Hund og spedbarn

[Gjest Hundemamma]

Jeg er gravid med termin i januar med mitt første barn.

Hjemme har vi en diger bamse av en Berner-Sennen hund. Han er veldig glad i barn, men også veldig "klengete" på meg. Vil for eksempel aller helst sitte på fanget (1) når jeg sitter i sofaen. Han er med andre ord en typisk "enehund" som er vant til å få vår fulle oppmerksomhet. Det skal legges til at han vil være nesten tre år når babyen kommer.

Det jeg lurer på er om noen har noen tips for hvordan det skal gå mest mulig "knirkefritt" å venne ham til at det har kommet et nytt familiemedlem. Noen med erfaringer.

For ordens skyld vil jeg legge til at vi på ingen måte har planer om å forsømme han når babyen kommer. Til det er vi altfor glade i "sønnen" vår!

[Gjest Wolfmoon]

Jeg er gravid med termin i januar med mitt første barn.

Hjemme har vi en diger bamse av en Berner-Sennen hund. Han er veldig glad i barn, men også veldig "klengete" på meg. Vil for eksempel aller helst sitte på fanget (1) når jeg sitter i sofaen. Han er med andre ord en typisk "enehund" som er vant til å få vår fulle oppmerksomhet. Det skal legges til at han vil være nesten tre år når babyen kommer.

Det jeg lurer på er om noen har noen tips for hvordan det skal gå mest mulig "knirkefritt" å venne ham til at det har kommet et nytt familiemedlem. Noen med erfaringer.

For ordens skyld vil jeg legge til at vi på ingen måte har planer om å forsømme han når babyen kommer. Til det er vi altfor glade i "sønnen" vår!

Jeg kan bare ta erfaringene fra min brors familie. De fikk en 9 måneders omplassert labrador noen måneder før tantungen min ble født. Han er også veldig glad i unger, og ellers alt som kan gjøre at han får positiv oppmerksomhet. Til tider kan han være veldig energisk og "brautete".

Når da babyen kom i hus, så var vel det viktigste at han fikk oppmerksomhet når han hadde ønsket adferd i forhold til babyen. F.eks. hvis han var rolig, men viste interesse og snuste på babyen, da fikk han ros (og kanskje en godbit). Etterhvert oppdaget han jo også at når babyen blir kledd på å lagt i vogna, så var det et godt tegn, fordi det betydde stort sett tur på han også.

I dag er tantungen min og labradoren bestevenner, og selv om han er fortsatt er litt "brautete" med voksne som han vet tåler det, så er han like rolig og snill med ungen. Tantungen min har nå blitt to år, og prøver å bestemme over labradoren som vi voksne gjør. Dette funker selvfølgelig ikke så veldig bra, men morsomt er det uansett

[Gjest Mamma med hund]

Vi har en hund og en datter som henger sammen som erteris. Hunden (en tispe) var et halvt år når babyen kom, og var vant til å være vår "baby".

Fra første sekund så har vi latt henne være med på alt.

- Vi tok med brukte babyklær hjem fra sykehuset, slik at hun skulle få lukte.

- Hun var førstemann til å hilse når jentungen kom hjem

- Hun har alltid fått ros for positiv oppførsel i forhold til jentungen.

- Når det havnet oppgulp på gulvet så var det hunden som "ordnet" det. (ifølge en hundetrener jeg har snakket med i ettertid så er dette positivt i forhold til å markere babyens rolle som høyere på rangstigen. Dette fordi valper og unghunder ofte tigger mat av sine "overordnede")

- Ja, vi hadde tilogmed endel bleieskift på stuegulvet, slik at hunden skulle få være med!

Resultatet er Knoll og Tott.... De to henger sammen som erteris. Er den ene vekk så stresser den andre. De leker sammen hele dagen, og det er jentungen som tar seg av foringen. (Under oppsyn selvfølgelig, hun er jo bare 4 år... )

Nå har jentungen begynt i barnehage, til hundens store sorg. Gjensynsgleden er ENORM, og det er ingen tvil om hvem sin hund dette har blitt.... Vi har en teori om at hun tror jentungen er valpen hennes.....

Håper alt går like bra for dere!!