Gjest TS Skrevet 17. august 2007 #1 Skrevet 17. august 2007 Denne gutten det her er snakk om har aldri kunnet vært borte fra mamma uten å ha tlf kontakt med henne minimum 5 - 6 ganger pr dag. Jeg har alltid syntes at det er galskap. Greit nok å snakke sammen 1 gang pr dag når man er borte fra hverandre, men det får være grenser. Vet ikke hvorfor det er sånn, men en av mine teorier er at guttens mor innlemmet barna sine (2 stk) i den voksneverden, med alt av problemer det medfører allerede når de var 7 og 8 år gamle. Hun lærte ungene at det var hun som var offeret i de tilfellene der menn var innvolvert - inkludert barnas far. Ungene følte at de alltid måtte være tilstede for å passe på mor. Moren har ikke opplevd noe værre enn andre, men hun tålte ikke å bli forlatt av barnas far. Jeg har alltid sagt at det ikke er bra å innvolvere barn i voksenverden for tidlig, å at det før eller siden vil gi negativt utslag. Noe det ser ut til å ha skjedd med disse barna, å spesiellt gutten. Disse barna har heller aldri akseptert steforeldre, å de bidro også til at morens forhold til deres stefar tok slutt pga problemene ungene lagde. Kan min teori stemme, å er det sykt at en på 19 ikke kan løsrive seg fra sin mor?
Far til 2 Skrevet 17. august 2007 #2 Skrevet 17. august 2007 Ja det er sykt, og selv om jeg ikke har vurdert argumentasjonen din spesielt nøye ser jeg ikke bort ifra at dine terier er riktig. Jeg har sett andre eksempler på hvordan foreldre har fremstilt seg selv som "stakkars meg" og hvordan de har fått BARN til å følge opp og bli totalt avhengig av en av foreldrene. I utgangspunktet trodde jeg at en av foreldrenes viktigste oppgaver var å gjøre barn så selvstendige at de på en trygg måte kan gå ut i verden som selvstendige mennesker. Ditt eksempel viser at ikke alle tenker som meg. Jeg håper denne moren innser at hun gjør sønnen sin en bjørnetjeneste.
Minni-Mus Skrevet 17. august 2007 #3 Skrevet 17. august 2007 Jeg var sammen med en gutt en gang (da var vi 17 og 19år(han 19)) det var bare han og moren. Og hun virker slik som du også beskriver. Hun takklet nok dårlig det å bli skilt og alene, og klamret seg fast i sønnen, han fikk knpat gå ut å leke, for da ble jo hun sittende igjenn alene... Det var kjempeslitsomt å være sammen med denne gutten, fordi han kunne så sjeldent u å gjøre noe. han "Måtte" være hjemme med moren. han beksyldte det med at det var synd i henne, hun var redd og ensgtelig iog hun har jo ingen andre, jeg må bare..... At foreldre kan gjøre barna sine slik er synd. De burde jo få hjelp og barna er ikke de rette til å hjelpe i bekosting av at deres egne liv blir "ødelagte" Det at denne gutten du beskriver ikke klarer å løsrive seg fra moren er nok et resuiltat av hvordan de har hatt det opp igjennom årene....
Ancalime Skrevet 17. august 2007 #4 Skrevet 17. august 2007 Jeg har sett andre eksempler på hvordan foreldre har fremstilt seg selv som "stakkars meg" og hvordan de har fått BARN til å følge opp og bli totalt avhengig av en av foreldrene. min mor er nok litt sånn av seg, men for min del er det en annen "ting" som følger med. Og det er dårlig sammvittighet oven for henne om jeg gjør noe uten at hun er involvert eller får være med å bestemme. Allt vris til "stakkars meg".. Så ikke dette før jeg flytte et godt stykke vekk. Men må fortsatt ta meg i nakken.. Er nok ikke lett å være ungene til den nevnte damen!
Gjest Silmarill Skrevet 17. august 2007 #5 Skrevet 17. august 2007 (endret) Det er ikke bra i det hele tatt. Det er synd på barn som har foreldre som ikke tørr å "slippe" barna sine. Har snakket med en del slike tilfeller, og det er ikke noe bra! Det er faktisk veldig sørgelig. (som oftest så er det enebarn av eneforsørgere som blir rammet, der det sosiale nettverket til "forelderen" er dårlig.) Barna får ikke lært å være selvstendige individer, og når dem når en viss alder vet dem ikke/tørr dem ikke gjøre noe sosialt uten at evt. mor/far er med, fordi dem ikke har fått prøvd dette ut før. Foreldrene gjør dem hjelpesløse og dette skader barnas selvstendige utvikling og deres selvtilitt! Barnemishandlig på et psykt nivå tørr jeg påstå! Endret 17. august 2007 av Silmarill
gompen Skrevet 18. august 2007 #6 Skrevet 18. august 2007 JA det er feil. Jeg har en sønn på 4år og er han borte en helg, så ringer jeg ham ikke hver dag engang. Barn må lære seg selvstendighet, foreldrenekan ikke være der hele livet.
Gjest TS Skrevet 19. august 2007 #7 Skrevet 19. august 2007 Takk for svar alle sammen. Ser ut til at alle mener at det er galt å ikke lære barna å løsrive seg fra foreldrene når den tid kommer. Det er ille at en såpass gammel gutt er så avhengig av sin mor, å jeg tenker jo også på at han en dag skal ut i samfunnet, klare seg selv, og sikkert også etablere seg i et forhold. Noe som sikkert ikke blir enkelt for hverken gutten eller personen han ev. velger å leve med.
Gjest Gjest Skrevet 19. august 2007 #8 Skrevet 19. august 2007 Høres ut som det er beslektet emd denne norske berømte spillefilmen: http://www.imdb.com/title/tt0163109/
Gjest TS Skrevet 19. august 2007 #9 Skrevet 19. august 2007 Høres ut som det er beslektet emd denne norske berømte spillefilmen: http://www.imdb.com/title/tt0163109/ Uff, ja det var noen likhetstrekk der ja
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå