Menn blir på grunn av barna

[Gjest Gjest]

Det er et statistisk faktum at kvinner oftere tar initiativ til ekteskapsbrudd. Dette forklares gjerne i pressen med en rekke forskjellige forhold som for eksempel at kvinnene i større grad tar tak i problemene i forholdet og derfor også tar initiativet til å gå når hun føler det er dødt løp. Både denne og flere av de andre forklaringene synes jeg virker greie nok, men jeg savner at man ser mer på samværsrett til barn som faktor i forhold til dette. Tidligere var jo gjerne økonomi en grunn til at kvinner ble i ekteskap de ellers ville forlatt. Det må da være logisk at samvær med barn kan være en tilsvarende forklaring for mange menn i dag. I utgangspunktet får de fleste fedre utelukkende samvær annen hver helg og i noen ferier. Dette er kjipt nok. Imidlertid vet jo alle menn at hvis eksen ønsker å ta fra ham samværet så har hun svært gode muligheter til å vinne frem i rettsapparatet. I tillegg kan hun hvis hun vil flytte hvor som helst i verden og ta med seg ungene. Om ha får en ny kone vil ikke vedkommende ha så stor innflytelse på barna fordi samværet er så redusert. Om eksen får ny mann vil han derimot prege barnas hverdag mer enn faren selv får.

Tanken på slike ting må da spille massivt inn i menns vurderinger av hvorvidt de vil gå eller ikke. Jeg vet i hvert fall at for min egen del så vil dette ha veldig stor innflytelse.

[Gjest Pax]

Kvinner tenker slik også. (blir i dårlige ekteskap på grunn av barna, altså)

[Gjest Gjest]

Det er et statistisk faktum at kvinner oftere tar initiativ til ekteskapsbrudd. Dette forklares gjerne i pressen med en rekke forskjellige forhold som for eksempel at kvinnene i større grad tar tak i problemene i forholdet og derfor også tar initiativet til å gå når hun føler det er dødt løp. Både denne og flere av de andre forklaringene synes jeg virker greie nok, men jeg savner at man ser mer på samværsrett til barn som faktor i forhold til dette. Tidligere var jo gjerne økonomi en grunn til at kvinner ble i ekteskap de ellers ville forlatt. Det må da være logisk at samvær med barn kan være en tilsvarende forklaring for mange menn i dag. I utgangspunktet får de fleste fedre utelukkende samvær annen hver helg og i noen ferier. Dette er kjipt nok. Imidlertid vet jo alle menn at hvis eksen ønsker å ta fra ham samværet så har hun svært gode muligheter til å vinne frem i rettsapparatet. I tillegg kan hun hvis hun vil flytte hvor som helst i verden og ta med seg ungene. Om ha får en ny kone vil ikke vedkommende ha så stor innflytelse på barna fordi samværet er så redusert. Om eksen får ny mann vil han derimot prege barnas hverdag mer enn faren selv får.

Tanken på slike ting må da spille massivt inn i menns vurderinger av hvorvidt de vil gå eller ikke. Jeg vet i hvert fall at for min egen del så vil dette ha veldig stor innflytelse.

Hvis det er slik du sier, så har jo menn en stor arbeidsoppgave foran seg: Å jobbe systematisk for like rettigheter i forhold til barna både for menn og kvinner!

Det er bare å sette i gang: jobb.

[Gjest Gjest]

Kvinner tenker slik også. (blir i dårlige ekteskap på grunn av barna, altså)

Selvfølgelig, men fordi kvinner altid får den primære omsorgsretten for barna med mindre de er veldig sterkt psykisk psyke eller åpenbart alkoholiserte er det bare perspektivet om at det vil være bra for barna å vokse opp uten skilsmisse de tenker på. mannen tenker selvfølgelig like mye på det, men også på at han risikerer å i svært liten grad eller ikke i det hele tatt se sine egne barn. Det er to vidt forskjellige ting.

[Gjest Gjest]

Hvis det er slik du sier, så har jo menn en stor arbeidsoppgave foran seg: Å jobbe systematisk for like rettigheter i forhold til barna både for menn og kvinner!

Det er bare å sette i gang: jobb.

Det gjør vi da som bare det nå om dagen.

