtrent) - mye av problemet skyldtes rett og slett måten vi hisset oss opp på, at det var "naturlig" å kjefte, være høylytt og legge skylde på den andre...

Vi har klart å endre dette i stor grad alene riktignok, da vi etter hvert ble mer bevisste på hva vi faktisk sa og gjorde. Jeg har også blitt mye mindre langsint fordi samboern min ikke klarer å være sur lenge av gangen. Men da må jo BEGGE være med på at det er rom for forbedring. Om dere ikke er enige om dette, eller han ikke skjønner hva han gjør som er uakseptabelt, er det sikkert lurt å få litt hjelp utenfra.

Det hender forresten at vi fortsatt krangler om bagateller eller er utålmodige med hverandre, men det blir ikke sånt drama ut av det - og det betyr mye Til og med ved større problemer merker jeg at vi klarer å SNAKKE til hverandre, så det er ikke engang avhengig av at forholdet må være 100% for at man skal kunne oppføre seg.

Ja, det var det jeg også hadde håpet vi skulle få til. Jeg synes det er så synd. Og det er ikke det at det ligger så store underliggende uhåndterlige konflikter heller. Vel, det er noen områder som vi kanskje aldri klarer å se helt likt på, men i det store og det hele er det virkelig tull. Vi behandler hverandre heldigvis respektfullt, men det er bare det at det tar av. Han klarer liksom ikke å "skru av". Vi må sikkert begge to lære litt hvordan vi ikke skal trykke på de "gale knappene", men jeg tror virkelig han må øve seg på å "kjøre ut av rundkjøringa"