Bruk og misbruk av dyr

[Tabris]

Bruk og misbruk av dyr innenfor dyreforsøk, pelsdyrnæring, industrikjøttproduksjon, sirkus og andre institusjoner er så normalisert at man må argumentere vel og lenge mot det for at man kanskje kan få andre til å se hvorfor mange mener det er galt.

Jeg vil snu på det og spørre... hvorfor er det riktig? Det er liten tvil om at smertefulle dyreforsøk, sirkusdyr, pelsdyr og industridyr - f.eks burhøns - lider og lever under svært kritikkverdige forhold. Hvem har gitt oss retten til å behandle dyr på den måten? Hva er det som gjør at vi mener det er riktig? Bare fordi vi kan, fordi vi er fysisk og mentalt overlegne dem? Kan det virkelig forsvare alt det vi gjør mot dyr?

Jeg har store problemer med å forstå dette grunnleggende - hvem har gitt oss retten til å bruke og misbruke dyr slik vi gjør? Jeg forstår at kristne vil si at Gud har gitt oss i oppgave å forvalte jorden og dens ressurser. Men for det første er det å forvalte ikke det samme som å misbruke, og for det andre er Norge mer og mer sekularisert så det kan ikke være det kristne argumentet som gjelder for folk flest.

Hvordan kan vi tillatte oss dette? Hva gjør at vi har rett til å behandle andre på denne måten?

Endret 19. august 2007 av Tabris

[Gjest Gjest]

Hva gjør at vi har rett til å behandle andre på denne måten?

Dette kan vel tilskrives regelen om "den sterkestes rett". Vi gjør det fordi vi kan, og fordi det er mest praktisk for oss. Om det dermed faktisk er riktig skal jeg la være å kommentere, ettersom svaret nærmest gir seg selv.

[la Flaca]

Dette kan vel tilskrives regelen om "den sterkestes rett". Vi gjør det fordi vi kan, og fordi det er mest praktisk for oss. Om det dermed faktisk er riktig skal jeg la være å kommentere, ettersom svaret nærmest gir seg selv.

Jepp. Det er faktisk ikke vanskeligere enn det.

Og du er jo så opptatt av naturlige instinkter etc. Tabris, så da burde du også se at dette er helt naturlig. Alle dyr, inkludert oss, gjør akkurat det som er hensiktsmessig for dem. Moral og etikk eksisterer kun for oss mennesker, men bare når det passer oss.

[Tabris]

Dette kan vel tilskrives regelen om "den sterkestes rett". Vi gjør det fordi vi kan, og fordi det er mest praktisk for oss. Om det dermed faktisk er riktig skal jeg la være å kommentere, ettersom svaret nærmest gir seg selv.

Jeg forstår hva du mener, men det er faktisk ikke noe som heter "den sterkestes rett". Darwins "Survival of the fittest" can best oversettes med "overlevelsen til den mest tilpasningsdyktige".

Hvis grunnen til at vi gjør det kun er "fordi vi kan" - hva sier det om oss mennesker egentlig...?

[Tabris]

Og du er jo så opptatt av naturlige instinkter etc. Tabris, så da burde du også se at dette er helt naturlig. Alle dyr, inkludert oss, gjør akkurat det som er hensiktsmessig for dem. Moral og etikk eksisterer kun for oss mennesker, men bare når det passer oss.

Pr. definisjon er det egentlig ingenting som foregår i naturen som ikke er naturlig.

Men siden vi faktisk har en bevisshet om rett og galt, en følelse av empati, moral og etikk, som andre dyr ikke har. Gir ikke det oss også et ekstra ansvar?

Dyr gjør det de må for å overleve. Vi lar dyr gjennomgå de mest grusomme lidelser for vår egen bekvemhets skyld - og noen ganger kun for vår underholdnings skyld. Vitner det om at mennesket er spesielt mer oppegående, bevisst, empatisk og moralsk enn dyrene?

Jeg vil si det gjør oss verre, fordi vi trenger det ikke for å overleve. Vi gjør det bare fordi det er bekvemt eller underholdende.

Endret 19. august 2007 av Tabris

[la Flaca]

Jeg forstår hva du mener, men det er faktisk ikke noe som heter "den sterkestes rett". Darwins "Survival of the fittest" can best oversettes med "overlevelsen til den mest tilpasningsdyktige".

På norsk oversettes det med den sterkestes rett, selv om det ikke er ordrett!

Hvis grunnen til at vi gjør det kun er "fordi vi kan" - hva sier det om oss mennesker egentlig...?

Det sier bare at vi i bunn og grunn er som alle andre dyr. Men mange prøver selvfølgelig så godt de kan å innbille seg noe annet.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår hva du mener, men det er faktisk ikke noe som heter "den sterkestes rett". Darwins "Survival of the fittest" can best oversettes med "overlevelsen til den mest tilpasningsdyktige".

Jo, på norsk kaller vi det den sterkestes rett, selv om det er en dårlig oversettelse fra Darwins teori. De to uttrykkene har forskjellige betydning (selv om det norske uttrykket stammer fra en dårlig oversetter som tok for seg Darwins bok om artenes opprinnelse), og jeg synes det norske uttrykket er en god beskrivelse for hva vi gjør mot/med dyrene.

Hvis grunnen til at vi gjør det kun er "fordi vi kan" - hva sier det om oss mennesker egentlig...?

Jeg tror det sier mest om hva livet er. Andre dyr kan også finne på å være grusomme bare fordi de kan - et godt eksempel er rovdyr som leker med byttet sitt før de dreper og spiser det. Forskjellen er at mennesker muligens er den eneste arten som er istand til å reflektere over egen grusomhet.

[Tabris]

Det sier bare at vi i bunn og grunn er som alle andre dyr. Men mange prøver selvfølgelig så godt de kan å innbille seg noe annet.

Jeg tror det sier mest om hva livet er. Andre dyr kan også finne på å være grusomme bare fordi de kan - et godt eksempel er rovdyr som leker med byttet sitt før de dreper og spiser det. Forskjellen er at mennesker muligens er den eneste arten som er istand til å reflektere over egen grusomhet.

Så det dere sier er at vi ikke er annerledes enn dyrene? Jeg ville trodd det er et argument som ofte blir brukt når vi opplever grusomhet - at vi skal da være kommet lenger enn dyrene?

[Gjest Frk Åberg]

Men siden vi faktisk har en bevisshet om rett og galt, en følelse av empati, moral og etikk, som andre dyr ikke har. Gir ikke det oss også et ekstra ansvar?

Dyr gjør det de må for å overleve. Vi lar dyr gjennomgå de mest grusomme lidelser for vår egen bekvemhets skyld - og noen ganger kun for vår underholdnings skyld. Vitner det om at mennesket er spesielt mer oppegående, bevisst, empatisk og moralsk enn dyrene?

Jeg vil si det gjør oss verre, fordi vi trenger det ikke for å overleve. Vi gjør det bare fordi det er bekvemt eller underholdende.

Jeg har hatt denne diskusjonen mange ganger med folk opp gjennom. Det virker som man han har lært at "sånn er det" fra man er liten, og man er småsprø om man setter spørsmålstegn ved det. Jeg har ikke så mye å tilføye det du allerede har skrevet, Tabris, men jeg er enig med deg.

[Gjest åhhhhhhhhhhhhhh]

åh. tror du denne diskusjonen er ny?

du som er en så god dyrevenn burde ikke hatt dyr i det hele tatt. det blir jo bare et paradoks.

[Tabris]

åh. tror du denne diskusjonen er ny?

du som er en så god dyrevenn burde ikke hatt dyr i det hele tatt. det blir jo bare et paradoks.

Nei, jeg tror slett ikke at den er ny. Men siden det fortsatt er så mange dyr som lider - og så få folk som egentlig bryr seg - så er det en viktig diskusjon som trengs å ta på ny og på ny.

Ja, jeg er enig i at det er et paradoks at jeg har dyr. Nå skal det sies at jeg skaffet meg dem før jeg hadde de meninger og verdier jeg har i dag, men siden jeg antagelig vil skaffe meg dyr igjen så lever jeg ikke helt opp til min innerste idealisme på det området. Men idealisme er også en kontinuerlig prosess, ikke bare et sted man er på over natten.

Det er også et stort paradoks at så mange som sier de er dyrevenner og veldig glad i dyr fint kan spise kyllingfileter fra burhøns.

[Gjest Annen gjest]

Jeg har hatt denne diskusjonen mange ganger med folk opp gjennom. Det virker som man han har lært at "sånn er det" fra man er liten, og man er småsprø om man setter spørsmålstegn ved det. Jeg har ikke så mye å tilføye det du allerede har skrevet, Tabris, men jeg er enig med deg.

Jeg tror også det har med dette å gjøre - det er rett og slett en vanesak, og fordi livene våre er travle og det er lett å distansere seg fordi maten kommer i en plastpakke i butikken, og endel av oss knapt har vært nærmere en gård enn at vi kjenner gjødsellukta, er dettenoe mange velger å ikke forholde seg noe særlig til.

FØR har det nok vært en dyd av nødvendighet å holde husdyr, sultefôre kyr i mørke fjøs gjennom vinteren osv for at man selv skal overleve - kjøtt har vært en naturlig og viktig del av kostholdet i en tid man brukte hele dagen og mesteparten av energien sin på å skaffe nok mat. Og i dag er det lett å si at det er "nødvendig" med burhøns, broilere osv (og importert kjøtt som kanskje har hatt det ENDA kjipere) for at vi forbrukere ikke skal synes at den maten man er vokst opp med, er for dyr (i seg selv tullete nok i et rikt land som vårt). I tillegg har profittaspektet hos produsentene blitt mye større.

Jeg synes personlig det er vanskelig å unnskylde og begrunne denne levemåten med mindre man innrømmer at man gir beng, men innrømmer at jeg ikke gjør alt som står i min makt for å leve annerledes. Jeg KUNNE hatt frittgående høns (bor på landet), jeg KUNNE spist mindre kjøtt enn jeg gjør, og jeg KUNNE dratt land og strand rundt for å finne etisk forsvarlig kjøtt. Men for meg blir noen av disse alternativene for tidkrevende - det er andre ting som tar mye tid i livet mitt - og jeg har ikke kommet dithen at jeg ønsker å være vegetarianer, men vi har kuttet ned mye på forbruket, og ville valgt "lykkelig" kjøtt om det var et alternativ her vi bor. Så for min del lever jeg ikke etter de prinsippene jeg forsvarer Latskap er kanskje den overlevelsesdyktiges privilegium.

[Tabris]

Jeg tror også det har med dette å gjøre - det er rett og slett en vanesak, og fordi livene våre er travle og det er lett å distansere seg fordi maten kommer i en plastpakke i butikken, og endel av oss knapt har vært nærmere en gård enn at vi kjenner gjødsellukta, er dettenoe mange velger å ikke forholde seg noe særlig til.

FØR har det nok vært en dyd av nødvendighet å holde husdyr, sultefôre kyr i mørke fjøs gjennom vinteren osv for at man selv skal overleve - kjøtt har vært en naturlig og viktig del av kostholdet i en tid man brukte hele dagen og mesteparten av energien sin på å skaffe nok mat. Og i dag er det lett å si at det er "nødvendig" med burhøns, broilere osv (og importert kjøtt som kanskje har hatt det ENDA kjipere) for at vi forbrukere ikke skal synes at den maten man er vokst opp med, er for dyr (i seg selv tullete nok i et rikt land som vårt). I tillegg har profittaspektet hos produsentene blitt mye større.

Jeg synes personlig det er vanskelig å unnskylde og begrunne denne levemåten med mindre man innrømmer at man gir beng, men innrømmer at jeg ikke gjør alt som står i min makt for å leve annerledes. Jeg KUNNE hatt frittgående høns (bor på landet), jeg KUNNE spist mindre kjøtt enn jeg gjør, og jeg KUNNE dratt land og strand rundt for å finne etisk forsvarlig kjøtt. Men for meg blir noen av disse alternativene for tidkrevende - det er andre ting som tar mye tid i livet mitt - og jeg har ikke kommet dithen at jeg ønsker å være vegetarianer, men vi har kuttet ned mye på forbruket, og ville valgt "lykkelig" kjøtt om det var et alternativ her vi bor. Så for min del lever jeg ikke etter de prinsippene jeg forsvarer Latskap er kanskje den overlevelsesdyktiges privilegium.

Dette synes jeg var et bra, ærlig og reflektert innlegg.