Catgirl Skrevet 16. august 2007 #1 Skrevet 16. august 2007 Jeg har lest at rasekatter/rasehunder kan være disponert for ulike sykdommer som er kjennetegn for deres rase. Så lurte jeg på hvorfor det er slik. Er de mer innavlet? Eller er det andre grunner? Noen som vet?
Gjest Gjest Skrevet 16. august 2007 #2 Skrevet 16. august 2007 Jeg har lest at rasekatter/rasehunder kan være disponert for ulike sykdommer som er kjennetegn for deres rase. Så lurte jeg på hvorfor det er slik. Er de mer innavlet? Eller er det andre grunner? Noen som vet? Det er en kombinasjon av innavl og «uheldige gener» i de dyrene man startet rasen med.
Tabris Skrevet 17. august 2007 #3 Skrevet 17. august 2007 Siden man vil holde rasen både raseren og å avle på rasetypiske individer, så blir det til slutt et forholdsvis snevert utvalg av hunder man faktisk parrer på (i forhold til antall hunder som faktisk finnes). Det fører til at et begrenset utvalg gener blir igjen i rasen og flere gener forsvinner. Dette gjør at det er større sjanse for å få gener med enkelte sykdommer siden de er så ofte å finne i det begrensede utvalget man har til rådighet. Hm, mon tro om dette ble forståelig. Genlære er ikke min absolutt sterkeste side
Gjest Eir Skrevet 17. august 2007 #4 Skrevet 17. august 2007 Som regel henger dette sammen med at avlen har hatt for ensidig fokus, og at det er vanskelig å forutsi hvilke gener som opptrer sammen. Som feks schäferhunder hvor man har hatt for stort fokus på den skrånende bakparten, og oversett at dette hører sammen med hofteproblemer. Det har som regel lite med innavl å gjøre, og kan også rettes opp igjen ved bevisst avl.
Tabris Skrevet 17. august 2007 #5 Skrevet 17. august 2007 Det har noe med innavl å gjøre, siden slik type avl er med på å begrense genbasen enda mer.
Frey Skrevet 18. august 2007 #6 Skrevet 18. august 2007 Siden man vil holde rasen både raseren og å avle på rasetypiske individer, så blir det til slutt et forholdsvis snevert utvalg av hunder man faktisk parrer på (i forhold til antall hunder som faktisk finnes). Det fører til at et begrenset utvalg gener blir igjen i rasen og flere gener forsvinner. Dette gjør at det er større sjanse for å få gener med enkelte sykdommer siden de er så ofte å finne i det begrensede utvalget man har til rådighet. Dette gjelder vel helst raser med liten genpool. På store raser trenger det ikke være innavl i det hele tatt, mens det er vanskelig å unngå på små raser. Seriøse oppdrettere regner også ut innavlskoiffisienten (eller hvordan det skrives).
Gjest vimselot Skrevet 18. august 2007 #7 Skrevet 18. august 2007 (endret) Ja, det er raser som egentlig må dø ut, eller blandes med andre og mer kraftig kost. Når man ser hva dommere vektlegger på en utstilling, i tillegg til gemytt, er det "for lite pels, for stort hode, for mye pels, osv... Som om hunder er pyntegjendstander? Jeg vet om kun en ren linje (collie), som er den opprinnelige, men den finnes bare ett sted i dag. Og jeg røper det aldri til noen, fordi, når de som driver med avl, har ødelagt rasen, da kan de bare slutte å avle mer på DEN rasen, f.eks. De kan redde genene om de finner på å avle med f.eks. (blande) husky, men tror de som er husky-eiere er skeptiske til å gjøre dette. Norsk Kennel Klubb har en stor del av skylda, spør dere meg, for at mange raser har gått til helvete med HD, osv. Alle skylder på useriøse opprettere, det er ok, men hvor tungt ligger ansvaret på NKK, som har fram-elsket pels, osv. Og som i tillegg nekter å stambokføre en blandingsrase. Nå er det lenge siden jeg var medlem der, men tror ikke noenting har endret seg. Endret 18. august 2007 av vimselot
Gjest vimselot Skrevet 18. august 2007 #8 Skrevet 18. august 2007 Dette gjelder vel helst raser med liten genpool. På store raser trenger det ikke være innavl i det hele tatt, mens det er vanskelig å unngå på små raser. Seriøse oppdrettere regner også ut innavlskoiffisienten (eller hvordan det skrives). ??? Små raser, noen i alle fall (har ikke peil på alle), ble født som små dotter i ett kull med normal str på restem av valpene, og da parret de seg, men at det er mer innavl der enn blant store hunder, er jeg skeptisk til. De små lever jo til de er 14-18 år. De store blir ca 11 år? NKK, jada, fint magasin og fine tips, men de skal ta en stor del av skylda for at de aller fleste raser i dag er degeneret.
Bokormen Skrevet 18. august 2007 #9 Skrevet 18. august 2007 ??? Små raser, noen i alle fall (har ikke peil på alle), ble født som små dotter i ett kull med normal str på restem av valpene, og da parret de seg, men at det er mer innavl der enn blant store hunder, er jeg skeptisk til. De små lever jo til de er 14-18 år. De store blir ca 11 år? NKK, jada, fint magasin og fine tips, men de skal ta en stor del av skylda for at de aller fleste raser i dag er degeneret. Tror hun mente "store raser" som store i ANTALL, ikke i størrelse på hunden Dvs at det lettere blir innavl i sjeldne hunderaser.
Gjest Wolfmoon Skrevet 18. august 2007 #10 Skrevet 18. august 2007 Tror hun mente "store raser" som store i ANTALL, ikke i størrelse på hunden Dvs at det lettere blir innavl i sjeldne hunderaser. Tror også det var det hun mente Tror imidlertid dette kommer veldig an på hvilke små raser det er snakk om, vet f.eks. at Svensk Lapphund (muligens også lapphunder generelt) har blitt avlet med tanke på å få minst mulig arvelige sykdommer. Dette gjøres ved at alle hunder som brukes i avl skal være øyelyst og HD sjekket. I tillegg setter oppdrettere pris på at også de hunder som ikke skal brukes i avl sjekkes, slik at man kan se om enkelte kombinasjoner av foreldre hunder gir mindre sjans for sykdommer, og man finner hvilke familielinjer som er minst utsatt. Jeg skulle til å si at heldigvis så er ikke Svensk Lapphund en spesielt populær rase, for jeg tror at ofte når små hunderaser (i antall ) blir populære, så går dette utover de seriøse oppdretterne som ønsker en sunn rase, fordi det kommer inn useriøse oppdrettere som vil tjene penger.
Gjest Gjest_Oppdretter_* Skrevet 18. august 2007 #11 Skrevet 18. august 2007 Enkelte katteraser har vist seg å utvikle f.eks hjerte og nyresykdommer, skjelettdefekter polydaktyli osv. Dette er til en viss grad arvelig. Når avlsbasen til en katt er liten, eller det er noe man vil forbedre på rasen, blander man kanskje inn andre raser i rasen. (F.eks perser for å få lengre pels, birma for øyenfarge osv...dette kan være mye.) Også når en ny rase skal opprettes, parres det kanskje tilbake på nært beslektede katter, for å oppnå det man vil med å få de rette genene på plass. De fleste oppdrettere velger å avle på sunne linjer / friske katter. Noen ganger oppstår det arvelige sykdommer/ defekter i en rase, og det er forferdelig trist når noe slikt skjer. Det er vel kanskje en indikasjon på at avlen har gått for langt. Innen min rase testes det for slike arvelige sykdommer, og vi prøver så godt vi kan å ta slike dyr ut av avlen, slik at vi kan avle på friske individer. På avlsdyr testes det jevnlig over en bestemt periode av erfarne spesialister. Det blir også testet for blodtyper, Fiv/ Felv, coronavirus osv...og man kan gjerne teste seg blakk om man vil, men somregel tester man for det som er mest utberedt innen sin rase. Det importeres også hele tiden inn nye linjer fra forskjellige deler av landet, slik at vi får nytt blod inn i våres linjer, og vi slipper dette med innavl. Det er store diskusjoner på hva som regnes som innavl, og det som kan være OK i en rase, er helt uhørt i en annen. Det er også forskjell på innavl og linjeavl, men for de som ikke har peiling, høres dette kansje ut som om det er samme tingen. Derfor skal en være uhyre forsiktig med å slenge ut med bemerkninger når en ikke vet hva man snakker om. For å unngå å bringe perserkatten inn på banen videre i diskusjonen, kan jeg nevne at dette er en rase som tidligere har hatt problemer med både tette øyekanaler, pustevansker og nyreskader. Dette er nå blitt avlet bort, og perseren er blitt en sunn rase, slik som mange andre raser er. Selvfølgelig er det noen her i landet som sitter igjen med en perser av den gamle typen, med diverse skavanker, men de perserbarna som blir født i dag er friske og raske, og kommer forhåpentligvis til å bringe dette videre. Jeg kjenner en god del oppdrettere som driver med denne rasen, og de kan bekrefte det jeg sier her. Jeg synes det er ansvarlig av oppdretterne å teste sine katter og følge helseprogrammer for sin egen rase, men dette er desverre ikke alle enige i. Jeg ville aldri ha kjøpt en avlskatt hvor ikke begge foreldrene er testet. MEN jeg kan med nebb og klør forsvare at rasekattavlen er sunnere enn huskattproduksjonen her i Norge, for DER finnes det mye innavl!!!
Gjest Wolfmoon Skrevet 18. august 2007 #12 Skrevet 18. august 2007 MEN jeg kan med nebb og klør forsvare at rasekattavlen er sunnere enn huskattproduksjonen her i Norge, for DER finnes det mye innavl!!! Nå skal jeg ikke si så mye om huskattproduksjon, men vet iallefall av erfaring hvor dårlige innavlede katter kan se ut. På gården hjemme hadde vi alltid mange katter, og disse led stort sett ikke av innavl fordi det alltid var hannkatter som streifet rundt i området. Imidlertid ble disse sett på som en plage, og ble derfor "fjernet". Etter dette ble tegnene på innavl hos kattene tydlige, og den halvville kattebestanden på gården døde ut. Mange av disse kattene var triste syn, og vi måtte avlive flere av de.
Frey Skrevet 18. august 2007 #13 Skrevet 18. august 2007 Jeg snakket om hvorvidt det er en tallrik rase eller ei ja. Kaukasisk ovtcharka er f eks kjempediger, men genpoolen er liten. Man kan si mye om NKK men at de er ansvarlige for avl på hunder med sykdommer blir å skyte spurv med kanon. NKK har ingen som helst myndighet til å gå inn og styre avl blandt oppdrettere. De kan (og gjør) forlange helsestatus som blir lagt i registeret. Etter det er det opp til valpekjøpere om de vil kjøpe valper av foreldredyr som enten ikke er testet eller bærere av forskjellige sykdommer. Akkurat det er ikke NKK's business. Norge er forøvrig et lite land innen avl - og å tro at NKK har noen som helst innflytelse er i beste fall naivt.. Og at de ikke vil registrere blandingshunder er vel heller ikke så rart all den tid det er raseklubbenes interesseorganisasjon?..
Catgirl Skrevet 19. august 2007 Forfatter #14 Skrevet 19. august 2007 Siden man vil holde rasen både raseren og å avle på rasetypiske individer, så blir det til slutt et forholdsvis snevert utvalg av hunder man faktisk parrer på (i forhold til antall hunder som faktisk finnes). Det fører til at et begrenset utvalg gener blir igjen i rasen og flere gener forsvinner. Dette gjør at det er større sjanse for å få gener med enkelte sykdommer siden de er så ofte å finne i det begrensede utvalget man har til rådighet. Hm, mon tro om dette ble forståelig. Genlære er ikke min absolutt sterkeste side Hmm. Joda, forstår litt. Men er det ikke slik at dyrene avles etter ønskede egenskaper. Kan de ikke begynne på nytt igjen og skape nye gener? Og få noen lignende resultater?
Tabris Skrevet 20. august 2007 #15 Skrevet 20. august 2007 Hmm. Joda, forstår litt. Men er det ikke slik at dyrene avles etter ønskede egenskaper. Kan de ikke begynne på nytt igjen og skape nye gener? Og få noen lignende resultater? Noen forsøker å forbedre rasen ved å blande inn andre raser, men det å "skape" nye gener vil jeg vært meget imponert over om noen klarte. Problemet er at når man avler etter ønskede egenskaper så kan det komme uønskede egenskaper på lasset. I tillegg til at siden det er et mindre utvalg i rasen som har disse ønskede egenskapene, så blir også genpoolen mindre.
Catgirl Skrevet 20. august 2007 Forfatter #16 Skrevet 20. august 2007 Ja, sikkert sånn som hvite tigere. Postet link på en annen debatt. Men her er den igjen: http://www.bigcatrescue.org/white_tigers.htm Det stod noe om at den hvite pelsen var en murasjon som kom med enkelte uønskede egenskaper.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå