Jeg orker ikke et nytt brudd!!!

[ST1912]

hei,

Jeg er en mann på 33 år og ble for 1,5 år siden separert. Ganske snart etter traff jeg en drømm av en kvinne som var 4 år eldre enn meg. Denne kvinnen ble jeg hodestups forelsket i og jeg kunne ikke tenke meg å leve en dag uten. På det tidspunktet vi traff hverandre var vi bosatt 60 mil fra hverandre uten at det hindret oss nevneverdig. Vi reiste hver helg til hverandre for å utvikle forholdet vårt. I fjor vår tok jeg affære og sa opp jobben min og fikk meg ny jobb i Oslo der min kvinne var bosatt. Vi kjøpte oss raskt hus sammen og tingene virket så idylliske som de bare kunne bli.

Nå har det gått 9 måneder siden vi flyttet sammen og situasjonen er en helt annen. Vi krangler ganske ofte og har det på ingen måte bra lenger. Jeg kan også ta med at hun har en sønn på 16 år fra før som også har vært en prøvelse for forholdet vårt. Vi skal nå egentlig gifte oss snart, men jeg er veldig i tvil om jeg ønsker dette. I alle fall inntill vi har bedret forholdet igjen. Vi er stort sett ikke enige om noe lenger og da ser jeg ikke noen hensikt i forholdet lenger. Min samboer bedyrer at hun har det helt topp og at hun er fornøyd med situasjonen, men jeg vet ikke om jeg tror helt på henne.

Jeg forsøkte for en måned siden å ta opp disse tingene på en seriøs måte med henne. I denne samtalen nevnte jeg at det kanskje var best at vi gikk hver til vårt. Hun ble da fullstendig gal og gjorde faktisk et forsøk på å ta sitt eget liv etterpå. På den bakgrun er jeg veldig redd for å gjøre noe som kan bidra til at hun prøver igjen, men samtidig er det vel ikke riktig å bare infinne seg med tingenes tilstand?

Er det noen som kan gi råd for hvordan man kan komme tilbake til gamle takter igjen og få en ny frisk i forholdet. Jeg elsker jo denen kvinnen fremdeles, men det blir så slitende når det blir så mange konflikter i forholdet.

ST1912

[Amalie]

Det virker som om denne kvinnen ikke har helt kontakt med seg selv... å prøve å ta sitt eget liv pga en samtale om problemer i froholdet... merkelig.. jeg tenker da, at enten har hun store problemer, eller så sa du ting på en forferdelig måte.

Av innlegget ditt virker det som om du er i stand til å ta opp ting på en skikkelig måte, så jeg det virker ikke som alternativ to er så sannsynlig.

Hvis det er vanskelig å snakke sammen på en måte hvor dere forstår hverandre, kan det kanskje være en ide å skrive et brev? Så ser du kanskje saken også klarere mens du skriver?

Hvis det er konkrete problemer med sønnen, kan du også ta opp ting med ham direkte, han er tross alt 16 år. Selv har jeg skilte foreldre, og det var ikke lett for meg å være i hus med min "stefar" (sikkert ikke lett for han heller). Jeg tror mye i mitt tilfelle kunne vært løst hvis min stefar oppførte seg mer som en "voksen" person, og hadde giddet å invistere mer tid og interesse i meg. Husk at du nok må vinne også hans hjerte, og ikke bare morens. Det var utrolig vanskelig for meg med en fremmed som bare krevde (rydd opp, vask opp, skru ned lyden) og som ikke ga noe av seg selv eller var interessert i meg som person (sier ikke at det er sånn hos dere, men det kan kanskje gi deg noen tips å høre hvordan jeg opplevde ting for 10 år siden).

Og si til din samboer at du er glad i henne, men at du vet at dere kan få det bedre om dere løser problemene dere har.

Lykke til!

Amalie

[Gjest Anonymous]

Du kan jo ta kontakt med familievernkontoret i kommunen. De har rådgivere som kan hjelpe samboere og ektefeller.

Da får dere snakke med en samlivsterapeut som kan hjelpe dere med kommunikasjonen og å finne ut av problemene dere i mellom, og med sønnen hennes. Det er gratis.

[Gjest Anonymous]

Vet du; Jeg tror faktisk du hoppet inn et nytt forhold for tidlig jeg...........

Men uansett hvordan det ligger an, det må jo gå ann å komme til bunns i denne saken for to voksne mennesker som elsker hverandre?

Likevel,,,,det jeg reagerte på i innlegget ditt var at din samboer virker som hun er en selvmordskandidat, og da trenger hun vel proff hjelp, gjør hun ikke? :-?

Alt skjedde nok for fort mellom dere, kanskje ingen av dere rakk å fordøye det siste bruddet?

Håper ting ordner seg for deg. Du høres ut som en skikkelig type av en mann!

[Atmi]

Min umiddelbare reaksjon når jeg leste dette er at denne kvinnen nok er vandt med et litt annet nivå enn du er vandt med. Derfor mener hun at ting er fint fordi at kranglingen ikke er like alvorlig for henne som for deg. Og dette med at hun prøvde å ta livet sitt?

Det er ikke bra. Hvis du syns det er vanskelig å få til dette råder jeg deg også gå til samtaler sammen - helst hos en psykolog egentlig.

Lykke til da...

[Gjest Poirot]

Jeg synes du burde vente litt med å gifte deg. Er dere ment for hverandre, så ordner jo dette seg.

Men, siden du "akkurat" er skilt, synes jeg du burde vente litt...