Jeg elsker å være singel

[Gjest Gjest]

Leser her inne at det er en del som synes det er topp å være singel. I samme slengen så oppgir de da noen grunner til dette og de går ofte i denne duren; Da slipper jeg å ta hensyn til den andre,da kan jeg bare tenke på meg selv osv osv i den samme tonen..Da lurer jeg litt,hvilke forhold har disse menneskene vært i tidligere? Man får det til å høres ut som om man mister seg selv helt bare fordi man er i ett forhold. Jeg tror mange sier alt dette kun for å trøste seg selv og at de egentlig ikke elsker singellivet så mye som de gir uttrykk for..andre tanker?

[Gjest StockDama]

Kanskje de har hatt noen litt for overdominerende forhold der motparten har tatt all kontroll og all tid? Jeg vet ikke.

Men noen er nok ærlige med at de trives som single, ikke alle som passer inn i et forhold.

[Gjest Gjest]

Det kommer litt an på hvor i livet man er også. Jeg har syntes det har vært helt topp å være singel de siste årene fordi det har gjort det mindre komplisert for meg å følge drømmene mine om studieopphold i utlandet etc. Men nå som jeg snart er ferdig med utdannelsen min og tilbake i gamlelandet igjen har behovet for en kjæreste begynt å melde seg

[Gjest Wolfmoon]

Leser her inne at det er en del som synes det er topp å være singel. I samme slengen så oppgir de da noen grunner til dette og de går ofte i denne duren; Da slipper jeg å ta hensyn til den andre,da kan jeg bare tenke på meg selv osv osv i den samme tonen..Da lurer jeg litt,hvilke forhold har disse menneskene vært i tidligere? Man får det til å høres ut som om man mister seg selv helt bare fordi man er i ett forhold. Jeg tror mange sier alt dette kun for å trøste seg selv og at de egentlig ikke elsker singellivet så mye som de gir uttrykk for..andre tanker?

Nå skal jeg ikke si at jeg har hatt verdens beste forhold i fortiden, men føler ikke at det har noe å si for at jeg med hånda på hjertet kan si at jeg trives som singel nå. Jeg passer nok også veldig godt som singel, siden jeg trives enormt godt i mitt eget selskap. Skal jo ikke si at jeg ikke kommer til å bli sammen noen igjen, men jeg føler ikke at jeg har et press på meg for å finne en kjæreste. Og for at jeg skal stige ut av min singeltilværelse, så må det nok en stor forelskelse til, og det skjer ikke så veldig ofte.

[Gjest Gjest]

Lurer på hvorfor jeg tenker på sangen til Celine Dion nå, All By Myself

[Gjest Frøken Titt]

Jeg har sagt sånt, og jeg har ment det. Går går an å være lykkelig og singel, ja. Helt sant.

[Gjest Pax]

Jeg defninerer ikke meg selv og min egen lykke ut i fra om jeg har en kjæreste eller ikke.

[Gjest Don Giovanni]

Leser her inne at det er en del som synes det er topp å være singel. I samme slengen så oppgir de da noen grunner til dette og de går ofte i denne duren; Da slipper jeg å ta hensyn til den andre,da kan jeg bare tenke på meg selv osv osv i den samme tonen..Da lurer jeg litt,hvilke forhold har disse menneskene vært i tidligere? Man får det til å høres ut som om man mister seg selv helt bare fordi man er i ett forhold. Jeg tror mange sier alt dette kun for å trøste seg selv og at de egentlig ikke elsker singellivet så mye som de gir uttrykk for..andre tanker?

Jeg er en av dem som elsker single-periodene av nevnte grunner. Men jeg begynner å tro at den egentlige grunnen er at jeg ikke har funnet den rette

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt 3 faste forhold:

Den 1ste var alkoholiker

den 2dre var psykopat

den 3dje var utro flere ganger

Brent barn skyr ilden

Ingen,absolutt ingen skal få såre meg noe mere,derfor er det hææærlig å være singel,ser alle som bekymrer seg om sine samboere,er de utro?de er sure,grinete,blablabla...

nei takke meg til...

[W. Wallace]

La oss snu om på situasjonen:

Jeg begynner å lure på hvorfor det er så vanskelig å forstå at man kan være lykkelig singel. Er det fordi disse menneskene aldri har vært selvstendige? Er det fordi de frykter å være alene? Er det fordi de definerer menneskers status ut fra ens sivilstatus? Jeg tror egentlig ikke alle disse "lykkelige" menneskene i forhold har truffet den rette. For å være ærlig tror jeg de er for redde til å takle verden alene, og klamrer seg til det de har.

Kjære TS - disse hevdelsene er krisemaksimerende. Ikke alle er løgnende, psykisk ustabile såpeoperakarakterer med enorme issues.

Pax treffer som vanlig spikeren på hodet. Første gjest ut har også et godt poeng: Hvilken fase i livet er man i? Har man mye man vil gjøre, mange steder å reise, ambisjoner som krever alt fokus - ender forhold nedover på prioriteringslisten.

Dessuten betyr ikke singel nødvendigvis alene. Venner, knullevenner, familie, kolleger, medstudenter, tilfeldige på gaten. Mulighetene er uendelige.

[Gjest Gjest]

Knullevenner, familie, kolleger, medstudenter, tilfeldige på gaten. Mulighetene er uendelige.

Watch your language, Mister.

[Gjest Don Giovanni]

La oss snu om på situasjonen:

Jeg begynner å lure på hvorfor det er så vanskelig å forstå at man kan være lykkelig singel. Er det fordi disse menneskene aldri har vært selvstendige? Er det fordi de frykter å være alene? Er det fordi de definerer menneskers status ut fra ens sivilstatus? Jeg tror egentlig ikke alle disse "lykkelige" menneskene i forhold har truffet den rette. For å være ærlig tror jeg de er for redde til å takle verden alene, og klamrer seg til det de har.

Kjære TS - disse hevdelsene er krisemaksimerende. Ikke alle er løgnende, psykisk ustabile såpeoperakarakterer med enorme issues.

Pax treffer som vanlig spikeren på hodet. Første gjest ut har også et godt poeng: Hvilken fase i livet er man i? Har man mye man vil gjøre, mange steder å reise, ambisjoner som krever alt fokus - ender forhold nedover på prioriteringslisten.

Dessuten betyr ikke singel nødvendigvis alene. Venner, knullevenner, familie, kolleger, medstudenter, tilfeldige på gaten. Mulighetene er uendelige.

Og med dette innlegget syns jeg du også traff godt

[Gjest =tentacle=]

Leser her inne at det er en del som synes det er topp å være singel. I samme slengen så oppgir de da noen grunner til dette og de går ofte i denne duren; Da slipper jeg å ta hensyn til den andre,da kan jeg bare tenke på meg selv osv osv i den samme tonen..Da lurer jeg litt,hvilke forhold har disse menneskene vært i tidligere? Man får det til å høres ut som om man mister seg selv helt bare fordi man er i ett forhold. Jeg tror mange sier alt dette kun for å trøste seg selv og at de egentlig ikke elsker singellivet så mye som de gir uttrykk for..andre tanker?

Med mindre man alltid har vært singel, betyr vel det at man er singel at man har kommet ut av et forhold som ikke har fungert for den ene eller begge. De fleste kan synes det er deilig å være bare seg selv en stund, spesielt etter et dårlig forhold som har havarert.

Jeg trives helt klart ikke best med å bare tenke på meg selv i lengden. Og heller ikke med at det er bare jeg som tenker på meg.

[mysan]

Jeg er nok en av dem som sier at jeg har det best som singel fordi da kan jeg bruke tiden på meg selv...

Nå har jeg jo vært alene med tre unger i årevis da, så det kan jo ha noe med det å gjøre. Tiden min har vært bundet opp, og det lille jeg har hatt av tid til meg selv, har jeg villet værne om så godt jeg har kunnet.

Nå er ungene selvgående stort sett, men jeg føler fremdeles ikke noe behov for å dra en mann inn i livet mitt. Jeg trives rett og slett alene. Er ikke tilhenger av å skulle ha folk rundt meg hele tiden - har stooort alenebehov, og trives dårlig med at folk har forventninger til meg på det sosiale plan. Og der kommer jo kjærester inn, de vil jo gjerne tilbringe tid med deg, ikke sant?

[Gjest Wolfmoon]

Jeg trives helt klart ikke best med å bare tenke på meg selv i lengden. Og heller ikke med at det er bare jeg som tenker på meg.

Hvem snakker om bare å tenke på seg selv? Jeg har da venner, familie, kolleger, medstudenter som tenker på meg, og jeg på dem. At jeg er singel betyr ikke at livet mitt ikke er fullt med andre mennesker som er der for meg når jeg trenger dem, og jeg er der for dem.

[Gjest vimselot]

Leser her inne at det er en del som synes det er topp å være singel. I samme slengen så oppgir de da noen grunner til dette og de går ofte i denne duren; Da slipper jeg å ta hensyn til den andre,da kan jeg bare tenke på meg selv osv osv i den samme tonen..Da lurer jeg litt,hvilke forhold har disse menneskene vært i tidligere? Man får det til å høres ut som om man mister seg selv helt bare fordi man er i ett forhold. Jeg tror mange sier alt dette kun for å trøste seg selv og at de egentlig ikke elsker singellivet så mye som de gir uttrykk for..andre tanker?

Jeg stør om meg med rot og klær, og det har også ekser gjort, men de er blitt mer irritert over mitt rot, enn jeg over deres.

Faktisk.

Jeg elsker ikke å være singel, men har ikke noe problemer med det. Om jeg var ca 20 år pluss nå skulle jeg valgt å bo i kollektiv, men er blitt for "sær" kanskje. Jeg savner nærhet og sex av og til, men det dukker vel opp en dag...kanskje, men jeg håper ikke at det dukker opp nå f.eks.

Jo, nøyaktig om en time, ville vært fantastisk...

[Gjest Jenna88]

Jeg elsker ikke singeltilværelsen, men slik situasjonen er nå, er den nok det beste alternativet for min del. Jeg forsøker ofte å si til meg selv at det er greit å være singel. Skal jeg først leve som det, er det greit å legge merke til de positive sidene ved tilværelsen og ikke synke helt ned i kjærlighetssorg-gjørma.

[Gjest Begonia]

Har vært singel i tre uker nå, og har ikke helt funnet ut om jeg trives med det eller ikke. Bare tanken på en ny mann byr meg imot. Men samtidig er det litt kjedelig å sitte alene i en ny bolig, i en ny kommune og med et helt nytt liv foran seg... Vet det er fullt av muligheter, men akkurat nå er jeg for sliten til å se etter dem. Noen som kan si meg hvor jeg finner energi nok til å gjøre singellivet godt å leve????

[ATV]

Brent barn skyr ilden

Ingen,absolutt ingen skal få såre meg noe mere,derfor er det hææærlig å være singel,ser alle som bekymrer seg om sine samboere,er de utro?de er sure,grinete,blablabla...

nei takke meg til...

jepp, er så enig

ser folk er så forelsket og lykelige i noen få mnd for så og ikke gjøre annet enn og diskutere og krangle om dritt bagateller.

var hoss et venneparr her, de brukte da ca 15 min på og diskutere hvilket brød de burde kjøpe, hele endte med at han ikke gadd og kjøpe noe brød når hu ikke bestemte seg og hu trengte ikke noe brød når han var slik!

når jeg ser slike så ser jeg ingen grunn til og utsette meg selv for noe slikt, og slikt ser jeg over alt føles det som

[Gjest Blondie65]

Jeg skulle ønske jeg var den jeg er i dag da jeg var 19-20, selvsikker, vet hvem jeg er og hva jeg vil. DA kunne mye i mitt liv vært anderledes.

Jeg trivdes en periode som gift, og jeg vet akkurat hva det er jeg savner fra den gode tiden. Men det oppveier ikke alt det dårlige som kom i den dårlige perioden.

Som singel er det meg som roter og rydder. Forlater man et ordentlig hus med fylt kjøleskap om morgenen så kommer man hjem til det samme. Og omvendt. Man må stole på seg selv, ingen ordner noe som helst for en - og akkurat DET trives jeg bedre med enn jeg noen gang kunne forestille meg. Jeg har vært singel i 6 år nå.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at enkelte ting ved et forhold savner man. Nærheten, kompaniskapet og ikke minst noen å dele utgiftene med. Skal jeg noen gang tre ut av singeltilværelsen igjen skal jeg være veldig veldig sikker på at de tre tingene blir oppfylt og at vi har likt syn på hvordan de tingene skal være i vårt forhold.

Så ja jeg trives som singel, og jeg er ikke på den evige jakten. Jeg har ingenting i mot å innlede et forhold til noen, men siden jeg har det bra alene så er det ikke noe must. Jeg har også venner og bekjente som jeg "henger med" minst ukentlig slik at det ikke blir noen alene tilværelse i full ensomhet.

Disse årene som singel har jeg brukt til å finne meg selv og hva jeg vil og det har vært svært verdt den reisen. Jeg synes faktisk synd i de som går rett ut av et forhold og rett inn i neste i panikk for å være alene, de vet ikke hva de går glipp av.