Solskinnsbolla Skrevet 23. august 2007 #1 Skrevet 23. august 2007 Samboer jobber 8-11 timer daglig! På grunn av et prosjekt har det siden mai blitt jobbing også litt i helgene Det at han jobber så mange timer, betyr at han kommer tidligst hjem 18.30... han jobber mye? men hvorfor må han det? jeg sjkønner det ikke helt... det betyr at vi har mindre tid sammen, han gjør kanskje ikke så mye husarbeid... i våres holdt det på å bli slutt etter 1,5 år... blir det sånn resten av livet? hadde dere vært sammen med en mann som jobbet så mye og var så mye borte??
Gjest StockDama Skrevet 23. august 2007 #2 Skrevet 23. august 2007 er det et prosjekt så er det vel midlertidig? men hadde vel ikke klart det resten av livet, kunne jeg like godt bodd aleine.
SunC@t Skrevet 23. august 2007 #3 Skrevet 23. august 2007 Hvis han holder på med et prosjekt og har gjort det siden mai så har du vel svaret på hvorfor han jobber så mye som han gjør ? Du må nesten høre med han hvor lenge prosjektet varer og hvor lenge han må prioritere å jobbe så mye.
Gjest Gjest Skrevet 23. august 2007 #4 Skrevet 23. august 2007 Både mannen min og jeg jobber så mye. Slik har det alltid vært (i 15 år). Men vi har fleksible arbeidstider og hjemmekontor slik at vi får famililivet til å fungere. Siden vi jobber mye har vi også mulighet til å ta oss skikkelige ferier, da reiser vi bort enten hele familien eller bare oss. Vi trives med å leve slik, selv om det er veldig hektisk i de periodene når vi har topper på jobben begge to samtidig.
caso Skrevet 23. august 2007 #5 Skrevet 23. august 2007 (endret) Det tror jeg har mye med hva du er vant med fra før å gjøre.. Selv ser vi hverandre kanskje totalt 3 timer pr dag hvis ingen av oss er ute og reiser, og en halv helg fordi begge er karrierejegere. Det er ikke optimalt, men man får bruke den tiden som er når man har det. Har forøvrig skaffet oss hushjelp Endret 23. august 2007 av caso
Gjest Thelma :-) Skrevet 23. august 2007 #6 Skrevet 23. august 2007 Samboer jobber 8-11 timer daglig! På grunn av et prosjekt har det siden mai blitt jobbing også litt i helgene Det at han jobber så mange timer, betyr at han kommer tidligst hjem 18.30... han jobber mye? men hvorfor må han det? jeg sjkønner det ikke helt... det betyr at vi har mindre tid sammen, han gjør kanskje ikke så mye husarbeid... i våres holdt det på å bli slutt etter 1,5 år... blir det sånn resten av livet? hadde dere vært sammen med en mann som jobbet så mye og var så mye borte?? Min mann jobber minst 15 timer i døgnet ... men nå er ikke han lost for det. Han tar like stor del i arbeidet hjemme som jeg gjør. Men det er klart at jobbingen hans har ført til at vi har skaffet oss vaskehjelp .. og jeg klager ikke. For meg er det viktigere at mannen driver med noe han lever og ånder for - har en jobb som han gleder seg til å gå til hver dag .. men om han hadde vært trett og sliten av å jobbe mye, så hadde alt stilt seg annerledes.
Bobeline Skrevet 23. august 2007 #7 Skrevet 23. august 2007 (...) For meg er det viktigere at mannen driver med noe han lever og ånder for - har en jobb som han gleder seg til å gå til hver dag .. men om han hadde vært trett og sliten av å jobbe mye, så hadde alt stilt seg annerledes. Jeg er veldig enig i det siste. Det synes jeg er fin tankegang om den andres arbeid. Jeg vil ikke kalle meg selv karrierejeger, men jeg jobber mye, fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Og jeg jobber med noe som jeg liker og som gir meg mye tilbake. Så for meg er regelen slik at den som tilbringer mest tid hjemme er den som tar seg av mest husarbeid. Er det meg så gjør jeg mesteparten, og når det ikke er jeg som er mest hjemme får den andre gjøre mest. Jeg mener det er viktig å ta hensyn til den som jobber mest, så jeg pålegger ikke h*n hjemmeoppgaver etter en lang og slitsom arbeidsdag, og jeg setter pris på at de gjør det samme mot meg. Jeg hadde fint klart å leve med de få timene jeg hadde fått, om det er midlertidig eller varig, så lenge den andre er fornøyd og glad i både arbeids- og hjemmelivet. Og jeg ønsker at det er gjensidig. Jeg tror kvalitet er mer viktig enn kvantitet.
Gjest Gjest Skrevet 23. august 2007 #8 Skrevet 23. august 2007 8-12 timer, hva er det? minst til 18.30? "Alle" jobber vel 8 timer? Jobber han 8 timer fra kl 8 skal han være ferdig kl 16. Jobber han 9-10 timer pluss helgen er han ant ferdig senest kl 17-18. Selv hadde jeg en krevende jobb i ca 5 år. Jeg reiste mye og jobbet 500 overtidstimer i året. Slik er det i en del jobber. De fleste vil skjønne at det er slik en del jobber er. Spørsmålet som TS stiller er om dette går an å leve med? Syns det virker HELT normalt hvis man ønsker å stå på litt.
Gjest Gjest_grønn_* Skrevet 24. august 2007 #9 Skrevet 24. august 2007 Hæ! 8-11 timer er vel ingenting. Min samboer har i viktige perioder jobbet konstat uten pause og noen netter i samme slengen. Da ser vi ikke mye til han. Noen jobber krever mer av arbeidstakeren enn andre! Hvis mannen din jobber i en vanlig butikk, skole, etc... så kan han sikkert komme hjem til faste tider og glemme alt om jobben. Men noen jobber er mer krevende enn det (og skal kanskje derfor også lønnes bedre!)
Gjest Gjest_grønn_* Skrevet 24. august 2007 #10 Skrevet 24. august 2007 .... og han jobber nettene hjemme, så jeg vet han jobber våkner kanskje kl 4.00 og ser han klø seg i hodet og taste på pcn....
Gjest Gjest Skrevet 24. august 2007 #11 Skrevet 24. august 2007 Mannen min har alltid jobbet mye. Det er en del av potten jeg fikk da jeg valgte å leve med han. Hadde jeg visst at jeg ikke kunne leve med det resten av livet kunne jeg ikke valgt han. Jobben er en stor del av han da han har et veldig kreativt yrke. Da vi ble sammen begynnte han ni på jobb, også på lørdag, og var sjelden hjemme før åtte på kvelden, og også ofte jobbet han til over midnatt. Når han jobbet så sent begynnte han litt senere på jobb. Vi hadde søndagene sammen. Han jobber fortsatt seks dager i uka, men nå er han sjelden hjemme senere enn åtte. Men jeg klager ikke. Han er lykkelig med det han gjør og det er det viktigste for meg... Jeg har funnet meg min egen måte å bruke tiden på. Mange av vennene mine syns synd på meg og skjønner ikke hvordan jeg holder ut, men jeg visste det fra første stund hva jeg hadde å forholde meg til. Du må huske at du lever ikke bare for han, men for deg selv. Finn det en hobby, eller en kveldsjobb så har du noe å sysle med...
Wildy Skrevet 24. august 2007 #12 Skrevet 24. august 2007 Min kjære jobber mye. Med eget firma er det en del av pakken. Og det er noe han brenner og ånder for, det er "babyen" og hjertebarnet. Og så lenge han trives med det er det greit for meg. Jeg har min jobb, mine barn, mine hobbyer og mine venner, så jeg har ingen problemer med å fylle tiden. Også har vi det så hyggelig når han endelig har litt fri! At han jobber mye var jeg fullstendig klar over når vi ble sammen. Og det er en del av det som gjør ham til den han er. Jeg ønsker ikke en mann som skal holde meg i lanken på kveldene. Jeg vil ha en aktiv og oppegående mann som trives med det han gjør, møter utfordringer og stadig utvikler seg. Det har jeg fått.
Solskinnsbolla Skrevet 24. august 2007 Forfatter #13 Skrevet 24. august 2007 Hvis han holder på med et prosjekt og har gjort det siden mai så har du vel svaret på hvorfor han jobber så mye som han gjør ? Du må nesten høre med han hvor lenge prosjektet varer og hvor lenge han må prioritere å jobbe så mye. OJ! jeg formulerte meg uklart. han jobber ALLTID lenge- og er hjemme tidligst 18.30. Men på grunn av prosjektet som må være ferdig straks- skal han I TILLEGG jobbe litt i helgene fram til september oktober.
Nabodama Skrevet 24. august 2007 #14 Skrevet 24. august 2007 Min kjære jobber mye. Med eget firma er det en del av pakken. Og det er noe han brenner og ånder for, det er "babyen" og hjertebarnet. Og så lenge han trives med det er det greit for meg. Jeg har min jobb, mine barn, mine hobbyer og mine venner, så jeg har ingen problemer med å fylle tiden. Også har vi det så hyggelig når han endelig har litt fri! At han jobber mye var jeg fullstendig klar over når vi ble sammen. Og det er en del av det som gjør ham til den han er. Jeg ønsker ikke en mann som skal holde meg i lanken på kveldene. Jeg vil ha en aktiv og oppegående mann som trives med det han gjør, møter utfordringer og stadig utvikler seg. Det har jeg fått. Det har jeg også fått, selv om min for det meste kommer hjem til normal tid.
