Han føler ikke nok, sier han!

[Gjest Gjest_sille_*]

Trenger bare å lufte noen tanker her idag jeg. Syns det er så vanskelig å vite hva jeg skal gjøre i forhold til samboern min. Kanskje det beste er å bare la ham gå.....

Vi har vært sammen i to og et halvt år, og har bodd sammen det siste året. I starten skjedde det etpar ganger at det nesten tok slutt fordi han ble usikker på følelsene sine ved ujevne mellomrom. Men det tok seg alltid opp igjen.

Han sammenligner nemlig alltid følelsene sine med et forhold han hadde for 13 år siden. Da var han superforelsket, og ble dumpet brått og brutalt... Siden har han ikke klart å føle det samme igjen og det har bare vært rot i forholdene hans siden dengang.

Men siste året har ting virket fint, og jeg har tenkt at nå kommer alt til å være bra.. Helt til han begynte å bli litt ”rar” og kald i sommer. Da kom det frem at han fremdeles går og tenker at han ikke føler like mye som han gjorde ved den første (og kanskje eneste??) store kjærligheten for 13 år siden. Det er ikke det at han ville blitt sammen m henne igjen, men han savner å ha de store følelsene i forholdet. Han sier han håper han kan få dem med meg en dag, og at han er glad i meg, men det er likevel sårende.... Bør jeg bare la ham gå...??

[Gjest Blåstrupe]

Kan jo bare snakke ut fra egen erfaring, men kjærlighetsfølelsene er mye sterkere og mer intense jo yngre man er. Jeg forklarer det med at man får erfaring og kjenner igjen følelsene, de er ikke nye og uopplevde og dermed er man mer "cool".

Hvem husker ikke den første kjærligheten???

[Gjest Mysticgirl]

Følelsene du hadde som ung er mye sterkere enn når du blir eldre. Du lærer deg å elske på en annen måte. Når du er ung så er du helt ny på de følelsene og alt føles så strekt. Du er uerfaren og helt oppslukt!'

Du elsker med hele deg!!

Når du blir eldre så har du flere erfaringer og tar ikke helt av slik du gjorde som ung..Du blir mere forsiktig og kanskje også overfladisk i følelsene selv om du elsker..

Alle har det sikkert ikke slik, men mange har det sånn , når de har elsket så mange ganger og vet at det ikke er bare det ene, ene i hele verden!

[Gjest Gjest]

Han føler ikke så intenst, og vet ikke om det er fordi han er blitt eldre eller om han vil kunne få tilbake den intense kjærlighetsfølelsen om han satser på en annen dame som kan bringe frem akkurat det i ham. Det kan jo heller ingen andre vite. At han ikke har like overveldende følelser er kanskje en naturlig utvikling, men jeg ville hatt problemer med å satse på en som ikke selv var sikker på at det likevel var et forhold han ville slå seg til ro i. Han har ventet i 2,5 år på en følelsesstorm som ikke har kommet. Det vil den gjerne heller ikke gjøre. Jeg tror han er redd for å kaste vekk livet sitt på et forhold han vil ha lunkne følelser for, og samtidig er det bedre å ha det lunkent enn å bli singel igjen... Men hva føler du? Og hvordan vil dine følelser for ham utvikle seg hvis han fortsetter å stå med en fot i hver leir?

[Gjest Mysticgirl]

Han føler ikke så intenst, og vet ikke om det er fordi han er blitt eldre eller om han vil kunne få tilbake den intense kjærlighetsfølelsen om han satser på en annen dame som kan bringe frem akkurat det i ham. Det kan jo heller ingen andre vite. At han ikke har like overveldende følelser er kanskje en naturlig utvikling, men jeg ville hatt problemer med å satse på en som ikke selv var sikker på at det likevel var et forhold han ville slå seg til ro i.

Kanskje derfor jeg velger å satse på uerfarne menn :love:

De føler så sterkt..sukk.. :rødme:

[Gjest Gjest_Mira_*]

Det er alltid lett aa skape et urealistisk bilde av noe man ikke kan faa. Han ble dumpet mens han enda var stormforelsket, og han har laget seg et bilde i hodet sitt om den perfekte, lidenskapelige kjaerligheten. Mener ikke at man ikke skal hige etter dette, men syns han er litt umoden som fremdeles gaar og dveler ved dette, etter 13 aar...

[Gjest Gjest_sille_*]

Jeg er så enig så enig med dere! Og har prøvd å forklare det til samboeren min mange ganger. Det er helt vanlig at det er andre typer følelser involvert når man er 20 enn når man er 33. Og at det ikke betyr at ting er mindre bra eller riktig, og at man likevel kan elske hverandre. Problemet er at han går rundt og tenker så mye på at han burde følt ting sterkere. Han har ikke sagt ”elsker deg” til noen på disse 13 årene. Inkludert meg. Og han er redd han aldri klarer å si det til noen, selv om han ønsker...... Når han har perioder hvor han tenker sånn, blir han kaldere mot meg enn vanlig, kommer ikke med komplimenter eller gode ord, men er rask til å påpeke ting jeg gjør galt. Han er redd for at jeg skal komme for nærme. Han har hatt et ordentlig forhold mellom den store ungdomskjærligheten og meg. Denne jenta dumpet han 10 ganger ila 3 år før hun til slutt fikk nok og dro for godt.....

Lurer på om det er håp jeg..

[Gjest Gjest_sille_*]

. Han har ventet i 2,5 år på en følelsesstorm som ikke har kommet. Det vil den gjerne heller ikke gjøre. Jeg tror han er redd for å kaste vekk livet sitt på et forhold han vil ha lunkne følelser for, og samtidig er det bedre å ha det lunkent enn å bli singel igjen... Men hva føler du? Og hvordan vil dine følelser for ham utvikle seg hvis han fortsetter å stå med en fot i hver leir?

Det er klart dette er sårende og vondt for meg.... Det første året vi var sammen var jeg nær ved å gi opp etpar ganger. Men siste halvannet år har alt vært så fint! (skrev et år, men ting var faktisk veldig fint helt fra nyåret 2006 og frem til i sommer). Vi kom nærmere hverandre, var enige om at vi syns det var utrolig koselig å være samboere. Han sier han ikke kunne tenke seg noen andre enn meg, men at han ikke er sikker på om han kan elske noen igjen....

Etter at det sto på som værst i sommer har han vært god og snill og prøver hardt, for han vil ikke miste meg. Men jeg blir så forvirra!

[Gjest Gjest]

Må si at jeg skjønner kjæresten din også ganske godt. Er ikke lett å leve i ett forhold hvis en er usikker på hva en føler. HAn har det tydelig vanskelig, og det er fint av han at han er åpen om det.

Hva som er det riktige å gjøre er ikke lett.

Men kan du tenke deg å dele resten av ditt liv med en mann som ikke kan si at han elsker deg?

Uff skjønner dette er vanskelig for dere.

Men hvis dere ikke har barn sammen, kanskje dere kunne prøv å være litt fra hverandre. Slik at han kan finne ut hva han egentlig savner!

Lykke til!!

[Clara1]

Evig eies kun det tapte, heter et klokt ordtak. Det er mange som går rundt og drømmer om henne de aldri fikk - forholdet de ikke fikk leve ut på godt og vondt. Med årene så husker men bare det positive og legger inn masse positive fantasier i tillegg.

Gjør det slutt med han. Si at du vil videre i livet - og la han føle hvordan det er å være uten deg. Kanskje han da vil forstå hva du betyr, og gjør han ikke det er det like godt å glemme han. Lykke til. :gråte:

[Gjest Gjest]

En pause kanskje....la han få føle at han savner deg. parterapi kan også hjelpe....er jo han som har problemet her slik jeg ser det.

har vært sammen med en liknende person som hele tiden var litt usikker og som tidligere hadde sabotert de forholdene han hadde hatt pga det jeg vil påstå er forestillinger om kjærlighet og forhold som de fleste legger av seg i løpet av de tidlige tjueårene. han innser det heldigvis selv og jobber med saken men det er jo noe som må komme naturlig for et menneske.

vi er i dag venner men ikke mer....fortsatt veldig glade i hverandre og vi er begge den følelsesmessig nærmeste for hverandre. men jeg kan jo ikke vente i evig tid på at han skal finne ut av følelsene sine og hva han egentlig vil ha i et forhold.....

[Gjest Gjest]

ja, du bør la han gå, har han ikke fått de store følelsene for deg nå, vil han aldri få dem, just let him go

[Xtra_lilje]

Hei! Har akkurat opplevd det samme... han følte det var noe som "manglet", følelsen av at dette var den store kjærligheten. Vi gjorde det slutt, og er venner i dag. Eller prøver hvertfall. han har andre og større forventinger til den store kjærligheten enn jeg, og helt ærlig er jeg glad jeg lot ham gå. For meg er det mye bedre å gå videre på egen hånd enn å være i et forhold som faktisk er fint og alt fungerer, men som likevel preges av usikkerhet og kanskje for store forventinger fra ene parten.