Gjest Anonymous Skrevet 2. april 2002 #1 Skrevet 2. april 2002 Lurer litt på en ting jeg... Har truffet en utrolig flott mann og vi har no snart vært sammen et år... Jeg er sikker på at han er den rette for meg,og jeg tenker stadig på å gifte meg og få barn med han... Han er 8 år eldre enn meg,men det er ingen av oss som føler at dette er et problem.... Jeg har en datter fra tideligere forhold og han er så utrolig flink med henne.... Har alldrig hatt det så fint som jeg har det no og allt blir bare bedre og bedre.... Er det fortidelig og tenke på å gifte seg,jeg er jo bare 22 år..... Vet at jeg alldrig kommer til å finne en mann som er bedre enn det han er... Allt er bare perfekt..... Hva syntes dere....?
Gjest Lea Skrevet 2. april 2002 #2 Skrevet 2. april 2002 Du er ung! Vent og se. Bo sammen en stund først og ta det med ro. Du har vel ikke sååå dårlig tid vel?
Gjest Anonymous Skrevet 2. april 2002 #3 Skrevet 2. april 2002 Nei har ikke akuratt dårlig tid..... det føles litt feil å ikke bære hannes navn,vill med hele mitt hjerte være hans kone.... Hørest det helt sykt ut?
Tusenfryd Skrevet 2. april 2002 #4 Skrevet 2. april 2002 Det høres ut som om du har rukket en masse i dine 22 år. Det skal du være glad for. Du er godt rustet til resten av livet ditt. Men hva ønsker du at livet ditt skal være? Har du utdannelse? Hvem er DU. Og vet du hvem du øsnker å være? Det høres ut som du legger hele din identitet hos kjæresten din. Det synes jeg ikke du skal gjøre. 22 ER ungt, og 1 år er kort tid. Særlig når du har en datter å ta vare på også. Dessuten - ingenting er perfekt. Det er kanksje lurt å ha lært seg før man inngår ekteskap med en som skal bli "far" til den datteren du allerede har... Lykke til - ta tiden til hjelp - jeg er sikker på atd et blir bra for dere alle sammen til slutt.12
Gjest Lea Skrevet 2. april 2002 #5 Skrevet 2. april 2002 Det er vel like bra å være hans kjæreste en stund i stedet for å kanskje ende opp som hans eks-kone om noen år? Prøv å bo sammen et år eller to til, så vil dere oppleve "hverdagen" også. Høres ut som du er rimelig nyforelsket ennå!
Gjest Anonymous Skrevet 2. april 2002 #6 Skrevet 2. april 2002 Det er det som er så rart for jeg er mer forelsket i han no enn før vi flyttet sammen....
Gjest Anonymous Skrevet 2. april 2002 #7 Skrevet 2. april 2002 Har vært med på en del i livet og vet at det ikke er en dans på roser.... Barndommen min var allt annet enn stabil og jeg har ALDRIG følt trygghet hos et annet menneske før jeg traff han,har heller ikke stolt på et annet menneske enn meg selv før han kom inn i bilde.... Han har lært meg og være glad i meg selv og ikke bry meg med hva andre syntes..... Jeg har alltid vært et sterkt menneske ,men har alltid stillt alle andre forand meg selv.. Han lærer meg og være litt mer fokusert på meg og hva jeg vill.... Har alldrig gjort det jeg ville før.... Bare det som alle forventet at jeg skulle gjøre.... Jeg er meg selv når jeg er med han trenger ingen fasade å skjule meg bak..... Har alldrig følt meg så trygg eller hatt det så stabilt som jeg har det no.... Så har jeg mistet så mange mennesker som jeg har vært glad i og no er jeg redd jeg skal miste han oxo.... Faren til mitt barn døde da jeg var 5 månder på vei i en bil ulykke..... Så kansje det er det som driver meg til tankene om å gifte seg.... Jeg elsker han høyere enn min sjel kan nå... klem...
Gjest Lea Skrevet 2. april 2002 #8 Skrevet 2. april 2002 Nettopp av disse grunnene synes jeg at du skal vente også. Hva om han plutselig sårer deg? Hva om han ikke vil gifte seg? Hvis han ikke blir hos deg uten at dere er gift, så vil han heller ikke bli om dere er gift. Jeg har venninner som har opplevd en ganske turbulent barne og ungdomstid. De har alle funnet partnere som er ganske mye eldre enn dem (noen har fått barn også) så har de bundet seg til denne partneren og levd for ham. Etter noen år har alt gått skeis og de har stått der på bar bakke med et barn eller to. De er om mulig enda lenger nede enn før de traff partneren sin. Ofte har det endt med en "ny" ungdomstid med mye fest og fyll og flere partnere eller elskere. Og jeg snakker ikke om MANGE venninner nå, men disse har hatt samme type bakgrunn som deg. Jeg sier ikke at det vil gå denne veien med deg (det har jeg ingen forutsetninger for å gjøre heller), men pass deg litt. Hva sier forresten han om disse gifteplanene? Er du sikker på at han vil gifte seg? Jeg mener ikke å fortelle at slik og slik blir det, men jeg håper at du tenker deg veldig godt om. Det er ikke noe problem å leve sammen uten å være gift. Du får ingen garanti for at han ikke kommer til å såre deg om dere gifter dere.
Gjest Anonymous Skrevet 2. april 2002 #9 Skrevet 2. april 2002 Han sier at han vill gifte seg med meg og at jeg er den jenten han har letet etter.... Han vill vente til vi får kjøpt leilighet først.... Han snakker om at hvordan brulupe skal se ut og være.... Kan ikke si nokk om dagen at han elsker meg og at jeg er jenten i hans liv.... klem fra meg
Ingy Skrevet 2. april 2002 #10 Skrevet 2. april 2002 Vanskelig å si om det er for tidlig for dere å gifte dere. Men jeg vil gjerne være en motvekt til de som oppfordrer deg til å vente med bryllup og være samboere en stund først. JEG tror at det er best å satse fullt og helt, derunder gifte seg. Du kan lese mer om mine tanker her: http://www.kvinneguiden.no/cgi/UltraBoard/...&Page=&Session= Ta vare på den flotte mannen du har truffet, han høres ut som en kjernekar. Hvis hans og dine venner, familie etc. også ser på ham som en flott fyr har du virkelig skutt gullfuglen! (Det tyder jo på at det ikke er dum, blind kjærlighet fra din side.) Lykke til Ingy
Gjest Lea Skrevet 2. april 2002 #11 Skrevet 2. april 2002 Oj.. der var det jammen noe som strider mot alt jeg tror på... men alle får jo ha sine meninger. Hvis alle hadde tenkt som deg Ingy, da tror jeg jammen at det hadde vært nesten flere skilsmisser enn bryllup! Jeg har vært samboer to ganger. Den første ganger var alt helt perfekt det første og halve det andre året. Vi var kjempeforelska,la planer og vi var sikre på at dette skulle vare. Men plutselig skjedde det noe etter 1 1/2 år. Vi taklet ikke å leve sammen lenger. Vi prøvde og prøvde, men kjærligheten forvant og vi gikk hver til vårt. Nå bor jeg sammen med verdens snilleste gutt. Vi flyttet sammen rimelig fort og har nå vært samboere i snart 6 år. For 4 år siden var han utro og vi flyttet fra hverandre. Kort tid etter ble vi sammen igjen og nå takler vi både fest og hverdag sammen. Og likevel venter vi nok 2-3 år med å gifte oss. Mest fordi vi er så trygge på det vi har sammen og det spiller liksom ingen rolle om vi er gift eller ikke. Men alle er jo forskjellige... bevares. Men jeg hadde vært litt skeptisk til å gifte seg så fort nettopp fordi du plutselig kan sitte der og være ulykkelig i et ekteskap. man kan jo jobbe med ting, men følelser er ikke så lette å råde over. Dette er min mening, så jeg håper ingen føler seg støtt eller misforstått her...
Gjest Anonymous Skrevet 7. april 2002 #12 Skrevet 7. april 2002 hei alder har ikke alt å si når man skal gifte seg - det er personsavhengig og modenheten er forskjellig fra person til person men ha det ikke travelt - det som betyr noe er at du er sikker på det du føler , sikker på hva han føler og at dere kjenner hverandre ut og inn , respekterer hverandre og har det godt sammen. forholdet må fungere og det er viktig å huske på at livet ikke bare vil bestå av oppturer men også mange nedturer- det er det viktig å ha klart for seg og det er nesten positivt å ha erfart noen nedturer i forholdet - problemer for å vite hvordan dere takler det også !! kommunikasjon er kjempeviktig for å få et forhold til å fungere uannsett så ønsker jeg deg lykke til ikke innlogget Sola
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2022 #13 Skrevet 22. desember 2022 Gjest Anonymous skrev (På 2.4.2002 den 18.14): Lurer litt på en ting jeg... Har truffet en utrolig flott mann og vi har no snart vært sammen et år... Jeg er sikker på at han er den rette for meg,og jeg tenker stadig på å gifte meg og få barn med han... Han er 8 år eldre enn meg,men det er ingen av oss som føler at dette er et problem.... Jeg har en datter fra tideligere forhold og han er så utrolig flink med henne.... Har alldrig hatt det så fint som jeg har det no og allt blir bare bedre og bedre.... Er det fortidelig og tenke på å gifte seg,jeg er jo bare 22 år..... Vet at jeg alldrig kommer til å finne en mann som er bedre enn det han er... Allt er bare perfekt..... Hva syntes dere....? Ja hvis du synes det er riktig så gå for det. Lykke til! Anonymkode: 9a44c...5e4
Gjest Dævendøtte Skrevet 22. desember 2022 #14 Skrevet 22. desember 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Ja hvis du synes det er riktig så gå for det. Lykke til! Anonymkode: 9a44c...5e4 Det har gått 20 år siden TS skrev innlegget, nå er hun faktisk over 40 år 😅 Håper hun har funnet ut av det i hvert fall!
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2022 #15 Skrevet 22. desember 2022 Gjest Anonymous skrev (På 2.4.2002 den 18.14): Lurer litt på en ting jeg... Har truffet en utrolig flott mann og vi har no snart vært sammen et år... Jeg er sikker på at han er den rette for meg,og jeg tenker stadig på å gifte meg og få barn med han... Han er 8 år eldre enn meg,men det er ingen av oss som føler at dette er et problem.... Jeg har en datter fra tideligere forhold og han er så utrolig flink med henne.... Har alldrig hatt det så fint som jeg har det no og allt blir bare bedre og bedre.... Er det fortidelig og tenke på å gifte seg,jeg er jo bare 22 år..... Vet at jeg alldrig kommer til å finne en mann som er bedre enn det han er... Allt er bare perfekt..... Hva syntes dere....? Jeg ville ha ventet. Tenkte det samme da jeg var ca på din alder. Flyttet sammen, fikk barn, etter 1 år som kjærester. Etter at barnet kom og han begynte å bli komfortabel viste det seg at han var en lat drittsekk som ble sint for ingenting, slo meg i fylla og har kjeftet psykiske problemer på barna våre. Tok meg 15 år å komme ut av det forholdet. Han var toxic og fikk det til å bli min skyld at han var sånn. Anonymkode: b4e2e...35f
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2022 #16 Skrevet 25. desember 2022 AnonymBruker skrev (På 22.12.2022 den 21.52): Jeg ville ha ventet. Tenkte det samme da jeg var ca på din alder. Flyttet sammen, fikk barn, etter 1 år som kjærester. Etter at barnet kom og han begynte å bli komfortabel viste det seg at han var en lat drittsekk som ble sint for ingenting, slo meg i fylla og har kjeftet psykiske problemer på barna våre. Tok meg 15 år å komme ut av det forholdet. Han var toxic og fikk det til å bli min skyld at han var sånn. Anonymkode: b4e2e...35f Innlegget er 20 år gammelt😂 Anonymkode: 4297d...d5d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå