Stoler ikke på ham

[Gjest Gjest]

Hei.

I dag kom jeg innom dette forumet for første gang ved en tilfeldighet, og ble sittende her og lese gjennom flere tråder. Jeg kjente meg igjen i så mye av det som ble skrevet, og fikk derfor lyst til å dele problemene som jeg opplever i forholdet jeg har vært i de siste månedene.

- Jeg plages av en konstant redsel for at han skal være utro på en eller annen måte.

For meg er det ikke det verste om han har sex med andre, og det tror jeg heller ikke at han har. Men er vel mer redd for at han skal være mer interessert i andre enn i meg eller at han er på utkikk etter noen bedre og at jeg ikke er nok for ham. Om han hadde sex med en fremmed han tilfeldigvis møtte og så innrømte det for meg med en gang og viste at han angret, kunne jeg i beste fall klart å tilgi ham for det. Men om jeg fant det ut på en eller annen annen måte, eller om det var med noen han kjente eller det på noen måte virket planlagt, så ville jeg blitt mye mer såret og ville nok aldri klart å stole på ham igjen.

Han sier selv at han har hatt problemer med å holde seg til en jente av gangen, og jeg vet han har vært utro i forhold tidligere. For en stund tilbake var det en situasjon hvor han drev og flørtet mye med en annen jente som han viste mye interesse for, noe jeg selvsagt syntes var veldig upassende. Da jeg fant det ut og konfronterte ham med det virket det som han ble oppriktig lei seg for hva han hadde drevet med, og jeg håper derfor at han lærte noe av det og at noe lignende aldri vil gjenta seg. Før det igjen var det en episode hvor jeg fant noen tekstmeldinger med seksuelt innhold sendt til jenter, og han ble forbannet over at jeg hadde lest dem. Etter hvert som han fikk roet seg ned kom han med noen logiske forklaringer på hvorfor de var sendt, inkludert at han hadde vært full og ikke husket hva han hadde skrevet, og at det var for å ikke ødelegge selvtillitten til en jente han hadde hatt noe på gang med tidligere og som sendte meldinger til ham. Fant også en msn-samtale med en jente han hadde hatt sex med tidligere, hvor han blant annet skrøt av henne og hvor flink hun var til å gi oralsex. Dette bortforklarte han som en spøkefull samtale som det ikke var meningen at jeg skulle lese og som han ikke ser noen grunn til å ha dårlig samvittighet for.

Alltid har han så gode unnskyldinger og forklaringer på ting, men jeg har også opplevd at han har forsøkt å bortforklare ting med å lyve, så jeg vet veldig ofte ikke helt hva jeg skal tro.

Og om samtalen var spøkefull eller ikke skal ikke ha noe å si. Poenget er at slikt er upassende av ham når han ikke er singel.

- Jeg stoler ikke på ham, og har utviklet et behov for å overvåke og følge med i alt han foretar seg.

Jeg har gått gjennom mobil, mail og chat-logger. Forferdelig dårlig gjort av meg, og jeg hadde dårlig samvittighet for det. Jeg har tilstått alt, og innrømmer selv at jeg har et problem og at jeg ikke stoler på ham, men han synes fortsatt det er et problem at jeg har et slikt kontrollbehov. Det forstår jeg til en viss grad, men samtidig forstår jeg ikke hvorfor mobil og slikt skal være hemmelig for meg. Jeg har ingenting på min mobil som er hemmelig for ham, og han kunne gjerne fått se på den så mye han vil. Derfor forstår jeg ikke hans behov for å holde slikt totalt privat. Jeg ønsker et åpent forhold hvor jeg kan slippe å være redd for å komme for nært innpå hans ”privatliv”.

Dette er svært slitsomt for meg, og jeg ofte klarer jeg ikke å slappe helt av når vi er fra hverandre, fordi jeg ikke aner hva han driver med. Jeg orker ikke å føle det slik, for det er meget slitsomt, men jeg vet heller ikke helt om jeg har noen grunn til å holde på sånn, eller om jeg bare er paranoid og overreagerer.

Akkurat nå er han bortreist et par uker på ”guttetur” hvor jeg ikke fikk være med. Det gjør at jeg får mye tid til å tenke på forholdet vårt, og plages av ting som dukker som dukker opp i hodet mitt. Hva han driver med der han er gir jeg blanke i. Kanskje fordi at hvis jeg skulle brydd meg ville jeg blitt gal, så det er enklere for meg å bare la være å bry meg.

- Han sier at han elsker meg, men jeg er ikke sikker på hva han egentlig føler.

Til meg sier han at han bare vil være sammen med meg, at han ikke trenger noen andre, og at jeg er det eneste som er bra med livet hans for tiden. Jeg føler at han er redd for å miste meg. Til andre sier han at han er usikker på det hele, at det er slitsomt å ha kjæreste fordi man må være sammen så mye, og lignende. Av og til lurer jeg på hva han egentlig skal med meg. Hvorfor ville han si slikt til andre om han ikke mente det? Og hvorfor skal han være sammen med meg om han er nødt til å lyve om hva han føler for meg? Han ble aldri presset til å si at han elsker meg, det var faktisk han som sa det først. Sex er i alle fall ikke grunnen til at han vil være med meg, for den delen av forholdet er mer viktig for meg enn for ham. Derfor tror jeg at han er ute etter å ha noen å være glad i, sånn som jeg er. Kan det være det at han bare holder meg litt på avstand ubevisst, av frykt for å bli såret før eller siden?

Vi har ingen problemer når vi er sammen, da er i grunn alt helt fint. Problemene er når vi er fra hverandre og jeg plages av tankene mine og når jeg finner ut etterpå av ting som har skjedd når jeg ikke var der. Vi er sammen ganske mye, sånn omtrent 5 dager i uken. ”Kranglene” våre går som regel ut på at jeg mener jeg er den eneste som går helt og fullt inn for å ha et seriøst forhold, og tar opp ting han gjør som jeg synes er upassende eller som sårer meg. Jeg hever aldri stemmen og klarer alltid å snakke om ting på en saklig og ordentlig måte, føler jeg. Det er alltid jeg som tar opp slike ting, og ofte føles det som han slipper ut av samtalen med å godsnakke med meg og fortelle meg hvor glad han er i meg og at jeg ikke må være lei meg.

Noen bekjente av ham virker sjokkerte over at han har fått seg kjæreste, fordi han har vært singel så lenge, og noen sa til ham at forholdet vårt umulig kunne komme til å vare særlig lenge, siden det var ham. Som om han var en som ikke klarer å være i forhold.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Mer enn noe annet vil jeg at det skal fungere, for hvis det ikke fungerer har alt til nå vært bortkastet. Dessuten har vi det jo så fint når vi er sammen. Har vi bare alt for ulike oppfatninger av hvordan et forhold bør være? Er han ute av stand til å være i et forhold? Eller trenger han bare litt tid til å tilpasse seg?

Er takknemlig for råd og synspunkter.

[muesli]

vell...

for meg virker det som han ikkje er sååååå veldig interessert i å ha eit åpent og ærligt forhold til deg.

eg hadde hatt store problemer med å stole på han, visst eg i det hele hadde vore sammen med han. han virker ikkje helt ærlig med deg. han hadde ikkje lagt eit sånn oppstyr pga du leser på mobilen. greit at noen liker å ha noe privat liv og synnst lite om "sniking", men på meg hørest det ut så han skjuler noe.

og at han sa at han har problemer med å holde seg til bare 1 jenta, lover jo ikkje bra. heller ikkje at han har vore utro før.

for meg hørest alt sammen veldigt mistenkeligt, og eg skjønner veldig godt at du ikkje stoler på han.

vil ikkje høres "standar kvinneguiden" ut, men eg hadde droppa han for lenge siden.

legger og merke til at du skriver lite om dine følelser for han, elsker du han? kan du leve uten han?

at han seier til andre at han er usikker på forholdet, men noe annet til deg, hadde ikkje tatt det som eit godt tein.

virker litt som han er sammen med deg, bare for å vere sammen med deg?

prøv å snakk med han igjen, virker han lite interessert til å høre etter eller forstå, så er det vell ikkje så viktigt for han?

men, eg er jo ingen ekspert.

håper det ordner seg, lykke til

[Gjest Gjest]

Takk for svar.

Ja, jeg elsker ham. Jeg klarer å leve uten ham, men vil helst ha ham i livet mitt.

[Gjest Mysticgirl]

Vil du virkelig ha en mann som smser og taster sex med andre damer ?

Som lyver og bagatelliserer det han har gjort?

Som sier til andre at han er usikker på forholdet til deg?

Det hadde iallefall ikke jeg ville hatt!

[Gjest Gjest_Charisma_*]

Hei kjære deg

Har du prøvd å gi ham et kompromiss? Fortelle i klartekst at nå er det nok med flørting og sex-prat med andre. Du tolererer det bare ikke. Fortsetter han med det vil du forlate ham. Hva vil han si da? Klarer du å ta sjansen på det? For det høres ikke ut som om du kan fortsette i et forhold som du er så usikker på i hvert fall. Det er ikke bra for deg.

Se hva han sier. Det kan jo hende han virkelig forandrer seg hvis du sier det slik. Hvis han virkelig er glad i deg vil han velge deg framfor andre "potensielle".

Dere kan jo også bli enige om å definere hvor grensen går. Hva er "flørting"? Hvor går grensen for utroskap? Kyss på kinnet/munnen osv.

Lykke til!

[Nabodama]

Det er trygt og greit å ha deg, men han trenger likevel bekreftelse fra andre damer, noe han får gjennom å flørte osv.

Tror ikke han kommer til å endre seg sånn uten videre.

Kan du leve med det? Hvis ikke bør du kutte ham ut, og komme deg videre.

[Gjest StockDama]

Du er din egen lykkessmed.

[Gjest Noen med litt erfaring]

Hei

For det første vil jeg bare si at jeg er i en svært lignende situasjon og jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg og kjæresten min har vært sammen i over 3 år nå, men de tre årene har vært alt annet enn en dans på røde roser.

Jeg traff han på internett, på jippii.no av alle steder, og vi begynte å snakke på msn og fikk god kontakt. Så ble vi sammen, og etter en liten stund fant jeg ut at han var litt eldre enn det han hadde opplyst meg om som igjen gjorde at den høye aldersforskjellen mellom oss ble enda større. Men det var jo ikke alderen jeg ville være sammen med, så da valgte jeg å se bort fra det. Etter en stund fant jeg ut at han hadde to barn (som han da heller ikke hadde fortalt meg om), igjen så tilgir jeg og prøver å forholde meg til den nye situasjonen (noe som i ettertid har vist seg å være svært vanskelig for meg)

Tiden gikk og vi hadde det kjempefint til det kommer en periode hvor jeg får en veldig dårlig følelse at noe er galt. Han skriver alltid masse meldinger, når vi ligger på senga og koser og snakker så hopper han opp etter mobilen dersom han får melding. og det er alltid "bare en kompis". Så da jeg fikk anledningen til å sjekke litt private meldinger på ei nettside, fant jeg ut at han har truffet ei dame som han snakket med jevlig på en fotballpub (fordi de synes det var dumt å sitte hjemme helt alene og se fotballkampen), i tillegg hadde han invitert ei anna jente han snakket med og ei venninne til å bo hos seg når de var i byen for å se en konsert. I tillegg fant jeg samtale om en viss skogstur som visstnok bare hadde vært nett-sex, og hun han pratet med visste godt at han hadde kjæreste! Hun var også interessert i han, og spurte han ut om han virkelig trodde at jeg var den rette osv.. Alt dette ble for mye for meg så jeg knakk helt sammen. Visste ikke hva jeg skulle gjøre! Jeg så på reaksjonen hans at han virkelig angret, vi hadde da vært sammen i over 1 år så jeg kjente han ganske godt, så hva annet kunne jeg gjøre enn å tilgi han? Han lovte at han aldri mer skulle gjøre sånn, og han brøt kontakten med de han hadde snakket med (hvertfall for noen mnd, nå er det mer Hei, og hvordan går det... og slik aksepterer jeg, kan jo ikke nekte han å snakke med andre heller, jeg eier han jo ikke)

Så kom han til det punktet at han fant ut at han elsket meg, og ting ble bedre. Men det varte ikke lenge. Han snakker jeg med jenter på msn som jeg da ikke har snøring på hvem er. Gg han forteller venninna til den ene jenta som han snakker med at han savner henne og håper å få snakke med henne snart. Igjen blir jeg fly forbanna men forklarer det med at det var jo ikke slik han mente det, det var vennskapelig! Jeg tilgir han og historien fortsetter.

Virker ikke helt som om han klarer å slutte å få oppmerksomheten fra andre jenter og dette irriterer meg!

En dag fant jeg et bilde i papirkurven på PCen min som jeg aldri hadde sett før, det var av ei jente som jeg ikke kjente! :-/ Spurte han om dette og det viste seg å være ei jente han hadde truffet før han ble kjent med meg, og som han hadde motatt for lenge siden. Han hadde fått det på en mailadr som jeg ikke visste at han hadde engang! og han unnskyldte det med at det var fordi den mailen brukte han bare til musikk (han holder på å spille inn plate). Så hvorfor sender da hun mail dit, hun har ingenting å gjøre med musikken hans! I tillegg var bildet bare tatt 1 år før, dvs, vi hadde vært sammen i nesten to år når han mottok det.

Dette er noe av det siste som har skjedd.. hele tiden sier jeg til meg selv at dette er siste sjanse, men når han da har brukt den opp, klarer jeg ikke å se for meg livet mitt uten han. jeg elsker han jo!

Iogmed at han driver med musikk så må han jo snakke med folk. og nå har han da fått god kontakt med ei som spiller fløyte for han. så da han fikk tilbud om å spille på jobben så inviterte han med seg henne, når han skulle prøvespille for God Morgen, Norge så inviterte han med seg henne, når han skal lage video så inviterer han henne... Inviterer henne hjem til seg for å øve. Jeg vet det høres tåpelig ut men jeg blir så fort sjalu og mistenkelig :gråte: Jeg kan ikke noe for det, men jeg tenker at det har jo skjedd så mange ganger før at han har gjort noe han ikke burde gjøre så da kan det jo lett skje igjen.

Virker ikke som om han legger merke til det, selv om jeg blir litt småirritert og stille de dagene de skal treffe hverandre.

Hodet mitt sier at jeg bare burde gjøre det slutt og finne en ny en som fortjener meg. Men han er min første kjærlighet, og jeg er vel bare redd jeg ikke skal få oppleve den noe mer :gråte:

ÅRH, vet ikke hva jeg skal gjøre! Hvorfor må livet være så vanskelig!

Til alle jenter som er i samme situasjon, eller bare fordi dere er jenter

"You can stand under my umbrella!"