Verbal bekreftelse på følelser for andre

[Daria]

Inspirert av tråden om å være sammen med en mann som aldri sier "jeg elsker deg".

I den tråden var det flere som mente at "Venner sier "jeg liker deg", kjærster sier "Jeg elsker deg". Pleier mange å si det til vennene sine? For meg er det helt unaturlig å si, og jeg har heller aldri (med unntak av en "gla' i deg"-sms) opplevd at noen av vennene mine har sagt det til meg. Vi kan si at "det var hyggelig å treffes", "koselig å se deg" osv, men ikke varianter av "jeg liker deg". Hadde vi ikke likt hverandre, hadde vi ikke vært venner i utgangspunktet...

Det samme med familie -jeg har aldri sagt til foreldrene mine at jeg er glad i dem, og hadde de plutselig sagt det til meg hadde jeg lurt på hva som var i veien... Likevel har jeg aldri tvilt et øyeblikk på at de er det -det vises hele tiden i det de sier og gjør.

Jeg skjønner jo at det er hyggelig å høre og synes forsåvidt heller ikke det er rart at mange sier det, jeg er bare nysgjerrig... Hvem sier dere det til, og hvor ofte?

[Bokormen]

Jeg sier sjeldent til foreldrene mine at jeg er glad i de, sånn ordrett, men jeg sier ofte at jeg er stolt av de, at jeg savner de, at de er verdens beste osv. Det samme gjør de med meg, og min søster.

Til venner er det også mye det samme, sier vel så og si aldri "jeg er glad i deg" e.l., men sier at jeg savner de, og jeg gleder meg til å se de igjen osv osv

Kjærlighet ligger vel ikke så mye i ord, som i handling

[Gjest ¤bella¤]

Jeg sier at jeg er glad i vennene mine når det passer seg sånn.

Jeg og mamma sier det til hverandre hver dag. Ikkeså ofte til pappa.

Sier jeg elsker deg, til kjæresten min hver dag.

[aline]

sier det noenganger, det kommer litt an på personen egentlig.

Har ei venninde som jeg godt kan si og skrive i sms at jeg er gla i, "glad i deg" etc, men det er nok egentlig mest fordi hun gjør det veldig naturlig å si det. Jeg har og har hatt mange venner som jeg er/var veldig glad i, uten at vi sa det til hverandre eller skrev det.

Mamma og jeg har begynt å skrive det i sms, først nå i voksen alder, sier eller skriver det så godt som aldri til søstern eller pappa. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i søstern eller pappa, men bare at det ikke faller like naturlig å SI det til dem.

Jeg tror at slike ting både merkes og kommuniseres uten å nødvendigvis måtte si akkurat ordene. For og fra noen er ordene gode å høre, for og fra andre ville det føltes rart og unaturlig.

[Mann 42]

Jeg bruker nesten aldri den setningen. Vet ikke helt hvorfor, men det kjennes ikke naturlig, ikke til kjæresten og ikke til familien heller. Men jeg tror jeg viser det tydelig nok når jeg er sammen med dem, og jeg pleier å avslutte SMS o.l til kjæresten med en klem.

Familien som sådan har ingen klemmere, og vi virker nok litt reserverte på noen.

[Gjest Gjest]

Sier ikke til foreldrene mine eller noen i familien at jeg er glad i de. Det føles ikke naturlig. Selvfølgelig er jeg glad i de, men synes det blir rart å si det. Kanskje om et familiemedlem hadde begynt å si det evt skrive det i sms, kunne jeg begynt å svare.

Sier "glad i deg" til noen venner. Stort sett har det vel vert den andre som har sagt det første gangen, og så har det utviklet seg sånn at vi sier det eller skriver det ved feks bursdag/jul, ved avskjeder eller ellers innimellom.

Har mange venner jeg ikke har sagt "glad i deg", i alle fall ikke sagt det muntlig. Det har vel mest å gjøre med typen eller hvor ferskt vennskapet er. Det ville føltest litt rart å si det. Men hadde en av disse vennene sagt det til meg først, så kunne det fort ha begynt å føles helt naturlig. Kanskje vil det en dag føles slik med foreldre?

Kjæresten min har jeg null problem med å si glad i/elsker. Det er føles naturlig. Blir annerledes enn med venner og familie.

[Gjest Gjest]

Jeg sier av og til "gla i deg" til venner, men aldri "jeg liker deg" (det høres helt merkelig ut i mine ører).

Men dette er bare til de vennen jeg vet "tåler det". Har mange venner jeg aldri ville si dette til uten at det betyr at jeg er mindre glad i dem, de bare liker ikke å være "følsomme"

[SunC@t]

Jeg sier ikke til venner at jeg er glad i de, det er det kun nær familie som får høre.

[Gjest Mirina]

Sier ofte "jeg er glad i deg" til mine nære venner. Sier det aldri til broren min, eller foreldrene mine fordi det føles unaturlig. Men jeg pleier å skrive det i bursdagskort o.l. "Jeg elsker deg" sier jeg til kjæresten min hver dag.

[gompen]

Jg sier glad i deg til venner og familie. Sier jeg elsker deg til kjæresten og barna.

[Gjest Pax]

Ja, jeg sier det, av den grunn at livet er for kort og uforutsigbart. En dag er en av våre kjære borte, og tenk om jeg aldri sa "Jeg er glad i deg!" til h*n, da? Har aldri sagt "Jeg elsker deg" til noen, men ja, sier "Jeg er glad i deg" ikke ofte, men ikke lite heller. Sånn passe.

Det var en barriere å bryte, da det ikke er vanlig å si i min familie. Mamma sa det for første gang til meg da jeg var 25. Men etter at jeg begynte å si det, sier hun det oftere og.

Endret 22. august 2007 av Pax

[Gjest *kosejoker*]

Jeg sier "glad i deg" til mamma, pappa og søsteren min. Og en og annen nær venn, men stort sett så er det forbeholdt de som står meg ganske nære. Det er ikke på noen måte nødvendig, jeg vet at de bryr seg om meg, og at de vet at jeg bryr meg om dem, men sånn har det nå engang blitt

Jeg liker deg bruker jeg og hører jeg sjelden..

[Gjest -eline-]

Jeg sier 'jeg er glad i deg' til nærmeste familie og venner når det passer seg sånn, feks da jeg bodde i utlendighet så ble vel enhver samtale med mamma&pappa avsluttet med det Derimot så bruker jeg aldri 'jeg liker deg', selvsagt liker man personen man ønsker å være venner med/evt er i familie med (til det siste, hvertfall så lenge man frivillig tilbringer tid sammen med de )