Gjest Gjest_Jenny_* Skrevet 19. august 2007 #1 Skrevet 19. august 2007 Var i et bursdagsselskap for litt siden. Hun som hadde selskapet er så fæl å komme med forskjellige uttalelser om meg eller mannen min når andre er tilstede. Nå var det at hun ikke fikk lov å komme på besøk til oss fordi vi hadde det så travelt med oppussing. Det stemmer jo at vi ikke har hatt så mye besøk i det siste, men når alt står på hode i stue og kjøkken og et par rom til er det ikke så greit å ta i mot gjester... Dessuten har jeg ikke dårlig samvittighet overfor hun som sa det, for dørene mine har alltid vært åpne for henne uansett når. Men tilbake til selskapet - jeg svarte henne omtrent som jeg skriver her "å ja er det det du mener - vi har jo litt å henge fingrene i hver dag etter jobb - og du har jo alltid vært velkommen hos oss så vidt jeg vet". En av hennes venninner var også til stede så jeg slang på et "er det sånn du snakker om oss når vi ikke er tilstede" - med et smil. Hun som hadde selskapet ble litt rar. Venninna hennes sa: nå må ikke du være så sær! Det var jo bare en fleip alt sammen! Tja , ingen røyk uten ild tenker jeg... Var jeg sær? Hva er å være sær ?
Tabris Skrevet 19. august 2007 #2 Skrevet 19. august 2007 Mitt inntrykk er at en del mennesker har en rimelig lav terskel for å kalle folk for "sær" hvis de skiller seg ut fra den normen de selv finner behagelig og akseptabel.
Gjest Gjest_Jenny_* Skrevet 19. august 2007 #3 Skrevet 19. august 2007 ok. Da var jeg muligens sær fordi jeg svarte på den måten jeg gjorde - altså sa det som var fakta - at vi har sagt til ALLE vi kjenner at de gjerne må stikke innom - men at vi ikke kan love så mye oppvartning akkurat. Muligens var ikke selskapet rette sted å gi et svar med en litt alvorlig undertone, venninna mente kanskje at vi burde le det vekk. I og med at det ikke var første gangen dette skjedde synes jeg det var bryet verdt for å si det sånn. Og det blir ikke siste gangen jeg svarer sånn heller. Eller setter jeg meg selv i en tap -tap situasjon uansett hvordan jeg snur og vender på det - ler jeg med er jeg enig i at hun ikke får "lov" å komme, sier jeg fra er jeg sær...
caso Skrevet 19. august 2007 #4 Skrevet 19. august 2007 Hun sa du var sær for å skifte tema, fordi hun følte stemningen ble trykket. Du er ikke mer sær enn folk flest tenker jeg.
Gjest Cirka Skrevet 19. august 2007 #5 Skrevet 19. august 2007 Jeg er bla sær når det gjelder film og musikk. I dette legger jeg at jeg ikke liker det som de fleste andre gjør.
aquata Skrevet 19. august 2007 #6 Skrevet 19. august 2007 Jeg er også sær, både på film, musikk, klær osv.. og jeg tar det som et kompliment om noen skulle bemerke det. Min særhet er jo det som gjør meg til meg
Gjest Gjest_Jenny_* Skrevet 19. august 2007 #7 Skrevet 19. august 2007 Hun sa du var sær for å skifte tema, fordi hun følte stemningen ble trykket. Du er ikke mer sær enn folk flest tenker jeg. Jeg håper da ikke det !
caso Skrevet 19. august 2007 #8 Skrevet 19. august 2007 Jeg håper da ikke det ! Skummelt å uttale seg på dette grunnlaget Men må jo tro det beste om folk
Gjest Gjest_Jenny_* Skrevet 19. august 2007 #9 Skrevet 19. august 2007 Ja, selvsagt. Jeg kan jo være ei manipulerende, ekkel, sur gammel kjerring som ikke tåler en spøk eller tar et hint Men da hadde jeg vel ikke vært på kg heller - eller ?
caso Skrevet 19. august 2007 #10 Skrevet 19. august 2007 Ja, selvsagt. Jeg kan jo være ei manipulerende, ekkel, sur gammel kjerring som ikke tåler en spøk eller tar et hint Men da hadde jeg vel ikke vært på kg heller - eller ? Ikke spør meg, jeg er vel her på et lite politisk korrekt grunnlag . Vet ikke hvor mange hetrofile menn som vanker her inne jeg, men
Gjest Gjest Skrevet 19. august 2007 #11 Skrevet 19. august 2007 jeg er sær! Noen ganger sosial,andre ganger totalt eremitt. jeg kan fint holde kjeft mens folk rundt meg prater gpp og jeg gidder ikke bidra til mer gnål enn det allerede er. Jeg gidder heller ikke å bli en mester på small talk fordi jeg trives godt med å tenke dobbelt så mye som jeg prater. Det burde andre prøve og Når folk rundt meg prater om statussymboler, penger, sladrer og styrer på så merker jeg på hele kroppen at jeg burde vært et helt annet sted..... mennesker som "tar mye plass", som synes og høres i alle sammenhenger får meg til å ta beina fatt rimelig fort. Jeg tror det er mange som synes jeg er sær og avvisende fordi jeg dropper folk som en sur sild om jeg merker antydning til skadefryd, sladder, dobbeltmoral og janteloven. Da er det total avvisning fra min side. Orker bare ikke. Noen jatter med og får mange venner og "venner." Jeg har 5 gode venner og de kjenner meg med alle mine særheter
Gjest Gjest Skrevet 20. august 2007 #12 Skrevet 20. august 2007 Var jeg sær? Hva er å være sær ? Å være sær er når man treffer andre med en replikk de vet stemmer men som de ikke vil vedkjenne seg - eller: man er sær når man ikke er enig i verdensanskuelsen til den man snakker med. Alt som er annerledes enn det man er vant til er sært... Sært, ikke sant?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå