Gjest Draglino Skrevet 23. august 2007 #1 Skrevet 23. august 2007 Saken er... Jeg og kjæresten er ikke samboeren (jeg holder litt igjen nettopp pga denne situasjonen, MÅ ha ett fristed) men han vil veldig veldig gjerne at vi blir det, og vi er alltid hos han. Sover stortsett der hver natt, selv om jeg i det siste sover mer hjemme. i januar ble det slutt med kompisen hans og dama, han tok det meget tungt. Og flyttet for en periode inn til "oss" helt greit. Så valgta han å si opp jobben og flyttet ca 1 time unna, til moren sin. Han kom stadig på besøk, og det var hyggelig. De siste mnd har han så og si flyttet helt inn, har egen nøkkel og kommer og går som han vil. Og han begynner å gå meg mer og mer på nervene. Det er ikke noe galt med han, men han er konstant blakk, så all mat kjøpes av meg og min kjære, han henger seg på alt vi gjør, kino, spise ute m.m. Bruker bilen. Og han er alltid der. Må alltid tenke på hva jeg har på meg, kan ikke fly rundt i trusa om morningen, kan ikke ha kosekvelder med kjæresten osv. Kjenner at det går meg mer og mer på nervene, har sovet hjemme de 3 siste nettene og møter konsekvent kjæresten andre steder, selv om han ikke helt ser problemet. Kanskje jeg bare er vrang, vet ikke. Sukk
Rosalie Skrevet 23. august 2007 #2 Skrevet 23. august 2007 Si til kjæresten din at det er uaktuelt å treffes/sove hos han før kompisen har "flyttet ut" og ikke minst levert tilbake nøkkelen han har lånt. Og hold det! Sov alene hjemme, så får du se hvor lang tid det tar.
caso Skrevet 23. august 2007 #3 Skrevet 23. august 2007 Si til kjæresten din at det er uaktuelt å treffes/sove hos han før kompisen har "flyttet ut" og ikke minst levert tilbake nøkkelen han har lånt. Og hold det! Sov alene hjemme, så får du se hvor lang tid det tar. .. eller ikke.. hvis kompisen som bor der er en _meget_ god kompis, og de har kjent hverandre lenge, - så må du ikke banne på at han ikke setter kompisen høyere enn deg i slike dilemma. Jeg hadde gjort det i dette tilfellet, fordi jeg opplever at du blir snurt'n i "min" leilighet. Og når du i tillegg holder tilbake å flytte sammen, ja.... hmm... waatch it
Gjest Gjest Skrevet 23. august 2007 #4 Skrevet 23. august 2007 Skjønner godt din frustrasjon. Hvorfor kan dere ikke være litt hjemme hos deg....??? Kan du ikke forsøke å be han bort på god mat, lit vin og kos... Si at det er helt uaktuelt at kompisen er med.
royaltrux Skrevet 23. august 2007 #5 Skrevet 23. august 2007 Nei det er ikke noe galt med deg. Synes du virker veldig moden og tålmodig faktisk. Men høres ut som han trenger noen grense-setning fra dere...
Gjest StockDama Skrevet 23. august 2007 #6 Skrevet 23. august 2007 Du kan ikke akkurat kreve at han skal slutte å omgås kompisen så mye når du ikke bor der selv, men du kan fortelle at så lenge kompisen henger ved hans bryst konstant så er det uaktuelt for deg å flytte inn. Intill da bor du der du bor nå.
Gjest Pax Skrevet 23. august 2007 #7 Skrevet 23. august 2007 Tror jeg hadde sagt: Det ser ut som jeg har fått en kjæreste til, så ofte som du er sammen med oss. Skal vi ikke bare gifte oss alle tre? Det er jo et begynnende hint, i alle fall.
SunC@t Skrevet 23. august 2007 #8 Skrevet 23. august 2007 Ja, du bor jo ikke der, så du kan ikke kreve at han hiver ut kompisen, akkurat. Det du kan kreve, er at dere treffes hjemme hos deg eller andre steder og at dere også finner på ting uten kompisen.
Gjest TS Skrevet 24. august 2007 #9 Skrevet 24. august 2007 Klart vi kan være hos meg, men han bor mye nærmere begges jobb, har større leilighet, større seng, større kjøkken alt i alt en mye bedre leilghet en det lille kottet mitt:-) Det begynner bare å gå meg sånn på nervene, blir liksom irritert med en gang jeg ser han (og han er jo en flott gutt, så han fortjener egentlig ikke det, det blir bare så alt for mye). Har knapt vært der de siste ukene, og kjæresten klager jo på det til meg... Han er sånn som vil vi skal være mye sammen og sove sammen og skjønner ikke hvorfor det plager med at han sitter i sofan når vi ser på film. Og det gjør jo egentlig ikke det, men det gjør det nå etter ett halvt år og han tar det som en selfølge å henge med oss uansett hva vi skla gjøre. Ja, i begynnelsen tok jo jeg intiativ til det og, vet hvor vondt kjærlighetssorg er, men nå må han da snart stå på egene bein igjen. Har sagt i fra til min kjære og han sier han skal hinte/si i fra, men jeg tror han er for feig og håper at det løser seg av seg selv...
AlmaCity Skrevet 24. august 2007 #10 Skrevet 24. august 2007 Usj, det det var en litt lei situasjon! Skjønner deg veldig godt jeg! Jeg synes at du rett og slett skal ta det opp til seriøs diskusjon med kjæresten, og finne ut hva dere skal gjøre. Det er ikke sikkert at dere er nødt til å si ting rett ut, men justere litt på vanene deres en periode, slik at kompisen rett og slett er nødt til å finne på noe annet å gjøre. Det høres ut som han har blitt avhengig av å være hos dere. Og hvis noen ikke sier noe så fortsetter det bare. Men vær forsiktig så han ikke blir altfor såret da, han må få vite at dere fremdeles ønsker han der, bare ikke hele tiden. Det er viktig for et par å få tid for seg selv i hverdagene også!
Gjest Pax Skrevet 24. august 2007 #11 Skrevet 24. august 2007 Jeg tror du lager problemet større enn det er. Du får si at han gjør som han vil i sin leilighet, men du ønsker kjærestetid med bare dere to, i alle fall deler av tiden. Så om han ønsker å treffe deg ofte, får dere møtes oftere i din leilighet og sjeldnere hos han.
aline Skrevet 24. august 2007 #12 Skrevet 24. august 2007 selv om jeg skjønner irritasjonen, så er den vel egentlig ikke helt "stueren" likevel, om jeg kan si det sånn. Du vil ikke bo hos kjærsten din enda, du vil ha din egen leilighet, ergo er hans leilighet også hans, ikke deres. Så hans kamerat, bor ikke hos dere, ikke hos "dere" engang, han bor hos kjærsten din. ;-) At din leilighet er mindre og lenger fra, gjør det mer upraktisk å være hos deg ja, det vil da bli ett valg, for din del som altså ikke kan kaste ut kompissen fra kjærsten din sin leilighet hvor han bor alene, og det er enten å være hos kjærsten din sammen med kompissen som altså bor der midlertidig, eller du kan invitere kjærste uten kompis til din mindre og mindre praktiske leilighet. Og selvsagt si ifra til kjærsten at du synes det blir litt i overkant at han alltid er der. Hadde han bodd der, men hatt egne ting å gjøre, slik at han ikke alltid hang med dere, så hadde kanskje situasjonen vært litt lettere, det er kjærsten din sin kamerat, ikke din, selv om han sikkert er kjempekoselig. og om kjærsten din er feig, vel, da er det ett valg han tar. Han velger å ikke tørre prøve få kompisen ut dersom han selv gjerne vil det, en å få ham ut for at du skal flytte inn, dersom kameraten da er det avgjørende og du ville ha sagt opp din leilighet og flyttet med ham om det ikke var for kameraten. Dersom kameraten ikke er eneste grunn, slik at du ikke ville flyttet inn uansett om kjærsten kastet ut kompissen, men bare vært der oftere, så synes jeg faktisk ikke du kan forvente at han gjør det for å heve sjansen til at du flytter inn... kan du ikke be med kjærsten litt ut da? og si ifra at det faktisk er en invitasjon som kun er ment på ham, og at kompis vel må kunne klare seg alene av og til?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå