Stort dillema

[Gjest litt irritert/fortvilet]

Vi har et stort dillema.

Mine foreldre tåler virkelig ikke trynet på hverandre og vil forsure en liten enkel bryllupsfest....

Vi har tenkt på å stikke av men dette vil såre hans foreldre veldig og han vil veldig gjerne også dele dagen med dem.

Vi kan inivtere hele familien, noe som blir veldig dyrt og kanskje litt kjedelig siden det er masse familie konflikert i familien min. Men det vil nok glatte over mine foreldres opptreden.

Vi kan jo ikke skippe å invitere mine foreldre, vet at de egentlig har lyst til å dele dagen med oss. De håper bare at den andre stryker med før bryllupet.

Ikke gifte oss, ikke akkurat det vi ønsker.

Hvordan ville dere løst dillemaet?

Noen med lignende erfaringer?

[Gjest Gjest]

Glemte å oppsummere meg selv, vi har vel egentlig to valg:

1) stort selskap for å glatte over mine foreldres opptreden, ingen blir såret men det kommer til å svi veldig i lommeboka.

2) stikke av bare oss to, hans foreldre blir veldig såret, han blir lei seg, man vi slipper en ukoselig fest.

[Gjest Gjest]

Hvorfor ikke "stikke av" sammen med hans foreldre?

Dersom dine foreldre klager over "forskjellsbehandlingen" så svar dem med at det kan de kun skylde seg selv for.

[Chihiro]

Jeg forstår dilemmaet ditt veldig godt. Vi hadde samme problemet med mannens foreldre, og dette gjorde at vi i mange år ikke orket å planlegge byllup. Vi skulle også ha et lite bryllup (borgerlig vielse) med kun nærmeste familie, og det ville bli umulig å ha begge parter tilstede (dvs det hadde ikke blitt noe koselig). Vi har tett og hyppig kontakt med svigermor, men sjeldnere (og mindre personlig) kontakt med svigerfar.

Vi løste det slik at vi hadde middag på hotell med min familie (mor, søster, mors samboer) og hans mor på selve bryllupsdagen. Dagen etter bryllupet laget min mor istand en flott middag hjemme hos seg, der vi inviterte svigerfar og konen. Dette ble veldig vellykket, og jeg tror ikke de følte seg såret for at de ikke var med på selve dagen. Mannen hadde i forkant snakket med både moren og faren og forklart dem hvorfor det måtte bli slik, og det godtok de.

Vi er veldig lettet over at dette gikk så fint, og som bonus fikk vi jo feire i flere omganger.

[Stine66]

Vanskelig situasjon, det skjønner jeg!

Kan det være en løsning å prate med dem om det i forkant, forklare at enten så må de oppføre seg som voksne og klare å gjennomføre ditt bryllup uten noe bråk av noe slag, eller så blir de ikke bedt? Eller vil de ikke klare det? Syns det er utrolig smålig av voksne mennesker å oppføre seg slik jeg da.

Lykke til, håper dere finner en god løsning på det!

[Gjest Gjest]

ikke lett det der, men er enig i det stine66 sier, si i fra at enten oppfører de seg ordentlig den dagen eller så vil de ikke bli bedt.... Vi hadde det samme dilemaet da vi giftet oss for 2 måneder siden. Vi har begge skilte foreldre, mine kommer helt greit overens, mens hans kan virkelig ikke fordra hverandre... Vi vurderte å rømme, men kom fram til et lite bryllup istedenfor, dvs vi inviterte 30 gjester, akkurat passe slik at det ikke ble for mange, men nok til at de ikke kunne krangle uten at det ble pinlig for dem.... Vi sa i fra at vi var bekymret for at de skulle begynne å krangle, men alle 4 mente det var vår dag og at de selvsagt skulle klare å oppføre seg, de var da voksne mennesker... Jeg var allikevel bekymrekt, men det en fantstisk dag. ingen sure miner, og om de hadde lyst til å banke hverandre eller noe slikt merket ingen andre det..... og det er det viktigste.... De klarte til og med å ha en hyggelig samtale... jeg var sjokkert... av en eller annen merkelig grunn virket det som om de klarte å se at det var vår dag, og glede seg på våre vegne..... poenget er at dere må si i fra... det er ikke sikkert de er oppmerksomme på hvordan de er i nærheten av hverandre, sier dere fra at dere blir veldig såret dersom de ikke klarer å oppføre seg, vil de måtte tenke på hvordan de er mot hverandre hele kvelden, og det hjelper tydeligvis... lykke til uansett hva dere velger å gjøre....

[Gjest Gjest]

Hvorfor ikke "stikke av" sammen med hans foreldre?

Dersom dine foreldre klager over "forskjellsbehandlingen" så svar dem med at det kan de kun skylde seg selv for.

Ikke så lett, vil ikke såre mine foreldre heller...

[Gjest Gjest]

Ikke så lett, vil ikke såre mine foreldre heller...

Jo, det er svært lett. De får selv bestemme om de skal være med eller ei. For at de skal være med må de love å oppføre seg pent og vise hensyn til dere. Den ene dagen.

Å begynne å lage et stort bryllup dere egentlig ikke har lyst på eller råd til er i alle fall en svært dårlig løsning dere ikke skal la dere presse til pga "barnslige" foreldre.

[Gjest Tex]

Ta alle valg utifra hva DERE ønsker for deres bryllupsdag. Ellers vil dere mest sannsynlig angre veldig i ettertid. Believe me.

[Gjest Gjest]

Enig med TEX. Gjør det dere har mest lyst til.

Dersom dere velger "å stikke av" eller en liten bryllupsfest, så gi foreldrene dine klar beskjed om at de har to valg: oppføre seg eller la være å bli invitert.

Dersom de skulle bli fornærmet over dette, så er det de som sårer deg, ikke motstatt. Lykke til!

[Gjest ts]

Kan det være en løsning å prate med dem om det i forkant, forklare at enten så må de oppføre seg som voksne og klare å gjennomføre ditt bryllup uten noe bråk av noe slag, eller så blir de ikke bedt? Eller vil de ikke klare det? Syns det er utrolig smålig av voksne mennesker å oppføre seg slik jeg da.

Smålig er det men det er akkurat slik mine foreldre er, tviler på at de vil krangle men de kommer til å skule og de har delt familien mellom seg. Og nåde på "pappa sitt lag" som snakker med mamma eller hennes lag og omvendt.

De har ikke snakket sammen på nesten 15 år, ikke en gang en av barna deres lå alvorlig syk på sykehuset.

Har ikke lyst til å såre noen så da får det nok heller bli en litt guffen dag for meg. Alle andre vil jo synes at de er barnslige.

Så vi ender nok opp med et stort bryllup, da får de skule på hverandre og vi andre late som ingen ting.

Kanskje jeg skulle sende dem regninga på de ekstra 40 gjestene

Ble i allefall både lei meg og sur når mamma presterte å si at det "er da tull å bruke så mye penger på et bryllup"

Jeg har ikke lyst til å spare alle pengene mine i 2 år, synes jaggu de kan skikke seg og i allefall ikke kommentere kostnaden når det er de som skaper den.

[Gjest Gjest]

Har ikke lyst til å såre noen så da får det nok heller bli en litt guffen dag for meg.

Dårlig valg, mener jeg. Dersom du lar det kontrollere i så stor grad av dine foreldres dårlige oppførsel får du aldri det du selv vil ut av ting.

Jeg har ikke lyst til å spare alle pengene mine i 2 år

Så la være!! Valget er 100 % deres!

[Gjest Gjest]

er enig i de som sier at det er deres dag, osv og at dere må gjøre det dere ønsker, men hvis du er som meg ønsker du allikevel at alle foreldrene skal være der, fordi man vil at de skal dele den store dagen med dere. Man ønsker bare at de skal klare å oppføre seg den ene dagen.... som jeg skrev i et tidligere innlegg så hadde vi det samme problemet, men det viste seg at de faktisk klarte å oppføre seg, de har selvsagt kommet med slengbemerkninger om den andre i ettertid, men det bryr vi oss lite om.... Vi kom frem til at vi ikke ønsket å leve livet basert på deres krangler, vi ønsker oss jo barn etter hvert også, og hvis det skal være slik at man må dele opp alle små og store anledninger bare på grunn av skilte foreldre så får vi et problemer.. Vi kommer rett og slett ikke til å gjøre det.... så løsningen ble" enkel" alle ble invitert på en betingelse: at de oppførte seg ordentilg. Hadde de ikke gjort det hadde vi nok ikke nølt et sekund med å kutte de ut. Det tror jeg også de forsto. Selv om jeg var en smule stresset før bryllupet pga dette gikk det jo kjempefint, og jeg er ikke lenger bekymret for barndåper, bursdager, osv osv.... de har bevist at de faktisk klarer det....

En liten ting til som spilte en rolle for meg i alle fall. Mine besteforeldre på den ene siden ble skilt før jeg ble født, etter mange år med en voldelig alkoholiker gikk min bestemor endelig fra min bestefar, på tross av dette klarte de etter hvert å få et slags vennskapelig forhold, og det plaget dem aldri å være sammen i slike anledninger. på tross av alt det fæle de hadde hatt sammen klarte de å legge det bak seg etter en stund og skjønne at de fremdeles var foreldre og besteforeldre sammen.... Så vidt jeg har skjønt skjedde ikke dette med en gang, men etter noen år ( dvs det tar litt tid)... for meg betyr det ganske enkelt at det er håp for alle, og at det i alle fall ikke hjelper å holde de fra hverandre for da vil de aldri lære seg å oppføre seg "ordentlig" i hverandres nærhet....

Jeg er helt klart tilhenger av å prøve, dvs gi de en sjanse til å vise at de kan være voksne mennesker, men spørsmålet er jo om et bryllup er rette stedet.... hvis du virkelig tror innerst inne at det ikke er håp for at de skal oppføre seg synes jeg du skal ta konsekvensen av det.... lykke til

[Gjest Tex]

hvem skal man leve sivet sitt for? Hvem skal man gifte seg for? Hvem angår egentlig bryuupsdagen?

Ta hensyn til det du og mannen din ønsker. Det er innmari kjipt å sitte i ettertid og angre på at du aldri fikk det du egentlig ønsket deg.