Gjest Kjærringa Skrevet 22. august 2007 #1 Skrevet 22. august 2007 Jeg er nettopp gift med en bergenser, og trodde alt var på topp. Men jeg overhørte en samtale mellom mannen og en av hans kompiser. Han kalte meg kjerringa. Han sa "kjerringa har vært ute og sett seg om etter ny bil". Altså ikke i noen negativ setting. Så hvorfor bruker han sånne ord om meg?
*Mina* Skrevet 22. august 2007 #2 Skrevet 22. august 2007 (endret) Fordi på bergensk er ikke dette et negativt ladet ord, men du kan jo fortelle han at du ikke liker at han bruker det. Blir rett og slett brukt i stedet for min kone, så det er ikke noe negativt med det. Men forstår at man kan reagere på det. Endret 22. august 2007 av *Mina*
Gjest =tentacle= Skrevet 22. august 2007 #3 Skrevet 22. august 2007 Kjerring er ikke et negativt ord, men det kan brukes negativt. Akkurat som Mannfolk! og Kvinnfolk! er noe annet enn et skikkelig mannfolk eller et skikkelig kvinnfolk En enda bedre sammenligning er kanskje damer som omtaler mannen sin som "gubben" enda han er 26 og sexy, og de er fryktelig forelsket.
Gjest Lady M Skrevet 22. august 2007 #4 Skrevet 22. august 2007 Kjerring kommer av ordet "kjære". Så det så. Hos oss er kjerring positivt ladet. Men vi har kategorier av kjerringer; skitkjerringer, tullkjerringer, maskjerringer, svinkjerringer, som er negativt, som oftest.
Kristin Skrevet 22. august 2007 #5 Skrevet 22. august 2007 På min dialekt er også kjærring er posetivt ord. Det kjæreste man har...
Gjest Kjerringa Skrevet 22. august 2007 #6 Skrevet 22. august 2007 Så lenge det ikke er et negativt ord, skal jeg ikke klage. Takk for oppklaringen.
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2007 #7 Skrevet 22. august 2007 Jeg er bergenser, og kan skrive under på at kjerring ikke er et negativt ord, med mindre man som tentacle skriver bruker det som "forbanna kjerring! ". Ordet betyr jo bare kone, det er i moderne tid at det har begynt å bli brukt som et slags skjellsord. Omtrent som tøs, det betyr egentlig bare jente. Bestemoren min (også bergenser) omtaler samtlige av sinne kvinnelige barnebarn som småtøser, uten at hun på noen måte mener å indikere at vi er en gjeng flyfiller Her ikke noe imot at gubben omtaler meg som kjerringen sin, jeg.
Gjest Deception Skrevet 22. august 2007 #8 Skrevet 22. august 2007 Kjerring kommer av ordet "kjære". Dette er faktisk en myte, se her.
Gjest Mysticgirl Skrevet 22. august 2007 #9 Skrevet 22. august 2007 Jeg husker også at jeg ble utrolig skuffet når kjæresten min , som da var 28, kalte meg for kjerringa si, når jeg var 16!! Da såret det meg!
wondergirl Skrevet 22. august 2007 #10 Skrevet 22. august 2007 Der jeg kommer fra (en time utafor Oslo), er ikke kjerring noe spesielt positivt. Vi assosierer det med en gammel, sur og ufiks kone som kanskje er litt kranglete eller stikker nesa si borti alt. Så jeg hadde ikke vært så glad for å bli kalt kjerringa - i hvertfall ikke av en østlending!
Varsia Skrevet 22. august 2007 #11 Skrevet 22. august 2007 Er veldig vanlig å bruke kjerring der jeg kommer fra også (Nord-Norge), men jeg synes ikke det er så himla positivt... Det er jo ikke negativt heller da, jeg bare synes ikke det er så smigrende...
Gjest Bellatrix Skrevet 22. august 2007 #12 Skrevet 22. august 2007 Jeg er nettopp gift med en bergenser, og trodde alt var på topp. Men jeg overhørte en samtale mellom mannen og en av hans kompiser. Han kalte meg kjerringa. Han sa "kjerringa har vært ute og sett seg om etter ny bil". Altså ikke i noen negativ setting. Så hvorfor bruker han sånne ord om meg? så lenge det ikke er brukt i en negativ setting ser jeg heller ikke på det som et negativt ord.
Gjest Wolfmoon Skrevet 22. august 2007 #13 Skrevet 22. august 2007 (endret) Der jeg kommer fra (en time utafor Oslo), er ikke kjerring noe spesielt positivt. Vi assosierer det med en gammel, sur og ufiks kone som kanskje er litt kranglete eller stikker nesa si borti alt. Så jeg hadde ikke vært så glad for å bli kalt kjerringa - i hvertfall ikke av en østlending! Nåja, jeg kommer fra et sted to timer utafor Oslo, og selvom kjerring nok ikke brukes så mye av ungdom, så er det flere menn jeg kjenner som omtaler kona/samboeren/kjæresten som kjerringa mi. Og det er positivt, med smil i stemmen og stjerner i øynene Til deg som sier at det er en myte at kjærring kommer av kjære, mulig det, men det er jo bruken og betydningen i dag som teller. Jeg henter forresten ikke betydningen av ord fra bokmålordboka, det blir helt feil på min dialekt! Endret 22. august 2007 av Wolfmoon
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2007 #14 Skrevet 22. august 2007 Grrr, er jo bare digg å bli kalt for kjerringa.
FrizzleSizzle Skrevet 22. august 2007 #15 Skrevet 22. august 2007 Var sammen med en fra Hamar, han kalte meg også for kjerringa. Da var jeg 18. Greit nok. :kaffe:
Gjest Deception Skrevet 22. august 2007 #16 Skrevet 22. august 2007 Til deg som sier at det er en myte at kjærring kommer av kjære, mulig det, men det er jo bruken og betydningen i dag som teller. Jeg henter forresten ikke betydningen av ord fra bokmålordboka, det blir helt feil på min dialekt! Nåja, etymologi har lite med bokmål vs. nynorsk å gjøre, men det illustrerer opphavet til et ord, gjerne tilbake til nordisk, urnordisk eller med litt flaks helt til indo-europeisk (selv om dette gjerne er veldig stipulativt, siden kjente tekster fra den tiden ikke eksisterer). Sånn litt på siden OT, men kanskje interessant for noen.
Gjest Wolfmoon Skrevet 22. august 2007 #17 Skrevet 22. august 2007 Nåja, etymologi har lite med bokmål vs. nynorsk å gjøre, men det illustrerer opphavet til et ord, gjerne tilbake til nordisk, urnordisk eller med litt flaks helt til indo-europeisk (selv om dette gjerne er veldig stipulativt, siden kjente tekster fra den tiden ikke eksisterer). Sånn litt på siden OT, men kanskje interessant for noen. Beklager hvis det var uklart, men var betydningen av et ord jeg ikke henter fra ordboka, fordi det ofte ikke stemmer overens med betydninger som er i min sosiolekt/dialekt. Som f.eks. kjerring! "1 gift kvinne, kone ha k- og unger å forsørge / k-a på garden / eldre kvinne det kom to k-er nedover veien / komme som julekvelden på k-a komme brått på / være (som) k-a mot strømmen egensindig, gjenstridig 2 neds: feig, stakkarslig mann " For meg er ikke ordet kjerring det samme som gift kvinne, kone. etymologi kan være spennende, men i min verden er det mer spennende hvis du ser på utviklingen av ord inn i et moderne språk.
rusketulla Skrevet 22. august 2007 #18 Skrevet 22. august 2007 Nåja, jeg kommer fra et sted to timer utafor Oslo, og selvom kjerring nok ikke brukes så mye av ungdom, så er det flere menn jeg kjenner som omtaler kona/samboeren/kjæresten som kjerringa mi. Og det er positivt, med smil i stemmen og stjerner i øynene Til deg som sier at det er en myte at kjærring kommer av kjære, mulig det, men det er jo bruken og betydningen i dag som teller. Jeg henter forresten ikke betydningen av ord fra bokmålordboka, det blir helt feil på min dialekt! Tre timer fra Oslo er ikke kone et ord i dialekten, der brukes kun kjærring..
NancyPants Skrevet 22. august 2007 #19 Skrevet 22. august 2007 Kjerring er ikke et negativt ord, men det kan brukes negativt. Akkurat som Mannfolk! og Kvinnfolk! er noe annet enn et skikkelig mannfolk eller et skikkelig kvinnfolk En enda bedre sammenligning er kanskje damer som omtaler mannen sin som "gubben" enda han er 26 og sexy, og de er fryktelig forelsket.
Gjest Gjest_Meg_* Skrevet 22. august 2007 #20 Skrevet 22. august 2007 Jeg er nettopp gift med en bergenser, og trodde alt var på topp. Men jeg overhørte en samtale mellom mannen og en av hans kompiser. Han kalte meg kjerringa. Han sa "kjerringa har vært ute og sett seg om etter ny bil". Altså ikke i noen negativ setting. Så hvorfor bruker han sånne ord om meg? Heter han du har giftet deg med Bjørn? Bare lurer...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå