Mannen min har pult ei dame på tjukken!

[Gjest Gjest]

Trodde aldri det skulle skje meg, men nå skal altså mannen min, og far til våre to barn, bli far til barnet han har pult på elskerinna si... Er fortsatt forbannet, tre måneder etter at han fortalte det. Om to måneder kommer altså babyen. Han har grått på sine knær fordi han er redd for å miste barna vi har sammen og han vil også fortsette ekteskapet til meg. Jeg har bedt han bryte all kontakten med elskerinna, og det har han gjort uten problem. Han kommer heller ikke til å ha noe kontakt med verken henne eller barnet i framtida. Men det går ikke en dag uten at jeg tenker på at han var utro. Nå har jeg bestemt meg for å bli gravid igjen slik at vi kan få ting på avstand og starte på nytt.

[Gjest meh]

Vel han må vel yte økonomisk bidrag til ungen ?

Jeg tenker vel egentlig mest på det barnet som aldri kommer til å få kjenne faren sin pga det rotet "de voksne har greid å stelle i stand " .

Delikat situasjon...

[Gjest Pax]

Så barnet skal lide for hans feilgrep? Så bra.

[Gjest Bellatrix]

Jeg tenker vel egentlig mest på det barnet som aldri kommer til å få kjenne faren sin pga det rotet "de voksne har greid å stelle i stand " .

dette tenker jeg også på. en forferdeligsitauasjon for alle parter. på en måte skjønner jeg ts godt, samtidig går jo bestemmelsen utover et uskyldig barn som ikke har bedt om å være uten en pappa.

[Jalp]

Du må bestemm hvordan DU vil forholde deg til din mann. Men du kan ikke alene bestemme hvordan han skal forholde seg til de barna han har sammen med deg, og heller ikke det barnet som snart kommer til verden. Det må han bestemme selv, uten press fra din side.

[Gjest Tex]

Jeg hadde tatt ut skilsmisse uten å blunke.

[Gjest Kristin_]

Unnskyld at jeg spør, men leste jeg at du skulle bli gravid igjen fordi ting skulle bli bedre mellom dere?

Jeg skjønner godt at du ikke vil at mannen din skal ha kontakt med elskerinnen, misforstå meg rett. Men at han aldri skal ha kontakt med ungen? Det må en gang to til for å produsere en unge, og jeg synes man skal ta såpass ansvar at faktisk ungen får kontakt med begge foreldre, det er ikke barnets feil at den var et "uhell".

[Lurvina]

Det virket ikke som om han hadde problemer med å være utro selv om dere har to barn sammen fra før, så da skjønner jeg ikke hvorfor enda et barn skal hjelpe :klø: Du kan jo ikke stole på han igjen.

[Gjest Kristin_]

Det kan gå an å gjøre en feil. Det kan ha vært snakk om bare en gang. Det er ikke slik at dersom man har gjort en tabbe en gang så blir man notorisk utro resten av livet, det stemmer kun på Ricki Lake show. Men jeg er helt enig i at å få et nytt barn for å "redde" forholdet er en helt utrolig dårlig idé.

[Gjest Gjest]

Din mann har vel vist gjennom handling at han ikke har tatt deg på alvor og at han ikke elsker og respekterer deg.

Neste steg bør ikke bli å få flere barn, men å reise fra ham.

[milla-mor]

du er selvølgelig rasende og såret, og med all verdens rett... men barnet skal ikke lide for din manns feil, eller hva? dèt blir helt feil.

[Lurvina]

Det kan gå an å gjøre en feil. Det kan ha vært snakk om bare en gang. Det er ikke slik at dersom man har gjort en tabbe en gang så blir man notorisk utro resten av livet, det stemmer kun på Ricki Lake show. Men jeg er helt enig i at å få et nytt barn for å "redde" forholdet er en helt utrolig dårlig idé.

Siden det stod elskerinna så tolket jeg det slik at dette ikke var en tabbe som ble gjort i fylla, men noe som har pågått lenge. Hvis det er slik så stiller saken seg annerledes, hvordan kan man stole på en mann som har ei elskerinne, samtidig som at han har kone og to barn hjemme?

Nei, det siste de trenger er enda et barn i denne suppa, men synes at barnet som snart kommer til verden ikke bør lide for at faren er en dust.

[Pail]

Jeg skjønner veldig godt at du er forbannet og lei deg og føler deg sveket på alle måter. Men tenk deg godt om før du velger å få flere baren med han. Klarer du å tilgi og "glemme"?

Og personlig synest jeg ikke du kan forlange at han ikke skal ha noe med det ufødte barnet å gjøre.. Det er ikke riktig overfor barnet selv om jeg fullt ut har forståese for at det vil bli vanskelig for deg. Men som voksne må man ta ansvar... selv om det er noen sure hårete kameler man må svalge.

For et uskyldig barn er det ikke forståelig hvorfor h*n ikke får lære sin far og kjenne... Det er ikke barnets feil at det var et uhell.

Lykke til

[Velvet]

Jeg skjønner ikke at mannen din lar DEG bestemme over livet hans og hans ufødte barn slik du gjør.

Og når det gjelder mannen din så gjorde han noe utilgivelig; først var han utro og på toppen av alt brukte han ikke beskyttelse. Nå er en helt uskyldig 3. part, barnet, på vei inn i kaoset han og elskerinnen har stelt i stand og så skal DU ta fra barnets rett til å ha en far i sitt liv?

Det sier også mye om mannen din hvis han ikke har noen interesse av å følge opp barnet han har vært med på å lage og ingenting av det er positivt.

Du har hatt 3 mnd til å fordøye sjokket og du har helt tydelig kommet fram til hvordan DU skal ha det ang dette. Har du spurt mannen din hva han vil?

Du er så egoistisk at det er til å spy av!

Om du tror det hjelper å få enda et barn "for å få ting på avstand og starte på nytt" så må jeg si at du er uhyggelig naiv.

[Gjest Kristin_]

Siden det stod elskerinna så tolket jeg det slik at dette ikke var en tabbe som ble gjort i fylla, men noe som har pågått lenge. Hvis det er slik så stiller saken seg annerledes, hvordan kan man stole på en mann som har ei elskerinne, samtidig som at han har kone og to barn hjemme?

Nei, det siste de trenger er enda et barn i denne suppa, men synes at barnet som snart kommer til verden ikke bør lide for at faren er en dust.

Hvis det er et forhold som har foregått over tid stiller det seg annerledes i mine øyne ja. Det er en forskjell mellom å drite seg ut en gang og gjøre en stor feil og å gjenta en tabbe igjen og igjen.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Gjest]

Vel han må vel yte økonomisk bidrag til ungen ?

Ja dessverre. Mannen min og jeg har allerede nesten to millioner i lån på huset vårt, og jeg forstår ikke hvordan vi skal klare det økonomisk. Men likevel vil vi ha et nytt barn oppi denne "suppa". Fordi det er viktigere for oss å få disse vonde følelsene på avtsand. Men han skal prøve å slippe billigst mulig, det ser ut som om elskerinna kan være villig til å åg med på en privat avtale med et lavt beløp.

Så barnet skal lide for hans feilgrep? Så bra.

Jeg orker ikke å se dette barnet i mitt hus...

Du må bestemm hvordan DU vil forholde deg til din mann. Men du kan ikke alene bestemme hvordan han skal forholde seg til de barna han har sammen med deg, og heller ikke det barnet som snart kommer til verden. Det må han bestemme selv, uten press fra din side.

Men han er min mann og far til våre barn, og dessuten vil han gjøre dette for å få beholde oss. Og han er dessuten forbannet på elskerinna fordi hun nektet å ta abort og har tvunget han inn i denne for han høyst uønskede situasjonen.

Unnskyld at jeg spør, men leste jeg at du skulle bli gravid igjen fordi ting skulle bli bedre mellom dere?

Jeg skjønner godt at du ikke vil at mannen din skal ha kontakt med elskerinnen, misforstå meg rett. Men at han aldri skal ha kontakt med ungen? Det må en gang to til for å produsere en unge, og jeg synes man skal ta såpass ansvar at faktisk ungen får kontakt med begge foreldre, det er ikke barnets feil at den var et "uhell".

Barnet klarer fint å være uten far. Kan jo likevel hende han/hun får en pappa en gang om kvinnen møter en annen senere.

Jeg skjønner veldig godt at du er forbannet og lei deg og føler deg sveket på alle måter. Men tenk deg godt om før du velger å få flere baren med han. Klarer du å tilgi og "glemme"?

Og personlig synest jeg ikke du kan forlange at han ikke skal ha noe med det ufødte barnet å gjøre.. Det er ikke riktig overfor barnet selv om jeg fullt ut har forståese for at det vil bli vanskelig for deg. Men som voksne må man ta ansvar... selv om det er noen sure hårete kameler man må svalge.

For et uskyldig barn er det ikke forståelig hvorfor h*n ikke får lære sin far og kjenne... Det er ikke barnets feil at det var et uhell.

Lykke til

Som sagt, barnet kommer ikke til å lide. Dessuten tror jeg elskerinna planla dette ,ed vilje, så det er vel ikke riktig å kalle det et uhell...

Jeg skjønner ikke at mannen din lar DEG bestemme over livet hans og hans ufødte barn slik du gjør.

Og når det gjelder mannen din så gjorde han noe utilgivelig; først var han utro og på toppen av alt brukte han ikke beskyttelse. Nå er en helt uskyldig 3. part, barnet, på vei inn i kaoset han og elskerinnen har stelt i stand og så skal DU ta fra barnets rett til å ha en far i sitt liv?

Det sier også mye om mannen din hvis han ikke har noen interesse av å følge opp barnet han har vært med på å lage og ingenting av det er positivt.

Du har hatt 3 mnd til å fordøye sjokket og du har helt tydelig kommet fram til hvordan DU skal ha det ang dette. Har du spurt mannen din hva han vil?

Du er så egoistisk at det er til å spy av!

Om du tror det hjelper å få enda et barn "for å få ting på avstand og starte på nytt" så må jeg si at du er uhyggelig naiv.

Mannen min vil også ha et barn til med meg, vi tror dette får ting på avstand. Men det er klart: Nå har vi argumentert overfor elskerinna med at vi har høyt lån og dårlig råd, så det kan jo hende hun vil komme på banen og presse opp bidraget når hun får hæøre at vi skal ha enda et barn...

Hvis det er et forhold som har foregått over tid stiller det seg annerledes i mine øyne ja. Det er en forskjell mellom å drite seg ut en gang og gjøre en stor feil og å gjenta en tabbe igjen og igjen.

Ja, de har pult flere ganger, men det var ikke annet enn sex fra min manns side. Elskerinna var forelsket, men han var tydeligvis ikke forelsket nok i henne til å gå fra meg og barna...

[Gjest Qha]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal straffe et barn for noe din mann har gjort mot deg.

Hvis det er noen du ikke orker å se, fordi du er skuffa... Så burde vel det vært din mann.

For sant å si er det han, og bare han, som har skuffa deg her.

Sånn generelt sett, så er det problemer i heimen som får mennesker til å søke nærhet andre steder - som en kompansasjon for det som mangler hjemme.

Og sånn som ståa er, så synes jeg det blir feil å sette et nytt barn til verden fordi det skal bedre tingene mellom dere.

Den type tankegang skjærer i mine ører. Det blir helt feil. Og det er helt forkastelig.

Skal dere få en ordning på dette, så er fikse problemene på hjemmebane første post på programmet.

Når forholdet mellom deg og din mann fungerer som det skal, da kan dere tenke på å få barn.

[Gjest Lady M]

For en forferdelig situasjon å havne i. Skulle ønske alle menn (og kvinner) hadde denne historien i bakhodet da de tok det steget å bli utro. Tror de hadde kommet på bedre tanker ja.

Jeg har vært innom samme situasjon selv, men heldigvis var hun ikke gravid likevel. Selv om det "bare" var en glipp i fylla fra min mann, kunne det endt med katastrofe for alle parter. Jeg føler virkelig med deg!

Du må være et raust menneske som likevel beholder mannen din og ser framover mot en løsning for å redde ekteskapet. Jeg forstår også at du tenker på å få et nytt barn for å pense hans fokus over på deg og familien, og ikke den gravide elskerinna. Men jeg tror ikke dette er rette middelet for å ta opp kampen. Man kan ikke sette liv opp mot hverandre.

Er dere sikre på at han er faren da? Ta DNA- test hvis hun er en så beregnende kvinne som du uttrykker.

Om han er faren til barnet, er det lite du kan gjøre med det. Du kan ikke tvinge ham til å ikke være far til ungen og du kan heller ikke nekte barnet sine halvsøsken. Jeg vet dette er forferdelig vondt og vanskelig, men barnet har aldri bedt om å bli født. Slik jeg ser det, er valget hans. Men han bør kunne tenke klart og gi deg fornuftige alternativer i anstendighetens navn, for alle parter. Men du har lov å stille ultimatum som sikrer deg og ungene dine en framtid som du mener er god.

Her på KG virker det som om brukerne (inkl meg) har løsninger på alle verdens problemer og jeg skulle ønske det var så enkelt....

[Velvet]

Og han er dessuten forbannet på elskerinna fordi hun nektet å ta abort og har tvunget han inn i denne for han høyst uønskede situasjonen.

Som man reder ligger man.

Han har ingen grunn til å være forbannet på henne, hun tar i allefall ansvar for situasjonen.

Barnet klarer fint å være uten far. Kan jo likevel hende han/hun får en pappa en gang om kvinnen møter en annen senere.

Du sier han fraskriver seg all ansvar for dette barnet men har du spurt han hva han ville gjort om du ikke truet med å gå fra han? Har du latt han få ta et gjennomtenkt valg?

Hva om han om noen år begynner å angre og kanskje ender med å hate deg fordi du tok fra han muligheten til å være far til dette barnet?

Dessuten tror jeg elskerinna planla dette ,ed vilje, så det er vel ikke riktig å kalle det et uhell...

Hvorfor tror du det?

Og dessuten kunne mannen din fint unngått dette om han hadde brukt kondom.

Typisk at "den andre" alltid får skylda. Det er jo han som hadde noe å miste, det er han som var utro. Hun hadde etter hva jeg forstår ikke bedratt noen.