Gjest Gjest Skrevet 21. august 2007 #1 Skrevet 21. august 2007 Sønnen min er umoden og grenseutprøvende. Siden han startet opp på skolen og SFO har han hatt ett sinne jeg ikke kan forstå.. Fikk vite av en god veninne i dag at hun hadde sett en sfo assistent dytte sønnen min, han hadde sett lei seg ut- og svarte med å kalle denne assistenten "en bæsj"- hun hadde "herjet" videre med ham- og min sønn ( på 5,5 år hadde blitt mer og mer fortvilet ) Siden barnehagen har denne gutten hatt spesialpedagogisk hjelp, han trenger trygghet og faste rutiner. Er det dyktige voksne mennesker som "ser barnet" blir han trygg og samarbeidsvillig. Det er tydelig at denne assistenten ikke liker han, hvis denne utviklingen fortsetter er jeg redd for følgene. Fikk hakeslepp og ble rett og slett forbanna når jeg hørte dette. Jeg er fristet til å gå bort til denne assistenten og si at hvis hun så mye krummer ett hår på hannes hode skal jeg få henne sparket. Jeg er utdannet sosionom og har sett hva ukompetente voksne er i stand til å gjøre- og følgene det kan få for ett barns utvikling. Nå er jeg redd, for jeg MÅ jo på jobb som alle andre. Jeg er fristet til å si til denne assistenten at hvis hun noen gang rører ham en gang til skal jeg sørge for å få henne sparket. Det har vært negative tilbakemeldinger fra dag en. Gutten min er bare 5,5 år, redd og usikker. Skal bytte skole, snakke med rektor i morgen og få en venn til å hente ham tidligere. INGEN- jeg mener INGEN voksne mennesker har rett til å behandle barn på den måten. Det er ikke rart at barn og unge sliter med psykiske lidelser i relativt ung alder, jeg skal sørge for at han ikke blir en av statestikken. Og assistenten? jeg skal sørge for å få henne sparket.
Gjest Mayamor Skrevet 21. august 2007 #2 Skrevet 21. august 2007 Og du er sosionom? Du har dømt et menneske uten å høre dens forklaring engang? :klø:
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2007 #3 Skrevet 21. august 2007 Og du er sosionom? Du har dømt et menneske uten å høre dens forklaring engang? :klø: Den måtte vel komme, det er andre ting som ligger til grunn for mine uttalelser. Takk for den.
Gjest Vampyra Skrevet 21. august 2007 #4 Skrevet 21. august 2007 Jeg ser du nevner at du skal få henne sparket hele 3 ganger så jeg tipper du er rimelig opprørt akkurat nå. Det beste du kan gjøre er å ta en prat med sjefen til denne personen. Og hva vet du om dyttinga ikke var vennskapelig? Det kan ha vært lek for alt du vet... Ikke dra noen konklusjoner uten at du har mer fakta i saken, det hjelper hverken deg eller din sønn.
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2007 #5 Skrevet 21. august 2007 Og du er sosionom? Du har dømt et menneske uten å høre dens forklaring engang? :klø: Når en god venninne av meg ser sønnen min ble dyttet og herjet med- så har jeg ingen grunn til å mistro henne. Jeg har også sett hendelser med denne assistenten og skolen for øvrig som jeg ikke har likt. Jeg stoler på meg selv såpass at magefølelsen min stemmer. Min sønn kaller ikke mennesker en " bæsj" uten grunn. Jeg synes den uttalelsen din vitner om dårlig empatisk innsikt- og det var jaggu ikke det jeg trengte nå.
venus* Skrevet 21. august 2007 #6 Skrevet 21. august 2007 Som sosionom bør du vite at den beste måten for å eskalere en konflikt er å være forhåndsdømmende og å være HELT sikker på at din versjon (som faktisk ikke er din versjon engang, men en utenforstående tredjeparts) er den eneste riktige. Legg til noen trusler, og du kan være sikker på at situasjonen ikke blir noe bedre for deg, assistenten og mest viktig, din sønn. Ro deg ned og ikke gjør noe overvilt som å bytte skole før du tar opp problemet med SFO!
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2007 #7 Skrevet 21. august 2007 Jeg ser du nevner at du skal få henne sparket hele 3 ganger så jeg tipper du er rimelig opprørt akkurat nå. Det beste du kan gjøre er å ta en prat med sjefen til denne personen. Og hva vet du om dyttinga ikke var vennskapelig? Det kan ha vært lek for alt du vet... Ikke dra noen konklusjoner uten at du har mer fakta i saken, det hjelper hverken deg eller din sønn. Når ett barn forandrer adferd slik jeg har vært vitne til- så JA, det er grunn til bekymring, og ja jeg er naturligvis opprørt. Skal stole på seg selv, når det kommer til skolesystemet i Norge så er det mer enn viktig at man er bevisst på hendelser i skolen. Har møtt mange mennesker som har hatt dårlige lærere og blitt stemplet - med påfølgende vansker i senere liv. Nå sier jeg ikke at det skjer her, men jeg er bevisst. Burde andre være og når de ser hvor mange barn og unge som sliter i dagens samfunn. Og ingen herjer med en 5 åring, det skal ikke forsvares en gang.
Gjest Mayamor Skrevet 21. august 2007 #8 Skrevet 21. august 2007 Kanskje bedre om du roer deg litt ned og tenker igjennom hva du vil formidle til de rette menneskene. Lykke til.
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2007 #9 Skrevet 21. august 2007 Som sosionom bør du vite at den beste måten for å eskalere en konflikt er å være forhåndsdømmende og å være HELT sikker på at din versjon (som faktisk ikke er din versjon engang, men en utenforstående tredjeparts) er den eneste riktige. Legg til noen trusler, og du kan være sikker på at situasjonen ikke blir noe bedre for deg, assistenten og mest viktig, din sønn. Ro deg ned og ikke gjør noe overvilt som å bytte skole før du tar opp problemet med SFO! Jeg har ingen grunn til å betvile en god venninne som har fulgt sønnen min fra han lå i magen. Jeg har sett denne assistenten og hvordan hun håndterer ham tidligere- ikke vært trygg på det jeg så- og nå dette siste. Du har ikke rett til å uttale deg over hva jeg som sosionom bør vite av håndtering av konflikter eller ikke. Jeg har sett grove overgrep i skolen tidligere, kanskje jeg er noe farget over alle skjebnene jeg har møtt, ingen som herjer slik med en 5 åring uansett, det kan ikke forsvares- og slike mennesker skal ikke arbeide med barn. Faktisk så synes jeg at de setter for mange ukompetente mennesker inn i SFO- og de skal ikke arbeide der. Når ett barn forandrer adferd er det alltid grunn til bekymring.
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2007 #10 Skrevet 21. august 2007 Kanskje bedre om du roer deg litt ned og tenker igjennom hva du vil formidle til de rette menneskene. Lykke til. Kankje bedre om du slutter å uttale deg om hva jeg skal gjøre og tenke. Kan tenke selv. Hadde du likt at en sfo assistent herjet med barnet ditt på den måten? eller at 5 åringen forandrer adferd?
venus* Skrevet 21. august 2007 #11 Skrevet 21. august 2007 Har du tatt opp dette med ledelsen på SFO? Vet de i det hele tatt at du ikke er fornøyd med hvordan denne assistenten behandler sønnen din..? Hvis du har tatt opp problemet, hva skjedde i etterkant?
Gjest Mayamor Skrevet 21. august 2007 #12 Skrevet 21. august 2007 Hvorfor skriver du inn på et forum om du ikke vil ha andres synspunkter? :klø: Vi blir alle litt "løvemor" når det gjelder å beskytte våre små, men jeg tror du skal få til en dialog med skolen, sjefen for sfo og denne assistenten. Mye kan løses helt fin opp i med en god samtale. Kanskje misforstod venninnen din hva som skjedde, kanskje har venninnen din helt rett og assistenten er en dust. Men alt dette får du ikke klarhet i når du er sinna. God natt!
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2007 #13 Skrevet 21. august 2007 Hvorfor skriver du inn på et forum om du ikke vil ha andres synspunkter? :klø: Akkurat det lurte jeg å på. Virker ikke som om ts er intressert i å høre andre synspunkter enn sine egne - bare fortalt av andre. Ellers synes jeg ts virker noe ustabil akkurat nå som kommer med trusler om bytting av skole og sørge for at assistenten blir sparket. Gi det nå litt tid. Barnet har gått på skolen i 2 dager, å du vurderer allerede å bytte skole. DET er ihvertfall ikke bra for barnet.
Gjest =tentacle= Skrevet 21. august 2007 #14 Skrevet 21. august 2007 Det vil være en fordel å dempe aggresjonsnivået litt. Alternativet kan fort være å bli oppfattet som en vanskelig mor, og gjøre at skolen helst vil befatte seg minst mulig med deg og ditt barn. Selvsagt skal du uttrykke bekymring og forvente at sfo tar det på alvor med å avklare hva som har skjedd og sørge for at ikke lignende gjentar seg, men ikke start med å sparke folk. Særlig siden du ikke har reell makt til å gjøre det.
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2007 #15 Skrevet 21. august 2007 Det vil være en fordel å dempe aggresjonsnivået litt. Alternativet kan fort være å bli oppfattet som en vanskelig mor, og gjøre at skolen helst vil befatte seg minst mulig med deg og ditt barn. Selvsagt skal du uttrykke bekymring og forvente at sfo tar det på alvor med å avklare hva som har skjedd og sørge for at ikke lignende gjentar seg, men ikke start med å sparke folk. Særlig siden du ikke har reell makt til å gjøre det. Mange som blir oppfattet som vanskelig fordi de tør å gi beskjed. Hadde jeg ikke turd å gi beskjed så hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag- var nemlig ett urolig barn selv og fikk mye negative tilbakemeldinger. Ingen kunne forklare de høye karakterene mine derimot Jeg er ikke agressiv i møte med skolen, jeg er bestemt og rolig- men de får ikke lov å håndtere barnet mitt på feil måte. Skal mye til for at de sparker en assistent- men jeg skal gjøre dem observang på henne, jeg skal ta en samtale å kartlegge hvordan hun går frem i ulike situasjoner.
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2007 #16 Skrevet 22. august 2007 Heldigvis skal det litt til for at man blir sparket.. Heldigvis litt mer enn at man dytter et barn.. Men jeg skjønner at du er fortvilet. Jeg har selv et barn som har begynt på skolen nå og jeg er litt på tuppa selv. Tror ikke det fører noe godt med seg å troppe opp på skolen og "sverte" assistenten. Jeg ville heller ha begynt med "min sønn har forandret adferd, mer sint, og en venninnne observerte at han ble "terget"/dyttet på SFO av en voksen.. osv" Da vil de kanskje spørre om du vet av hvem - som gir deg mulighet for å ta dette på en litt mer forsiktig måte..? Det siste du ønsker er at dette blir værre, og at du må bytte skole for barnet ditt.. Lykke til!
Paradokset Skrevet 22. august 2007 #17 Skrevet 22. august 2007 Jeg har ingen grunn til å betvile en god venninne som har fulgt sønnen min fra han lå i magen. Har du tatt høyde for at hun faktisk kan ha misforstått situasjonen? Jeg har sett denne assistenten og hvordan hun håndterer ham tidligere- ikke vært trygg på det jeg så- og nå dette siste. Vel, det er et moment du kan ta med når du tar opp saken med SFO. Du har ikke rett til å uttale deg over hva jeg som sosionom bør vite av håndtering av konflikter eller ikke. Jeg har sett grove overgrep i skolen tidligere, kanskje jeg er noe farget over alle skjebnene jeg har møtt, ingen som herjer slik med en 5 åring uansett, det kan ikke forsvares- og slike mennesker skal ikke arbeide med barn. Faktisk så synes jeg at de setter for mange ukompetente mennesker inn i SFO- og de skal ikke arbeide der. Det er farlig å blande inn generelle problemstillinger i denne konkrete saken. Meget mulig du har rett, men nå er det i all hovedsak denne konkrete assistenten og denne konkrete SFOen det gjelder. Når ett barn forandrer adferd er det alltid grunn til bekymring. Helt klart, men du må ta høyde for at endringer i adferd kan komme av en rekke ting, ikke automatisk legge skylda på SFO e.l.
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2007 #18 Skrevet 22. august 2007 Unnskyld meg, men hvordan "endrer et barn adferd" etter 2 dager på SFO...??? Adferdsendringer er noe som kommer over tid, og det vet en sosionom. Ellers er sosionomen ingen sosionom, men et ekte troll!
Twigi Skrevet 22. august 2007 #19 Skrevet 22. august 2007 Jeg skjønner at du er opprørt, trådstarter. Barnet ditt er på et nytt sted, du vet ikke om han har det bra, og du kan ikke være dere og passe på ham. Men likevel, jeg synes innleggene dine er litt skumle, for du påberoper deg en faglig kompetanse (ved å henvise til å være sosionom), men samtidig klarer du ikke å foreslå løsninger som er i samsvar med denne kompetansen. Gi det nå litt tid. Barnet har gått på skolen i 2 dager, å du vurderer allerede å bytte skole. DET er ihvertfall ikke bra for barnet. Enig Mange som blir oppfattet som vanskelig fordi de tør å gi beskjed. Hadde jeg ikke turd å gi beskjed så hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag- var nemlig ett urolig barn selv og fikk mye negative tilbakemeldinger. Ingen kunne forklare de høye karakterene mine derimot Jeg er ikke agressiv i møte med skolen, jeg er bestemt og rolig- men de får ikke lov å håndtere barnet mitt på feil måte. Skal mye til for at de sparker en assistent- men jeg skal gjøre dem observang på henne, jeg skal ta en samtale å kartlegge hvordan hun går frem i ulike situasjoner. Du har tydeligvis endel bagasje med deg når det gjelder skolevesenet. Det er forståelig hvis du er bekymret for at dett barn skal få samme opplevelser i skolen som du hadde. Problemet er bare at dette kan bli et selvoppfyllende profeti: Du kan risikere å overføre din skepsis til barnet, og tolke alt som skjer slik at det bekrefter ditt inntrykk. Dette vil barnet ditt fange opp, og risikoen er stor for at det faktisk blir problemer. Det forventes faktisk av deg at du forholder deg til skolen og sfo sitt personale som en voksen. Det betyr at du ikke truer med å sparke noen uten engang å ha snakket med dem om deres versjon. Og hvordan i all verden kan du ha rukket å danne deg et så bastand inntrykk av skolen? Gutten er 5 og et halvt år gammel, det er begrenset hvor lenge han har gått på sfo? Du bør kunne noe om konflikthåndtering. Det er vanskelig å bruke det når man er involvert selv, men det forventes faktisk at du prøver. Minimum er å snakke med assistenten og leder for sfo. Hilsen en lærer som også har vært løvemor i forhold til skolen, med barn som ble mobbet.
Gjest Gjest Skrevet 22. august 2007 #20 Skrevet 22. august 2007 Det er vel mye på grunn av sosionomer som deg at det skjer så mye feilvurderinger i sosial og barnevern? Nå ser du kun saken fra en side, nemlig din. Og klart det er lett å gjøre når det gjelder din egen sønn, men du må faktisk snakke med virksomhetsleder på skolen/SFO. Du må virkelig dempe deg før du ødelegger for denne assistenten, det kan få konsekvenser du ikke tenker over i lang tid. Din vennine kan faktisk ha misforstått hele bildet, og han har gått på SFO 2-3 dager og det er altfor tidlig til at han kan vise tegn på attferdsendring. Som sosionom vet også du at mange barn som begynner på skolen første året kan endre humør og sånt. De skal venne seg til en ny situasjon og nye voksne og ting er anderledes en i barnehagen. Du trekker også frem at du kansje er litt farget over alle skjebner du har sett, men det du må også ha opplevd at å se skjebner foandre vei og bli bra? En som jobber som sosionom ville vel nok ikke uttalt seg som du gjør her? Er du sosionom eller drømmer du om å bli det?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå