Horfor ikke stjele mer?

[Gjest Hvilepuls]

Heisann!

Litt inspirert av godte-naske tråden, Per-Ditlev osv. starter jeg en ny tråd her.

Rent intellektuelt er jeg av den oppfatning av at det er ingenting i verden som objektivt sett kan sies å gi mening, at alle meningene våre om etikk (læren om rett og galt) har utspring i våre følelser, og at følelsene våre bestemmes av gener og oppdragelse, som igjen bestemmes av hvordan det er fordelaktig for mennesket å oppføre seg som et flokkdyr. Selv aper har visst utviklet rettferdighetssans, skal en tro illustrert vitenskap, noe som virker smart fra et spillteoretisk ståsted. Tit for tat, les om Prisoner's dilemma

Selv om rettferdighetssynet varierer svært så mye i de komplekse samfunnene vi lever i, sannsynligvis fordi vi oppfatter situasjoner fra ulike ståsted, og lager generelle regler delvis ut ifra disse situasjonene.

Det jeg lurer på, er følgende. Når jeg først har det bevisst foran meg, hvordan vi mennesker sannsynligvis er mikka sammen, og har det nihilistiske ståstedet at det ikke er noe som gir mening uansett, hvorfor får jeg da dårlig samvittighet av å stjele i butikken? Er det noen som har noe godt syn på det?

Jeg snakker ikke her om folk som mangler sperrer, akkurat som 20% av de som sitter i fengsel med antisosial personlighetsforstyrrelse.

Jeg snakker om å kunne få seg selv til å stjele mer. Hvordan skal jeg gå fram for å kunne stjele litt mer, hvilke ting oppi hodet mitt er det som stopper meg egentlig? Noen synspunkter? Ville spart masse penger om jeg stappet litt mer under skjorta.

[Gjest Gjest]

Fordi du blir sosialt utstøtt hvis du blir tatt og det blir allment kjent at du nasker.

[Gjest Gjest]

Fordi du blir sosialt utstøtt hvis du blir tatt og det blir allment kjent at du nasker.

Ja, en kjendis kanskje. Men en trenger jo ikke naske på nærbutikken, men heller stikke noen poser bamsemums under trøya på MAXI, Coop eller Obs! o.l.

Det burde jo også være ganske enkelt å utføre brekk uten å bli ferska. Tror ikke det skulle være så altfor mye pes å sprenge noen minibanker.

[~Minni~]

Det som stopper meg er at jeg vet det er feil å stjele og jeg hadde ikke likt det hvis noen andre stjal fra meg. Straffer får man jo praktisk talt ikke i Norge for stjeling, men jeg ville ha syntes det var flaut å bli ferska.

[Gjest Fury]

Men det er jo ikke feil å stjele for DEG hvis du ikke blir tatt og ikke noen får vite om det, ever. (Selv om sjansen for å bli tatt er stor i det lange løp)

[SunC@t]

Det er vel det at jeg er utstyrt med en relativt sterk samvittighet som hindrer meg fra det, tenker jeg.

[Mann 42]

Det fører til utrivelige tilstander, med mindre åpenhet, mer mistenksomhet og mer kontroll. Og for å finansiere all kontrollen og alle kameraene og vekterne og så videre, blir ting dyrere enn de hadde behøvd å være.

Når folk er ærlige, når man kan stole på at et ord er et ord, og at man gjør opp for seg, ordner ting seg mye mer smidig og greit. Når man ikke stoler på hverandre, når man vet at man kan bli rundstjålet og svindlet bare man snur ryggen til et øyeblikk, da kan man knapt gå på dass uten en bankgaranti.

Jeg hater tyver. De gjør skade langt ut over den stakkarslige gevinsten de klarer å grave til seg. Dere er patetiske.

[Gjest Frk Åberg]

a) Fordi du frykter konsekvensene om du blir tatt.

b) Fordi dette er noe som innprentes i oss fra fødselen. Dette er noe som kommer samfunnet til gode, og vi har internalisert det i så stor grad at vi tror samvittigheten kommer fra vårt eget indre.

[Anglofil]

Fordi jeg synes det både er moralsk og etisk uriktig å gjøre det. Dessuten frykter jeg konsekvensene.

Mvh Yvonne

[Pastor Knut]

Hvordan skal jeg gå fram for å kunne stjele litt mer,

Den som først stjeler en gang, har lettere for å gjøre det neste gang. Og med det å stjele føler en slags moralsk likegyldighet. Det gjør liksom ikke noe. Det er derfor noen faktisk blir forbauset over å bli tatt i å stjele småting. Pytt, det var jo bare en tikrone eller en fyrstikkeske eller noe rask ... det kan da umulig ha noe å si.

Og så er det så mange former for tyveri. Det å stjele tid synes jeg blir mer og mer akseptert blant folk. Særlig er telefonselgere utspekulerte tidstyver.

Det er forresten tilfeller der kristendommen godtar det å stjele. Thomas Aquinas (en av de store kirkelærde) skrev store avhandlinger om at det var greit å stjele når det sto om livet. Sulter du, da kan du stjele korn. Salomo skal visst også ha rappet skuebrøene i templet, husker jeg ikke feil.

Endret 21. august 2007 av Pastor Knut

[Gjest Hvilepuls]

Ok, Mann42 osv.. dere har seff gode argumenter for å ikke være sand i maskineriet, men jeg regner med at ikke samtlige mennesker forandrer seg om jeg intellektuelt vurderer parasittilværelsen. Tenk om alle-hypotetiske tanker er ikke realistiske, det kommer ikke til å skje, folk har sperrer.

Spørsmålet er om jeg kunne kvittet meg med sperrene. Jeg er enig med Pastor Knut at det blir lettere å stjele når du først begynner, om ikke fordi en er likegyldig generelt sett, så har en andre kompensasjonsmekanismer for å unngå å se på seg selv som en drittsekk.

Av ulempene så har vi fått opp:

- at det blir vanskeligere å stole på meg

- at det er flaut å bli tatt

- at folk ikke vil ha noe med meg å gjøre, sosial isolasjon.

Men alle disse ulempene kunne jeg unngått, ved at jeg har lite kontakt med mange mennesker på fritida i utgangspunktet, og de jeg treffer behøver ikke få vite at jeg måtte stille foran retten pga nasking.

Så lenge ingen får vite hvem som nasker, så har folk heller ingen grunn til ikke å stole på meg, fordi jeg kun snyter aktører jeg da ikke pleier intimkontakt med. Det blir som å laste ned musikk og filmer (ok, kanskje dårlig eksempel fordi du kan sammenlikne det med å kopiere materiale fra venner), det er ikke slik at jeg blir utstøtt av dette.

Det må da være noen andre sperrer inne i bildet, kanskje de rene ubehagelighetene ved å bli konfrontert med tyveri.

Betyr det da at det bare er feighet som hindrer meg i å stjele? Jeg legger trykk på meg, jeg regner med at ikke alle som skriver her har det samme nihilosemideterministiske synet på livet som jeg har.

Det går an å overvinne feighet, det fins folk som pusher seg til å hoppe i fallskjerm, stupe fra tårnet i svømmehallen etc. Det fins også strategier for å tørre.

Hvilke strategier kunne være anvendelige for å tørre å stjele (første gangen?)

[Gjest Gjest]

Jeg har to hangups som hindrer meg fra å stjele:

Det ene er risikoen for å bli tatt, og alt det medfører av stigma, straff, etc.

Det andre er dårlig samvittighet ovenfor den jeg skulle stjålet fra (Dette er veldig sterkt gjeldende når det gjelder enkeltpersoner, men faller bort hvis jeg f.eks skulle stjålet fra en butikkjede eller lignende. Store bedrifter eller veldig rike personer som ikke ville merket noe eller fått endret livskvalitet av det tapet jeg påførte dem har jeg ingen sympati for, da det ofte er en grunn til at de har blitt rike/store til å begynne med).

[Gjest Elfrida]

Det jeg lurer på, er følgende. Når jeg først har det bevisst foran meg, hvordan vi mennesker sannsynligvis er mikka sammen, og har det nihilistiske ståstedet at det ikke er noe som gir mening uansett, hvorfor får jeg da dårlig samvittighet av å stjele i butikken? Er det noen som har noe godt syn på det?

Fordi du ikke egentlig tror på dette som du skriver selv. Hadde du ment det hadde du ikke fått dårlig samvittighet, ergo er du ikke nihilist.

Sjøl mener jeg at vi mennesker er avhengige av hverandre, og hvis ikke de fleste følger reglene som samfunnet har, så vil det bli vanskelig for meg å kunne leve trygt og godt.

[MarianneE]

Det er vist lett og stjele med barnevogn.

Pose med poteter jeg legger under vogna fram til de skulle betales glemte jeg at lå der en gang.

Synes det var fryktelig flaut etterpå...