Spiser ikke barn vanlig ubehandlet kjøtt?

[Gjest Heidi32]

En bekjent nevnte her en dag at hennes fem år gamle datter ikke spiste kjøtt dvs. vanlig stekt kylling, biff, svin, stek osv, og at dette var helt vanlig blant barn. Det eneste barn spiste, mente hun, var behandlet kjøtt som f.eks. farsemat, kjøttdeigmat, pølser osv. Vanlig kjøtt var for vanskelig å tygge, sa hun.

Stemmer dette?

Jeg var helt lamslått, jeg!

Kan da huske da jeg var liten at vi spiste hvalbiff, stek, koteletter osv.

Man har da vel ikke problemer med tygging i femårsalderen eller?

Siden jeg ikke har barn selv må jeg bare spørre...

Vil jo helst ikke servere noe feil når jeg har barn på besøk. Synes for øvrig det er en uting at når barn kommer skal man ha barnevennlig mat som pølser, pannekaker osv. Det er vel viktig at de lærer seg å spise "vanlig mat"?

[Gjest pytte]

Her i huset spises det alt av kjøtt, og jentungen er akkurat fult fire, og hun har ikke problemer med hverken koteletter eller kylling, er noen få ganger hun har sagt hun syns det er seigt, me hun lærte fort at vist man tygger kjøttet sammen med noe annet, så er det ikke så gale allikevell. Men det er jo selvsagt forskjell på alle barn.

[Gjest *Mim*]

Her i huset er barna glad i "rent" kjøtt, og spiser det gjerne. De er fra fem år og oppover.

Men jeg hadde selv store problemer med å tygge kjøtt nesten til jeg var voksen. Klarte ikke å spise koteletter, steik og biff, og er fremdeles ikke veldig glad i det.

[Gjest Gjest]

Nevøen på halvannet år spiser rent kjøtt av alle typer med stort velbehag. Det varierer jo hvor sære barn er i kosten, men f.eks kylling kan tilberedes til å bli veldig mør.

[Gjest Tweek]

Jeg hadde sånn da jeg var liten, men det var at jeg ikke klarte å svelge det. Vet ikke hvorfor, men mamma sa det var fordi jeg tygget for lenge på det. Men at der er vanskelig å tygge er jo rart, det er jo ikke stein heller..

[tingeling]

Min gutt på 1 1/2 spiser alt, helst med saus

men hvis det er ubehandlet kjøtt så kutter vi det i små biter så det er lettere å tygge.

Pr i dag like han "alt" av ordentlig mat (inkludert grønne oliven) - håper at det fortsetter slik. Derimot liker han ikke pizza, pommes frites etc og annet junk som alltid står på menyen for barn når man skal ut og spise.

tingeling

[ToveM]

Her har de spist alt siden de kunne tygge maten selv, men akkurat en blodig biff blir de vel ikke akkurat ervert (er forresten ikke særlig glad i det selv)

[Tabris]

Jeg hadde sånn da jeg var liten, men det var at jeg ikke klarte å svelge det. Vet ikke hvorfor, men mamma sa det var fordi jeg tygget for lenge på det. Men at der er vanskelig å tygge er jo rart, det er jo ikke stein heller..

Jeg hadde samme problem, og har det forsåvidt litt enda. Jeg tygget på det til alt kjøttsaften var ut og det ble en tørr klump jeg ikke greide å svelge.

[Gjest mum]

Unger er forskjellige og det går ikke an å dømme alle unger ut fra en.

Jeg har tre barn, to av dem spiser all slags kjøtt mens den tredje ikke klarer å spise rent kjøtt og helst vil ha farsekjøtt. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, han er fostret opp på samme mat som de andre så det kan ikke være hos meg som forelder det ligger heller?!

Minstemann har helt siden han var tre elsket en god biff.

[Gekko]

Jeg spiste heller ikke "ubehandlet" kjøtt som liten. Var egentlig ikke spesielt kresen, for jeg spiste alt annet, men akkurat kjøtt fikset jeg ikke. Men det gikk seg gradvis til. Etterhvert begynte jeg å spise kylling, så lam, så svin og til slutt oksekjøtt. Vilt sliter jeg litt med ennå.

Noen barn er sånn, andre ikke. Jo mer folk presset meg til å smake, jo eklere syntes jeg kjøtt var ihvertfall!

[Gjest Mayamor]

Har et barn på 10 år som ikke er glad i rent kjøtt; han foretrekker farsemat. De andre på 4, 11, 12 og 13 år er alle glade i kjøtt. Fra tennene kom har maten blitt mindre most og mer lik vår vanlige mat.

[la Flaca]

Selvfølgelig har ikke det noe med barn generelt å gjøre, men hvilke vaner foreldrene innfører. Våre er skikkelige kjøttetere og har vært det fra de fikk fortenner. 3 og 1,5 år nå.

Kan nevne at da jeg og søstra mi var 4 og 6 var livretten vår (og er fortsatt) Escargots i hvitløkssmør, snegler altså. Man blir glad i mat av alle varianter hvis mamma og pappa er det. og presenterer de ulike tingene på en positiv måte.

[Gekko]

Selvfølgelig har ikke det noe med barn generelt å gjøre, men hvilke vaner foreldrene innfører. Våre er skikkelige kjøttetere og har vært det fra de fikk fortenner. 3 og 1,5 år nå.

Kan nevne at da jeg og søstra mi var 4 og 6 var livretten vår (og er fortsatt) Escargots i hvitløkssmør, snegler altså. Man blir glad i mat av alle varianter hvis mamma og pappa er det. og presenterer de ulike tingene på en positiv måte.

Fullt så enkelt er det nok ikke. Jeg har en søster og en bror som er oppfostret temmelig likt. Bror spiser alt, også snegler , østerst og annet som er langt fra barnevennlig mat. Han spiser grønnsaker og elsker salat. Søster spiser omtrent bare spaghetti og pommes frites. Hun hater grønnsaker og spiser ikke salat om hun får betalt for det.

[Gjest Mayamor]

Er tildels enig i at vi foreldre påvirker våre barn, men ikke helt for da skulle 10 åringen vår vært lik sine søsken i matveien - og det er han ikke.

[*Mina*]

Selvfølgelig har ikke det noe med barn generelt å gjøre, men hvilke vaner foreldrene innfører. Våre er skikkelige kjøttetere og har vært det fra de fikk fortenner. 3 og 1,5 år nå.

Kan nevne at da jeg og søstra mi var 4 og 6 var livretten vår (og er fortsatt) Escargots i hvitløkssmør, snegler altså. Man blir glad i mat av alle varianter hvis mamma og pappa er det. og presenterer de ulike tingene på en positiv måte.

Har tre barn som er så ulike i matveien som man kan bli, og derfor er jeg ikke helt enig med deg i dette. Foreldre kan prøve å påvirke, men tro det eller ei, det er faktisk enkelte ting man bare rett og slett ikke liker.

Min eldste søster elsker fisk og har alltid gjort det, men jeg liker det rett og slett ikke. Det vokser i munnen på meg, og jeg klarer ikke å svelge det. Foreldrene våre spiser det meste, og har i hele barndommen vårt vært flink til å ha et variert kosthold. Men som sagt er det enkelte ting man bare ikke spiser, enten man har foreldre som er flink til å variere eller ikke.

Kan jo også si at mine barn elsker fisk, selv om jeg ikke liker det.