[Gjest =tentacle=]

Tanken på slike ting må da spille massivt inn i menns vurderinger av hvorvidt de vil gå eller ikke.

Jeg vet om èn som har blitt pga samvær med barna, til miljøet i hjemmet ble såpass betent at barna til stadighet ble utsatt for opprivende scener. Da ble avgjørelsen om brudd tatt.

Ellers har jeg faktisk ikke hørt argumentet nevnt av menn i vanskelige forhold. De vil gjerne spare barna for skilsmisse, men ikke at de blir fordi de ellers vil måtte dele tiden med eksen i en eller annen prosent. Kjenner ellers til en god del som er superfornøyd med vanlig samvær eller inntil 50%, og som ideelt sett ikke ønsker seg fulltid. De setter alenetiden svært høyt, og ser tilværelsen som samværspappa som å få det beste av to verdener.

[Gjest Gjest]

Jeg vet om èn som har blitt pga samvær med barna, til miljøet i hjemmet ble såpass betent at barna til stadighet ble utsatt for opprivende scener. Da ble avgjørelsen om brudd tatt.

Ellers har jeg faktisk ikke hørt argumentet nevnt av menn i vanskelige forhold. De vil gjerne spare barna for skilsmisse, men ikke at de blir fordi de ellers vil måtte dele tiden med eksen i en eller annen prosent. Kjenner ellers til en god del som er superfornøyd med vanlig samvær eller inntil 50%, og som ideelt sett ikke ønsker seg fulltid. De setter alenetiden svært høyt, og ser tilværelsen som samværspappa som å få det beste av to verdener.

Jeg kan jo bare snakke for meg selv her. er riktig at man blir superfornøyd med 50-50 (egentlig vil jo begge ha de hele tiden). og det er jo en grund for at man blir det, barna har jo krav på at begge foreldrene er voksne når di skiller lag, skån barna for alt som går ann å skåne de for, det må da være nokk at foreldrene ikke bor sammen lengere. så 50-50 er en grei måte vis det går ann da!

Men det er jo ikke sånn som en annen forteller at det er barnas mor som bestandig får omsorgen etter et brudd, det er en ting som bare mødrene tror! begge har lik rett til omsorg for barna. men det er ikke mange som er klar over det.

vil også si at er mulig at mannen blir og tenker seg en gang til. og at kvinnen ikke blir til å rikke på når hun har tatt avgjørelsen om å dra, hun har da fått mannen sin så oppi halsen og ikke engang vil prøve å ordne opp. Er nå min mening!!

[Gjest Gjest_Emma_*]

Det er et statistisk faktum at kvinner oftere tar initiativ til ekteskapsbrudd. Dette forklares gjerne i pressen med en rekke forskjellige forhold som for eksempel at kvinnene i større grad tar tak i problemene i forholdet og derfor også tar initiativet til å gå når hun føler det er dødt løp. Både denne og flere av de andre forklaringene synes jeg virker greie nok, men jeg savner at man ser mer på samværsrett til barn som faktor i forhold til dette. Tidligere var jo gjerne økonomi en grunn til at kvinner ble i ekteskap de ellers ville forlatt. Det må da være logisk at samvær med barn kan være en tilsvarende forklaring for mange menn i dag. I utgangspunktet får de fleste fedre utelukkende samvær annen hver helg og i noen ferier. Dette er kjipt nok. Imidlertid vet jo alle menn at hvis eksen ønsker å ta fra ham samværet så har hun svært gode muligheter til å vinne frem i rettsapparatet. I tillegg kan hun hvis hun vil flytte hvor som helst i verden og ta med seg ungene. Om ha får en ny kone vil ikke vedkommende ha så stor innflytelse på barna fordi samværet er så redusert. Om eksen får ny mann vil han derimot prege barnas hverdag mer enn faren selv får.

Tanken på slike ting må da spille massivt inn i menns vurderinger av hvorvidt de vil gå eller ikke. Jeg vet i hvert fall at for min egen del så vil dette ha veldig stor innflytelse.

På meg virker dette mer som et fordekt ønske om fullstendig kontroll. De fleste foreldre klarer å samarbeide, til tross for nye partenere og lange reiseavstander.

En annen ting er jo at skal det bli et rettferdig system får man jammen sørge for at kompetansen i hele Norge blir betraktelig bedre mht de som kommer borti slike saker...Inkompetente kjerringer som smelter bare en mann ser på de kan dra dit peppern gror!

[Gjest Blondie65]

Selvfølgelig, men fordi kvinner altid får den primære omsorgsretten for barna med mindre de er veldig sterkt psykisk psyke eller åpenbart alkoholiserte er det bare perspektivet om at det vil være bra for barna å vokse opp uten skilsmisse de tenker på. mannen tenker selvfølgelig like mye på det, men også på at han risikerer å i svært liten grad eller ikke i det hele tatt se sine egne barn. Det er to vidt forskjellige ting.

Det der er faktisk ikke riktig. De menn som krever det får den omsorgen de vil ha - veldig ofte delt 50/50. Skal de ha mer enn det må de muligens gå veien om retten og det er vel noe de fleste kvier seg for.

Men jeg synes faktisk at "å bli i et dårlig forhold pga barna" trenger litt definering. For jeg tror at en del menn blir i forholdet pga barna mens de har seg på si'. Og det er i mine øyne ikke å bli i et forhold. Oppfører man seg slik risikerer man også en ganske fortørnet eks som gjør alt for å sabotere fremtidig samvær (uten at jeg forsvarer det for jeg mener at man bør kunne klare å skille ektefellens idiotiske handlinger fra barnets beste). Er det ikke bedre om menn står opp for sine rettigheter mht barna og kjemper for å få se dem mest mulig fremfor å ruinere ethvert forhold til barnets mor ved å slite begge ut i et dårlig forhold (med eller uten noe på si').

Og la meg si med en gang: kvinner som er utro er selvsagt ikke noe bedre enn menn som gjør det.

[Gjest Blondie65]

Det er et statistisk faktum at kvinner oftere tar initiativ til ekteskapsbrudd.

Har du link til dette statistiske faktumet og begrunnelsen?

[Gjest =tentacle=]

(egentlig vil jo begge ha de hele tiden)

Fint for barna deres at begge vil ha dem hele tiden. For mange par er det ikke slik. Mange ønsker ikke mer enn et deltidssamvær for å ha mye tid til andre ting, og noen ganger er også bostedsforelder misfornøyd fordi h*n får for lite tid til seg selv og ønsker at den andre skal ta mer av arbeidsbyrden.

Argumentet om at det er praktisk å bo videre med kona, både arbeidsmessig og økonomisk, har jeg hørt langt oftere.

Det aner meg nok at det til og med er personer som blir i et forhold fordi det er lettere for dem å snike seg unna ansvaret for barna når kona er der, enn om de må takle ting alene under samvær. Slike menn finner seg fort en stemor til barna.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke link til det faktumet, men jeg har lest det ufattelig mange ganger og Aftenpostens samlivsspaltist har skrevet kommentarer om at det er tilfellet og hvorfor i løpet av det siste året. Er du tvilende så kan du jo grave i de artikklene. For øvrig er det en opplest sannhet på dette forumet at det er slik.

Når det gjelder delt omsorg så er det feil at mannen har juridisk krav på å få fordelt omsorgen 50/50 med henhold til bosted. Den juridiske normen er at der det ikke er enighet om annet så skal den som idømmes den primære omsorgsretten ha det primære samvaret, mens den andre kunn har rett til helge og feriesamvær hvis man ikke blir enige om annet.

Sjansene for å vinne frem som mann i en sak om forddeling av omsorg er nærmest lik null. Det sier både de professorene i jus og de advokatene jeg har lest uttale seg. Likestillingsministeren har sagt at hun selv mener at fedre diskrimineres i slike tilfeller, både gjennom regelverket og gjennom fordømmer i systemet.

At svært mange menn ikke skulle ta med i vurderingene sine om skislmisse at han vil gå fra å se barna sine hver dag til å se dem annen hver helg er absurd å påstå.

[Gjest Gjest]

Dere kan jo spørre dere selv hvordan dere hadde tenkt hvis dere regnet med at ved en skilsmisse så ville far kreve at du bare var helgemamma og at han etter all sannsynlighet fikk det som han ville.

[Gjest Gjest]

En annen ting er jo at skal det bli et rettferdig system får man jammen sørge for at kompetansen i hele Norge blir betraktelig bedre mht de som kommer borti slike saker...Inkompetente kjerringer som smelter bare en mann ser på de kan dra dit peppern gror!

Eh..det må være første gang noen sinne at noen har hevdet at menn har for lett for å få omsorgen for barn. Apparatet som har innflytelse, enten det er rettsapparat eller barnevernet favoriserer kvinner i ekstrem grad og det er kinner som får omsorgen i nær sagt ett hvert tilfelle. I tillegg er de økonomiske incentivene lagt opp slik at delt omsorg ikke lønner seg.

[Gjest Gjest]

Eh..det må være første gang noen sinne at noen har hevdet at menn har for lett for å få omsorgen for barn. Apparatet som har innflytelse, enten det er rettsapparat eller barnevernet favoriserer kvinner i ekstrem grad og det er kinner som får omsorgen i nær sagt ett hvert tilfelle. I tillegg er de økonomiske incentivene lagt opp slik at delt omsorg ikke lønner seg.

......

Favoriserer? - det var dine ord. Det kan jo være at man ser mer på fakta og hva man som forelder faktisk har gjort, og ikke hvilket kjønn man har.

Og når man prøver å gi far(spesilet om de bor på samme tettsted og morer innflytter) omsorgen er det bare faenskap og løgner som brukes av offentlige saksbehandlere. De har overhodet ikke peiling på lover og regler....Skremmende!

[Gjest Blondie65]

Jeg er fullstendig på det rene med at rettsapparatet sjelden eller aldri dømmer 50/50 ordning.

Men hvis man prøver dialog først - f.eks. ved å bestride mors forslag til 70/30 ordning i favør av henne og sier at man vil ha 50/50 ordning når man er på familievernkontoret i den obligatoriske meglingen og at man ikke har tenkt å gi seg før det blir iallefall en litt mer rettferdig ordning enn 70/30 så tror jeg at man vinner frem. I alle fall hvis man har vært tilstede i barnas liv hittil og ikke barna er så små at de trenger sin mor i høyere grad (under 2 år). Har man prøvd det eller blir man så lamslått av mors forslag at man bare skriver under?

Forøvrig mener jeg at fedre selv er i ferd med å endre dette fordi de ser at de i langt større grad enn tidligere når frem. Det hadde ikke gjort noe om det også på familievernkontorene kom inn litt andre mennesker, f.eks. advokater og litt flere menn generelt slik at den skeive fordelingen hadde rettet seg ut ytterligere.

Det er heller ikke til å stikke under en stol at en del mødre mener de har særretter når det gjelder ungene og at de må konfirmeres og oppdras ganske kraftig for å forstå at det er to som er foreldre til barna.

All ære til fedre som krever mer samvær med barna og likere fordeling av rettighetene. Det står det respekt av.

[Gjest Elfrida]

Jeg har også lest at det er mer vanlig at det er kvinnen som går når et forhold tar slutt, men det gjelder generelt og ikke bare for par med barn, så at mannen blir på grunn av barna er nok ikke alltid sant.

Men at menn ofte ender opp som samværsforelder er det jo ingen tvil om, og det bør man forsøke å gjøre noe med.

[Gjest Don Giovanni]

Det er et statistisk faktum at kvinner oftere tar initiativ til ekteskapsbrudd. Dette forklares gjerne i pressen med en rekke forskjellige forhold som for eksempel at kvinnene i større grad tar tak i problemene i forholdet og derfor også tar initiativet til å gå når hun føler det er dødt løp. Både denne og flere av de andre forklaringene synes jeg virker greie nok, men jeg savner at man ser mer på samværsrett til barn som faktor i forhold til dette. Tidligere var jo gjerne økonomi en grunn til at kvinner ble i ekteskap de ellers ville forlatt. Det må da være logisk at samvær med barn kan være en tilsvarende forklaring for mange menn i dag. I utgangspunktet får de fleste fedre utelukkende samvær annen hver helg og i noen ferier. Dette er kjipt nok. Imidlertid vet jo alle menn at hvis eksen ønsker å ta fra ham samværet så har hun svært gode muligheter til å vinne frem i rettsapparatet. I tillegg kan hun hvis hun vil flytte hvor som helst i verden og ta med seg ungene. Om ha får en ny kone vil ikke vedkommende ha så stor innflytelse på barna fordi samværet er så redusert. Om eksen får ny mann vil han derimot prege barnas hverdag mer enn faren selv får.

Tanken på slike ting må da spille massivt inn i menns vurderinger av hvorvidt de vil gå eller ikke. Jeg vet i hvert fall at for min egen del så vil dette ha veldig stor innflytelse.

Dette var interessante tanker. Jeg tror så absolutt du er inne på noe. Og jeg er ikke enig i Pax som mener at de fleste kvinner tenker likt. Jeg tror stikk motsatt at de fleste kvinner setter barna i 2. rekke når det handler om hvorvidt de selv vil ut av et forhold eller ikke. Og når de finner seg ny mann som TS er inne på så er de somregel plassert godt i 3. rekke.

Du har heldigvis feil i at det er lite menn kan gjøre. Man kan stoppe slike prosesser om man er villig til å gå så langt man må for å få det til. I tillegg har flere og flere dommere og sakkyndige forstått at mor ikke alltid er best. Vi har lang vei å gå, men vi er iallefall igang.

For min egen del er det ikke tvil om at jeg ble i forholdet den siste tiden på grunn av datteren min. Går man lenger tilbake i tid var det å se skilte småbarnspappaer i kjellerleiligheter med en økonomi som knapt nok tillot en helgepils, et ganske vanlig syn. Det er det heldigvis ikke lenger. Barnebidragene er bedre utregnet, og nå forsvrinner snart husmortillegget også, heldigvis. Muligheten for ekstrabidrag ved høy inntekt får vi håpe også er en saga blott snart. Det er helt utrolig at man har kunnet tilegne seg en manns inntekter flere år etter forholdet er slutt. Ikke på noen måte er dette en rettferdig ordning.

[Gjest Don Giovanni]

Det der er faktisk ikke riktig. De menn som krever det får den omsorgen de vil ha - veldig ofte delt 50/50. Skal de ha mer enn det må de muligens gå veien om retten og det er vel noe de fleste kvier seg for.

Men jeg synes faktisk at "å bli i et dårlig forhold pga barna" trenger litt definering. For jeg tror at en del menn blir i forholdet pga barna mens de har seg på si'. Og det er i mine øyne ikke å bli i et forhold. Oppfører man seg slik risikerer man også en ganske fortørnet eks som gjør alt for å sabotere fremtidig samvær (uten at jeg forsvarer det for jeg mener at man bør kunne klare å skille ektefellens idiotiske handlinger fra barnets beste). Er det ikke bedre om menn står opp for sine rettigheter mht barna og kjemper for å få se dem mest mulig fremfor å ruinere ethvert forhold til barnets mor ved å slite begge ut i et dårlig forhold (med eller uten noe på si').

Og la meg si med en gang: kvinner som er utro er selvsagt ikke noe bedre enn menn som gjør det.

Greit at du ikke forsvarer det, men slikt er burde vært mer enn god nok grunn til at kvinner mistet omsorgsretten. At kvinner bevisst ødelegger sine egne barn fordi de føler seg såra og vonbrotne for noe eksen foretok seg (fjortisproblematikk) syns jeg er en for lite belyst problemstilling.

Det minste lille bevis for sabotasje og drittslengning mot far kan med god advokat sikre mannen omsorgen for barna. Dette bør gjøres kjent og kanskje styrkes med enda mer rettferdig lovgivning.

Et par rettsaker nylig på østlandet ble avgjort pga mors oppførsel i forhold til far. Så det går fremover

[Gjest Blondie65]

Det minste lille bevis for sabotasje og drittslengning mot far kan med god advokat sikre mannen omsorgen for barna. Dette bør gjøres kjent og kanskje styrkes med enda mer rettferdig lovgivning.

Et par rettsaker nylig på østlandet ble avgjort pga mors oppførsel i forhold til far. Så det går fremover

Jeg håper at det ikke blir nødvendig med advokat i fremtiden. Eller at man kan få oppnevnt en bistandsadvokat for barna som er til for dem og deres beste for det er på høy tid. Alt for ofte er de ofre, middel og skyteskiver for umodne foreldres skittkastingskampanjer overfor hverandre.