Solskinnsbolla Skrevet 24. august 2007 Forfatter #15 Skrevet 24. august 2007 Mannen min har alltid jobbet mye. Det er en del av potten jeg fikk da jeg valgte å leve med han. Hadde jeg visst at jeg ikke kunne leve med det resten av livet kunne jeg ikke valgt han. Jobben er en stor del av han da han har et veldig kreativt yrke. Da vi ble sammen begynnte han ni på jobb, også på lørdag, og var sjelden hjemme før åtte på kvelden, og også ofte jobbet han til over midnatt. Når han jobbet så sent begynnte han litt senere på jobb. Vi hadde søndagene sammen. Han jobber fortsatt seks dager i uka, men nå er han sjelden hjemme senere enn åtte. Men jeg klager ikke. Han er lykkelig med det han gjør og det er det viktigste for meg... Jeg har funnet meg min egen måte å bruke tiden på. Mange av vennene mine syns synd på meg og skjønner ikke hvordan jeg holder ut, men jeg visste det fra første stund hva jeg hadde å forholde meg til. Du må huske at du lever ikke bare for han, men for deg selv. Finn det en hobby, eller en kveldsjobb så har du noe å sysle med... jeg har full jobb selv og har jobbet mye denne uken, siden det er ny jobb-men feks idag dro jeg fra jobb klokka 2. litt jobbing er greit, men når man ikke har tid sammen- han ikke har energi, mye av initiativ kommer fra meg, og selv om han endelig var/er hjemme tenker han på jobb- det har tatt alt siden vi ble sammen, og det var derfor jeg "truet" med å gjøre det slutt. men nå er det jammen ingen forbedring- er det naivt å håpe på forbedring?? vi mangler tid sammen- jeg kvier meg til å feks få barn med han- blir jeg dobbeltarbeidende??- dette er en viktig årsak til at jeg ikke har villet gifte meg ENDA...
Nabodama Skrevet 24. august 2007 #16 Skrevet 24. august 2007 jeg har full jobb selv og har jobbet mye denne uken, siden det er ny jobb-men feks idag dro jeg fra jobb klokka 2. litt jobbing er greit, men når man ikke har tid sammen- han ikke har energi, mye av initiativ kommer fra meg, og selv om han endelig var/er hjemme tenker han på jobb- det har tatt alt siden vi ble sammen, og det var derfor jeg "truet" med å gjøre det slutt. men nå er det jammen ingen forbedring- er det naivt å håpe på forbedring?? vi mangler tid sammen- jeg kvier meg til å feks få barn med han- blir jeg dobbeltarbeidende??- dette er en viktig årsak til at jeg ikke har villet gifte meg ENDA... Jeg skjønner deg godt jeg. Fritid og tid sammen er viktig for både mannen og meg, og generelt viktig for å ta vare på et godt forhold. Vi jobber også full tid, begge har jobber med mye ansvar, men det er sjelden vi jobber mer enn normal dag. Jobben er ikke viktigst av alt, selv om den gir meg mye. Det kan vel være ok at den ene eller begge jobber mye når en ikke har barn. Når barna kommer, kan konfliktene i forhold til så mye jobbing komme på banen. Synes man da at det er så greit at den ene er på jobb til etter at barna har lagt seg for kvelden? Er det greit at man er alene om oppgavene i hjemmet hele tiden?
Gjest ¤bella¤ Skrevet 24. august 2007 #17 Skrevet 24. august 2007 Min mann jobber også sent og mye i perioder. Men det viste jeg da han begynte i den jobben.
Gjest Gjest Skrevet 24. august 2007 #18 Skrevet 24. august 2007 OJ! jeg formulerte meg uklart. han jobber ALLTID lenge- og er hjemme tidligst 18.30. Men på grunn av prosjektet som må være ferdig straks- skal han I TILLEGG jobbe litt i helgene fram til september oktober. Men hvis han jobber minimum 8 timer pr dag, som jo er normal arbeidsdag, og ikke er hjemme før 18.30, da har kan kanskje lang reisevei? Hvis du jobber fullt og kan gå hjem klokka 2 av og til, er det din arbeidssituasjon som er spesiell, vil jeg si Min samboer jobber fullt, men i en jobb hvor de så godt som aldri forventer overtidsjobbing, og han slutter rundt kl 16 hver dag. Selv jobber jeg selvstendig og hjemmefra - avogtil mye, andre ganger mindre. Dere bør uansett ta en diskusjon rundt dette. Jeg skjønner at det kan være slitsomt å ha en samboer som nesten ikke har overskudd til annet enn jobb, og det er helt klart noe man må være enige om før man får barn. Kan han avspasere overtiden? Det vil faktisk ikke lønne seg så veldig mye å jobbe masse overtid heller, da man skatter MYE av overtidslønn.
Wildy Skrevet 25. august 2007 #19 Skrevet 25. august 2007 Det har jeg også fått, selv om min for det meste kommer hjem til normal tid. Men det som gir din mann utfordringer er ikke det samme som hva gir min mann noe å bryne seg på........ Jeg har tatt en pakke som innebærer en mann som jobber mye.Han har tatt en pakkke med to barn og en kvinne som jobber mye og brenner for mye..... tror det går ganske så opp i opp........
caso Skrevet 25. august 2007 #20 Skrevet 25. august 2007 Det vil faktisk ikke lønne seg så veldig mye å jobbe masse overtid heller, da man skatter MYE av overtidslønn. Den stemmer ikke da Du får det igjen på årsbasis, selv om det skattes 50% ved utbetaling hver mnd.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå