hvordan forholde seg til 15årig familiemedlem man ikke

[Gjest Gjest_meg_*]

jeg skal møte halvbroren min, som jeg ikke har sett på fem år.

jeg merker at det er litt vanskelig for meg.

jeg er så glad i han og så lei meg for at jeg ikke har sett han på 5 år.

jeg har skrevet mail med han. og han sa at moren hans gjerne ville ha besøk av meg,

jeg merker at jeg gleder meg så mye, men er redd også.

hvordan vil denne femtenåringen ta meg i mot?

vår felles far er alkoholiker. så det har vært familiefeider. hans mor vil ikke at han skal ha så mye kontakt med han, og det er forståelig.

jeg vet ikke hvordan jeg skal prate om vår felles far til han.

skal jeg snakke til han som han er voksen? skal jeg snakke åpent om vår far?

han nevnte far i mailen. at han hadde sett han for 3 år siden.

jeg merket at det var vanskelig å svare på det i det hele tatt.

hvordan er jeg? håper han liker meg. tenk hvis han møter meg en gang og finner ut at jeg ikke er spennende mer.

[Tiit]

Lykke til med spennende prosjekt! Vær deg selv, og by på deg selv, og vær åpen for denne 15 åringen.

[Gjest Frk Åberg]

En 15-åring er hvertfall ikke et barn, så du kan vel snakke til han nesten som en voksen? Det vil vel nesten bli unaturlig å ikke nevne faren deres også? Jeg vet ikke hvor gammel han var da han mistet jevnlig kontakt med faren deres, men han var uansett et barn, så samtalen om deres far vil sikkert bli preget av det? Men selv om han var liten da ting skjedde i familien deres (?), så kan man nesten garantere at han har fått med seg ting.

Tror ikke han syns du ikke er spennende lenger - de fleste syns det er spennende å treffe et søsken de ikke har sett på lenge. Et eldre søsken blir vel automatisk ekstra spennende også?

Lykke til

[Kykkelikokos]

Snakk til han som en voksen. Jeg tror han vil sette stor pris på det. Ang. dette med å nevne faren deres, så kan du kanskje se det litt an. Kanskje hans elv tar initiativ til det? Du har kanskje fått litt feelingen av hvordan ting ligger an etter å ha sendt mail med ham?

Ønsker deg lykke til. Tror nok ikke du har noe å bekymre deg over. Det høres ut som det kommer til å gå veldig fint.

[ToveM]

Ønsker deg lykke til, Tipper han "gruer" seg like mye som deg. Vær naturlig så går det nok bra. Blir nok spennende for dere begge

[(-:Domino:-)]

Bare vær deg selv, oppfør deg naturlig - og han er nok like nervøs som deg

[milla-mor]

bare vær deg selv... jeg synes godt dere kan snakke om faren deres, men det kan du jo se litt an. tror nok ikke du trenger å bekymre deg over hva han synes om deg. han er nok minst like nervøs selv...

det er jo flott at dere tar opp kontakten!

lykke til

[Eyore]

Dette blir spennede for dere begge to. Går nok bra skal du se, tror neppe han syns du er kjedelig etterpå. Vær som du pleier å være (enkelt å si) og snakk til han som en voksen, han er jo tross alt 15 år nå så går ut fra han setter pris på det. Angående faren deres ville jeg vært åpen overfor han, men kanskje sett an litt hvordan han virker ut til å føle det å snakke om faren deres.

Lykke til!