kjæresten min takler ikke tenåringen min

[Gjest høygravid]

Vet ikke om denne tilhører her eller på barn og familie men dette er altså saken:

Jeg er og har alltid vært alene med sønnen min på 14 år. I fjor høst traff jeg han som pr i dag er kjæresten min og jeg ble uheldigvis gravid med en gang. Etter mye om og men og fram og tilbake valgte jeg å beholde barnnet selv om kjæresten min mente vi burde vente da det var for tidlig i forholdet. Han ble på tross av at jeg valgte å beholde og har utrykt at han gleder seg til jenta kommer. Vi bor ikke offisielt sammen men han har vel vært hos oss minst 60 % av tiden siden nyttår.

Kjæresten min er av den supersportye typen som elsker alt som har med trening og uteaktiviteter å gjøre mens jeg er vel mer av den passive typen. Sønnen min er etter min mening en typisk "nerd" som elsker pcer og alt som har med spill og gjøre. Han er ikke av de mest utadvente og trives best foran pcen. Han har mange venner så han er ikke "asosial" på noen måte og mange av kameratene hans har jo akurat samme interesser. Kjæresten min mener han sitter altfor mye foran pcen og at han tvinner meg rundt lillefingern. Han synes det er forkastelig å sitte inne når man kan være ute istedet. Han argumenterer også med at det går utover skolearbeidet og det er jeg faktisk enig i. Han er ikke så ivrig med skolearbeid og har middelmådige karakterer.

I sommer har han hatt sommerjobb og tjent 30 tusen kr. Noe av disse pengene vil han investere i en ny pc og både jeg og faren hans mener det er greit så lenge han har tjente pengene selv og at prisen er innen rimelighetetens grenser. Typen min derimot mener at jeg ikke har noen grenser for ha og at han med en ny pc kommer til å tilbringe enda mer tid foran pcen. Han sier også rett ut at han jenta vår ikke skal bli som sånn han men ha andre interesser. Han sier at de ikke har noe til felles overhodet og at alt man får utav sønnen min er enstavelsesord.

Han har egentlig barnetekke (Har utdannelse og jobb som tilsier daglig kontakt med barn) og han sier at sønnen min er den eneste han har hatt problemer med å takle.

Hver gang vi har problemer så trekker han frem sønnen min. Han sier ha ikke vil ha noe økonomiske forpliktelser overfor han og at han kun kommer til å bry seg om sitt eget barn. Han mener også at når vi flytter sammen til neste år ( vel vist det kommer så langt da) så burde jeg betale mer av de fatse utgiftene siden jeg har han fra før og at vi vil trenge større plass pga han. Til orientering tjener han ca 40 tusen mer enn meg i året.

I det siste har det virkelig toppet seg og vi vurderer det seriøst begge to å gjøre det slutt. Jeg orker ikke mer og føler meg mellom barken og veden. Det er jo ikke liv laga når han ikke kommer overens med sønnen min og kritikk på han er jo indirekte en kritikk av meg som mor.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget men hadde satt pris på å få noen tips og innspill. Når jeg leser det jeg har skrevet derimot burde det vel være åpenbart at jeg burde kutte ut hele greia å satse på å være alene.

[Gjest Mirina]

Han sier ha ikke vil ha noe økonomiske forpliktelser overfor han og at han kun kommer til å bry seg om sitt eget barn.

Jeg kunne aldri ha vært sammen med noen som ikke brydde seg om barnet mitt. Og det at han ikke vil ha noen økonimiske forpliktelser ovenfor sønnen din er greit nok, men da har han i hvertfall ingenting med hva du og faren lar han bruke penger på.

Endret 23. august 2007 av Mirina

[Bokormen]

Beklager, men dette høres ut som en fyr jeg ikke kunne hatt noe forhold til. Regner med at sønnen din merker det ganske godt og, at han ikke er "velkommen", så her syns jeg absolutt at du bør sette din sønn først!

[Gjest Gjest]

Tipper at sønnen din merker og vet at kjæresten din ikke liker ham. I den alderen han er i nå tror jeg det vil være veldig skadelig for ham å ha en stefar som kun anser ham for en byrde å være, ikke ønsker å bry seg om ham og ikke kommer til å betrakte dere fire som en familie. Jeg tror du skal tenke deg veldig godt om før du tar denne mannen inn i din sønns liv. Mange barn med skilte forledre føler seg eksludert og uten noen "egen" familie når foreldrene finner nye partnere. Dette vil sannsyneligvis bli enda mer tilfelle for din sønn. Kjæresten din evenr visst ikke å ta "hele pakka" her, han vil kun ha deg, men slik fungerer det ikke når en har barn. Husk at ditt ansvar først og fremst er overfor dine barn. Dette høres ikke bra, og jeg unner ikke sønnen din å ha dette mennesket i sitt liv. Har dere vurdert muligheten for par- eller familieterapi?

[Antoinette]

Sønnen din har nok forlengst merket at kjæresten din ser på han som både lat og uintelligent. Ikke rart han svarer med enstavelsesord. Når han i tillegg sier rett ut at han kun kommer til å bry seg om deres felles baby så synes jeg i grunn at saken står ganske klart.

Og bare for å ha sagt det, kjæresten din høres ut som en slitsom gymlærer.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg ville ALDRI ha satset på en sånn mann !! Never EVER!

S kal han ha meg så får han pinadø ta ungene mine og!!

[Gjest Elastica]

Jeg ville nok forsøkt å stille noen krav til sønnen min, hvis han er slik du beskriver han, men jeg hadde ærlig talt ikke sett med positive øyne på fremtiden når kjæresten din har en slik innstilling overfor sønnen din, heller.

[Gjest Blondie65]

Det er vel ikke så rart at din sønn bare kommer med enstavelsesord til en som er så kritisk til han.

Din kjære har valgt deg med sønn. Pakken uten sønn eksisterer ikke. Aksepterer han ikke det så er det ikke noe grunnlag for forholdet etter min mening.

[AlmaCity]

Hvis gutter er vant til å ha mamma for seg selv lenge, så kan det jo være han som har gitt ut noen uheldige signaler også? Ikke at det er noen unnskyldning altså...

Nei, jeg synes det er mannen din som her burde vært den voksne. En 14-åring foran pc er strengt tatt ikke noe unormalt. Folk er jo så forskjellige...

[Gjest Gjest]

[quote name='Antoinette' date='23.08.2007 (10:29) '

Og bare for å ha sagt det, kjæresten din høres ut som en slitsom gymlærer.

[Gjest Gjest]

Han der høres ut som eksen min.

Hvis du tenker langsiktig vil du skjønne at han der kan du ikke leve med i lengden, du har en sønn du MÅ ta hensyn til.

Sønnen din merker nok mye mer enn du tror

[Gjest høygravid]

Antoinett

Takk for den kommentaren. Hadde ærlig talt ikke trudd jeg kunne være i stand til å le så godt opp i all elendigheten.

Takk for innspill dere som har svart :icon_smile:

Burde vel nyansere bildet litt som er skapt av kjæresten min. Sønnen min har ikke akurat gjort det så lett for han heller selv om jeg på en måte kan skjønne hvor han står utifra at han tross alt er en tenåring og har lagt seg til sine vaner og uvaner oppgjennom årene. Han har jo ikke fått sport og friluftssliv via morsmelka akurat så at han er blitt "nerdete" er jo egentlig ganske naturlig og det er jo i så fall MIN feil og ikke guttens.

Når det er sagt så har han gått både på fotball og karate men kutta det ut etter barneskolen da man er i den aldern at det blir et skille mellom de med sterke talenter og de uten så mye talenter i den retningen. Jeg ser ikke noe poeng i å tvinge han til aktiviteter han ikke vil delta i og ihvertfall ikke når det tross alt er snakk om en god del penger. Jeg syns kjæresten burde respektere at alle er forskjellig å at alle ikke liker å fly ute i skog og mark eller ligge ute i sola når gradestokken viser 20+.

Prøver også å si at det er jo ikke sikkert jenta vil få de interessene som han har selv om han gjør sitt med å dra henne ut i naturen for å få innprentet de sunne verdiene.

Jeg er selvsagt glad om hun får det da det jo er bedre å sunnere ideal å ha en dataspilling.

Det kjæresten reagerer på er at jeg og faren til sønnen lagde en avtale tidligere i vår der vi ble enige om at han kun skulle sitte halvannen time foran pcen hver dag. Dette på bakgrunn av at han hadde gått ned i karakterer og hadde endel unødvendige anmerkninger. I sommerferien var han på mitt hjemsted hvor han hadde sommerjobb og der var han over en mnd uten pc tilgang. Da han kom hjem en uke før skolestart ble det jo selvfølgelig mer enn den halvannen timen det var snakk om men jeg syns det er greit så lenge det er ferie og han har vært uten så lenge. Han hadde også overnattingsbesøk av en annen "datanerd" og de satt på rommet halve natta og spilte til kjærestens store irritasjon.

Tror grunnen til at typen min har problemer med å takle ham er at han aldri har hatt det problemer i tidligere forhold. Han har vært involvert med flere damer hvor det har vært barn inni bildet ( yngre barn riktignok) og han har aldri hatt problemer med disse. Ifølge ham selv snarere tvert imot.

Det var faktisk en høflig tone mellom dem i begynnelsen og det virket som det gikk kjempebra mellom dem. Sønnen min ga ihvertfall utrykk for at han likte ham helt til en lørdagskveld vi så på tven og klokka var rundt 11. Jeg sier han må tenke på å gå å legge seg. Det går to min og sønnen min sitter fremdeles foran pcen og da sier typen min at nå syns jeg du skal høre på hva mora di sier. Da eksploderer sønnen sin og sier "Bor du her? Er du faren min? men går på badet å gjør seg klar til å legge seg. Jeg ble omtrent like sjokka som typen min tror jeg for jeg hadde virkelig ikke trodd at han kunne være så frekk og uhøflig

Tror typen min aldri helt har kommet over det utbruddet og tar alt han sier og gjør i ettertid i verste mening.

[Bokormen]

Jeg syns ikke det er rart at sønnen din reagerte slik han gjorde, den kvelden. Han er tross alt ung, og føler seg helt sikkert "truet" av å få en annen mann i huset, som han må konkurrere med om din oppmerksomhet. Syns fortsatt ikke noe bedre om kjærsten din desverre, han burde jo forstå at han ved å "blande" seg inn i hvordan du oppdrar sønnen din på et så tidlig tidspunkt i forholdet, skaper seg problemer....

[Titti72]

Jeg syns din sønn høres ut som en helt vanlig ordinær 14-åring.

Din kjæreste derimot..... Tja... Bortskjemt alenebarn av en 14-åring kanskje..??

[Gjest Gjest]

Det går to min og sønnen min sitter fremdeles foran pcen og da sier typen min at nå syns jeg du skal høre på hva mora di sier. Da eksploderer sønnen sin og sier "Bor du her? Er du faren min? men går på badet å gjør seg klar til å legge seg. Jeg ble omtrent like sjokka som typen min tror jeg for jeg hadde virkelig ikke trodd at han kunne være så frekk og uhøflig

Tror typen min aldri helt har kommet over det utbruddet og tar alt han sier og gjør i ettertid i verste mening.

Dette er en normal reaksjon fra en 14-åring i en slik situasjon. Jeg synes denne mannen virker veldig umoden og lite empatisk. Jeg tror ikke jeg hadde orket å bo sammen med en slik mann.

[Gjest MrsC-ii]

For meg høres det ut som noe av problemet liggger i at guttungen er tenåring og det har aldri typen din måttet forholde seg til i tidligere forhold. Det er ikke lett å plutselig skulle være i en "foreldreposisjon" til en tenåring som er i brytningsfasen/ opprørsfasen. Heller ikke å være tenåring hvor mamma plutselig har noen andre som til en viss grad skal sjefe over en (snakker av erfaring her).

Hva med å snakke med typen om akkurat dette? Du bør vel kanskje få frem i klartekst at guttungen er tenåring og dermed ikke vil svare "normalt" i forhold til det typen din er vant til fra før (mindre barn som man vet mer hva vil gjøre/ svare). Og da tenker jeg nettopp på slike utbrudd som du viser til.

At typen din har meninger om hvordan han ønsker å oppdra sin datter er helt ok. Alle har vi vel en mening om slike ting? Det som ikke er ok er at han viser så tydelig at han nærmest forakter din sønns væremåte. Det ville jeg ha bedt han om å tone ned. Å si sin mening er ok, men ikke så direkte til en sårbar tenåring.

[venus*]

Så han kommer ikke til å bry seg om sønnen din (en helt horribel ting å si!), men allikevel så vil han bestemme hvordan du og faren hans skal oppdra gutten?

Det er bra at datteren din vil ha deg som mor..fordi kjæresten din vil bli virkelig bli skuffet om han tror at barn lar seg forme slik man vil.

Jeg ville ikke fortsatt forholdet. Jeg kan aldri tenke meg at sønnen din vil at kjæresten din skal være så involvert i livet deres. Og jeg skjønner han godt..

[Gjest Blondie65]

Tenåringer er i en opprørsfase mot det bestående uansett.

Jeg foreslår at du tar en prat med din kjæreste og forteller at det er du som står for oppdragelsen av din sønn.

Men det bekymrer meg at din kjæreste har det synet han har på økonomi - at han mener at du skal bidra mer siden du har et barn. Bidra med mer hvordan da? Jeg går ut i fra at direkte kostnader knyttet til poden som klær og annet utstyr dekkes av de to som er hans foreldre.

Når det gjelder størrelsen på bolig så er det vel ikke slik at dere løper rundt med millimeter mål og beregner antall kvadratmeter. Jeg går faktisk ut fra at to voksne mennesker kjøper/leier så stor bolig som mulig innenfor sin økonomiske ramme. Har man ikke råd til at barna får hvert sitt rom så må man ta høyde for det, mens hvis man har råd til to barnerom og ekstra gjesterom så kjøper man vel det.

Jeg tror problemene deres er større enn akkurat denne "feiden" med din sønn - jeg tror dere har forskjellig utgangspunkt og interesser og kanskje bør vurdere samboerskapet på grunn av det.

[Antoinette]

Antoinett

Takk for den kommentaren. Hadde ærlig talt ikke trudd jeg kunne være i stand til å le så godt opp i all elendigheten.

He he bra. Kjenner sånne innbarkede friluftstyper og har noen av dem i familien min. De er jævlig slitsomme og barna deres fikk jo alle vegring mot fot- og skiturer. Turer som ble lovt å vare en time endte opp som 6 timers runder på fjellet med lite mat og drikke og få pauser. Sånne folk tror jeg svært mange har erfaringer med.

Selv elsker jeg å gå tur men ikke hele dagen og i mitt eget tempo.

Du trenger å ta en alvorsprat med kjæresten din, av hensyn til din sønn så må han enten skjerpe seg skikkelig og kutte ut Lars Monsen-oppførselen sin eller pakke & dra.

[Gjest plutt]

Ikke rart dere ikke kommer overens. Så ulike, og du sier jo rett ut her at du ikke takler kritikk på hvordan du er som mor. Hvordan skal du da kunne oppdra et barn sammen med noen?? Da må du jo regne med at far har sine meninger, og at det ikke er dine som alltid er rette. Slik du vel nå er vant til å ha det.

Tenåringer er vanskelige, og det virker ikke som hverken du eller din sønn har prøvd veldig hardt å få det til å funke mellom din sønn og din kjæreste. Når kjæresten din likevel ikke har noe å si på oppdragelsen selv om han praktisk talt bor med dere, så skjønner jeg godt at han isier han ikke vil ha noe ansvar for ham. Hans stemme når jo uansett ikke fram.

Har du snakket med din sønn om dette? Eller har du ikke nådd frem til ham foran PC'en?

JEG hadde heller ikke latt en tenåring sitte timesvis foran datan hver dag, spesielt når det er flott vær ute, selv om jeg ikke er slitsom gymlærer type. Det er jo nettopp slikt som ER oppdragelse, få litt aktivitet på guttenn, kan han ikke heller bruke tiden på venner enn foran datan? Trene, gjøre sosiale tin tenåringer gjør? Og ikke la ham være frekk ovenfor din kjæreste, han må jo vise reskpekt, og vanlig folkeskikk.

Først av alt må du innse at du også kan ta feil mtp oppdragelsen...