Første skoledag med steforeldre.

[Gjest Questionmark]

Noen som har synspunkter? Jeg synes det er helt greit selv om vi blir mange. Jeg synes det er viktig at vi har barnet i fokus.

[Gjest Gjest]

Poenget med foreldre der er vel først og fremst at barnet skal føle seg trygt, ikke at alle omsorgspersonene skal få med seg den store dagen. Stemmer nei til 4 "foreldre" med.

[Gjest Gjest]

Dette er vel en dag som burde være for foreldrene og barnet? Ikke steforeldre?

[Gjest Gjest]

Dette er vel en dag som burde være for foreldrene og barnet? Ikke steforeldre?

Men noen barn har like tette og naturlige forhold til steforeldre som til bioforeldre. Det er forskjell på at far har hatt samboer i 3 måneder og at samboeren har vært i barnets liv siden barnet var 3 måneder. Det kan virke ødeleggende for relasjonene om steforeldre som praktisk og emosjonelt er tilnærmet like viktige som bioforeldre, ekskluderes eller bes om å ligge lavt i terrenget ved store markeringer som første skoledag eller konfirmasjon, fordi foreldrene vil ha dagen for seg selv.

[Gjest Mayamor]

Jeg mener det er ingen fasit; enhver må bestemme hva som passer for dem og deres unike situasjon. Er en uønsket ville jeg ikke trumfet igjennom å gå, er jeg ønsket stiller jeg gjerne opp dersom det passer.

[Helen]

Da dattera mi skulle begynne på skolen bodde hun hos faren sin, vi avtalte å møtes på skolen første skoledag. Jeg fikk helt da han hadde med seg sin nye samboer, de hadde bare vært sammen ett par mnd.

Jeg følte meg skikkelig som femte hjul på vogna og det var ikke noe morsomt. De var jo sååå nyforelsket så det var pinlig å se på, folk glodde så jeg ble helt flau.

Hadde de vært sammen lenger så hadde jeg ikke sagt noe på det, men siden forholdet var såpass ferskt synes jeg det var litt rart. Jeg hadde også satt pris på å bli informert om det på forhånd.

Men jeg synes at på første skoledag da er det mor og far som bør være med, synes at det på en måte er deres dag.

Min eldste sønn og stedatter begynte på skolen samtidig, da var det jo naturlig at steforeldrene var der. Siden vi er såpass gode venner sto vi sammen å ventet på oppropet. Jeg hadde aldri vært med på min stedatters første skoledag hadde det ikke vært for at min sønn også begynte samtidig.

[Gjest Blondie65]

Det kan virke ødeleggende for relasjonene om steforeldre som praktisk og emosjonelt er tilnærmet like viktige som bioforeldre, ekskluderes eller bes om å ligge lavt i terrenget ved store markeringer som første skoledag eller konfirmasjon, fordi foreldrene vil ha dagen for seg selv.

Er det ikke en liten forskjell på konfirmasjon og første skoledag? Første skoledag = overfylt klasserom ALLEREDE om ikke man skal stille med to stk ekstra foreldre hver?

Ellers er jeg enig med deg at det BØR være naturlig at steforeldre deltar i barnets store begivenhet når begge foreldrene føler at dette er naturlig. Først da er man kommet så langt at man setter barnet først.

Kan man ikke markere første skoledag som "stor-familie" uten å overfylle et klasserom ved f.eks. å være tilstede i skolegården?

[Brukernavn]

Jeg synes vel kanskje fire foreldre er noe i overkant, men en blanding av biologisk- og steforelder ser jeg ingen problem med.

[Gjest Gjest]

Er det ikke en liten forskjell på konfirmasjon og første skoledag? Første skoledag = overfylt klasserom ALLEREDE om ikke man skal stille med to stk ekstra foreldre hver?

Ellers er jeg enig med deg at det BØR være naturlig at steforeldre deltar i barnets store begivenhet når begge foreldrene føler at dette er naturlig. Først da er man kommet så langt at man setter barnet først.

Kan man ikke markere første skoledag som "stor-familie" uten å overfylle et klasserom ved f.eks. å være tilstede i skolegården?

Tror ikke tråden handlet om logistikken, men det prinisipielle.

[Gjest Blondie65]

Tror ikke tråden handlet om logistikken, men det prinisipielle.

Det prinsippielle er:

Dersom foreldre og steforeldre tåler hverandre og samarbeider bra synes jeg det er naturlig at alle deltar i barnets og stebarnets store dager som dåp, bursdag, første skoledag, konfirmasjon, bryllup, etc.

MEN ved noen av disse anledningene kan det bli litt i overkant mange tilstede og da bør det være naturlig at steforeldre trer litt tilbake.

I tilfeller der foreldre overhodet ikke samarbeider om ungen og der det at steforeldre er tilstede skaper splid og uro bør man ta hensyn til at det er barnets dag og gi det en "fredfylt" feiring uten å stå på sine foreldre/steforeldre retter.

Mitt svar hadde mer med støtte til steoforeldre å gjøre enn med logistikk.

[Gjest Gjest]

Det prinsippielle er:

Dersom foreldre og steforeldre tåler hverandre og samarbeider bra synes jeg det er naturlig at alle deltar i barnets og stebarnets store dager som dåp, bursdag, første skoledag, konfirmasjon, bryllup, etc.

MEN ved noen av disse anledningene kan det bli litt i overkant mange tilstede og da bør det være naturlig at steforeldre trer litt tilbake.

I tilfeller der foreldre overhodet ikke samarbeider om ungen og der det at steforeldre er tilstede skaper splid og uro bør man ta hensyn til at det er barnets dag og gi det en "fredfylt" feiring uten å stå på sine foreldre/steforeldre retter.

Mitt svar hadde mer med støtte til steoforeldre å gjøre enn med logistikk.

Hvor støtter du steforeldre? Mitt inntrykk er at essensen din er at steforeldre kun har en plass hvis begge foreldrene ønsker dem velkommen. Jeg som stemor skaper ikke splid og uro ved å være tilstede f.eks som publikum ved en oppvisning barnet er med på, om jeg oppfører meg pent. Hvis biomor koker over av fiendtlighet, er ansvaret for det mitt, iflg ditt innlegg. Jeg burde holde meg unna. Kan du peke på hvor du støtter meg?

Jeg kan holde meg unna om det er det biomor vil, men vil hun også at jeg skal nekte å ha barnet etpar timer når far skal bort under samvær, eller nekte å la barnet være hos oss når far er syk, skal jeg nekte å gi henne mat, rene klær, rent hus, koselige aktiviteter, kos, gode samtaler, eventyrstund, oppdragelse?

[Gjest Blondie65]

Hvor støtter du steforeldre? Mitt inntrykk er at essensen din er at steforeldre kun har en plass hvis begge foreldrene ønsker dem velkommen. Jeg som stemor skaper ikke splid og uro ved å være tilstede f.eks som publikum ved en oppvisning barnet er med på, om jeg oppfører meg pent. Hvis biomor koker over av fiendtlighet, er ansvaret for det mitt, iflg ditt innlegg. Jeg burde holde meg unna. Kan du peke på hvor du støtter meg?

Jeg kan holde meg unna om det er det biomor vil, men vil hun også at jeg skal nekte å ha barnet etpar timer når far skal bort under samvær, eller nekte å la barnet være hos oss når far er syk, skal jeg nekte å gi henne mat, rene klær, rent hus, koselige aktiviteter, kos, gode samtaler, eventyrstund, oppdragelse?

Ser du ikke forskjell på et lite klasserom og et "stort" konsertlokale?

Dersom det er et nytt brudd mellom foreldrene og/eller foreldrene er i helt nye forhold bør vel de nye steforeldrene kunne steppe til side.

Dersom forholdet mellom steforelder og forelder er veletablert bør biomor/fars evt. hat overses. Men hvis situasjonen blir en scene fra biomor/far bør vel steforelder kunne tenke på barnets beste når biomor/far ikke gjør det?

Jeg har lite - veldig lite - sans for bioforeldre som tror de kan diktere en hel verdens liv pga egen påstått fornærmelse. Samtidig er det et barn oppe i dette, skal de ha en fin første skoledag eller en flau en? I andre anledninger er man villig til å gjøre tilpasninger, f.eks. rundt jul, fordi man ikke har ungene hele tiden. Bør man ikke klare det rundt skolestart også? Bioforeldre er bioforeldre. Trues barnets dag av dette bør vel en eller annen voksen være nettopp det VOKSEN og sette seg selv til side for barnets skyld?

[milla-mor]

det viktige her er jo at barna koser seg, og at de føler seg trygge. dersom en eventuell stemor ikke er velkommen av mor, så bør stemor holde seg hjemme. det spiller ingen rolle at mor kunne vært mer moden/mindre konfliktskapende osv... hvis tilstedeværelsen er grunn til misnøye, vil barnet plukke opp negative vibber, og det kan ødelegge opplevelsen.

barnet først, så kan de voksne diskutere seg imellom hvordan en slik konflikt kan løses ved en senere anledning.

men jeg synes selvsagt det er flott at steforeldre engasjerer seg i sin nye partners barn! dersom jeg og min kjæreste går fra hverandre, vil jeg definitivt håpe at kjærestens nye dame ble en god stemor for min datter.

men kanskje helst at hun ikke dukket uanmeldt opp på store dager, sånn helt i begynnelsen...

[Gjest s.n]

Hvor støtter du steforeldre? Mitt inntrykk er at essensen din er at steforeldre kun har en plass hvis begge foreldrene ønsker dem velkommen. Jeg som stemor skaper ikke splid og uro ved å være tilstede f.eks som publikum ved en oppvisning barnet er med på, om jeg oppfører meg pent. Hvis biomor koker over av fiendtlighet, er ansvaret for det mitt, iflg ditt innlegg. Jeg burde holde meg unna. Kan du peke på hvor du støtter meg?

Jeg kan holde meg unna om det er det biomor vil, men vil hun også at jeg skal nekte å ha barnet etpar timer når far skal bort under samvær, eller nekte å la barnet være hos oss når far er syk, skal jeg nekte å gi henne mat, rene klær, rent hus, koselige aktiviteter, kos, gode samtaler, eventyrstund, oppdragelse?

Jeg er så enig, så enig! Min samboer/mitt barns ekstrafar skal være med på første skoledag, som den største naturlighet. Han stiller opp i alle sammenhenger som du nevner over, og jeg ville aldri nektet ham å stille ekstra! Jeg hadde aldri blitt sur dersom han ikke tok seg tid, men jeg syntes det var veldig kjekt at han ville!

Jeg tror de som er negative til å la ekstra-foreldre stille opp kanskje er de som ikke lar ekstra-foreldrene få en like stor plass som en selv i barnets liv... Det henger selvfølgelig sammen med hvor lenge en har vært sammen, jeg hadde kanskje også reagert dersom faren hadde tatt med seg en helgeflørt...

[Gjest Gjest]

Ser du ikke forskjell på et lite klasserom og et "stort" konsertlokale?

Forholder meg ikke til logistikken, en uvillig biomor ser etter om stemor er tilstede sammen med far uansett hvor mange personer et lokale kan romme.

Dersom det er et nytt brudd mellom foreldrene og/eller foreldrene er i helt nye forhold bør vel de nye steforeldrene kunne steppe til side.

Dersom forholdet mellom steforelder og forelder er veletablert bør biomor/fars evt. hat overses. Men hvis situasjonen blir en scene fra biomor/far bør vel steforelder kunne tenke på barnets beste når biomor/far ikke gjør det?

Jeg har lite - veldig lite - sans for bioforeldre som tror de kan diktere en hel verdens liv pga egen påstått fornærmelse. Samtidig er det et barn oppe i dette, skal de ha en fin første skoledag eller en flau en? I andre anledninger er man villig til å gjøre tilpasninger, f.eks. rundt jul, fordi man ikke har ungene hele tiden. Bør man ikke klare det rundt skolestart også? Bioforeldre er bioforeldre. Trues barnets dag av dette bør vel en eller annen voksen være nettopp det VOKSEN og sette seg selv til side for barnets skyld?

Synes fortsatt det er rart å kreve at stemor skal ta hensyn til biomors beste for at ikke biomors følelsesutbrudd skal gå ut over barnet, i stedet for å forvente at biomor holder seg i skinnet for sitt barns skyld.

[Gjest Gjest]

det viktige her er jo at barna koser seg, og at de føler seg trygge. dersom en eventuell stemor ikke er velkommen av mor, så bør stemor holde seg hjemme. det spiller ingen rolle at mor kunne vært mer moden/mindre konfliktskapende osv... hvis tilstedeværelsen er grunn til misnøye, vil barnet plukke opp negative vibber, og det kan ødelegge opplevelsen.

barnet først, så kan de voksne diskutere seg imellom hvordan en slik konflikt kan løses ved en senere anledning.

men jeg synes selvsagt det er flott at steforeldre engasjerer seg i sin nye partners barn! dersom jeg og min kjæreste går fra hverandre, vil jeg definitivt håpe at kjærestens nye dame ble en god stemor for min datter.

men kanskje helst at hun ikke dukket uanmeldt opp på store dager, sånn helt i begynnelsen...

Klart, en stemor skal ha et stort hjerte og gi og gi uten å protestere, men hun skal gjemmes bort så man kan late som om man er den eneste som betyr noe når det er noe stas på gang

Prioriteringen er først mor, for hun er av glass og har en klar rett til å bli knust og stikke barnet på skårene ved enhver anledning, så barnet, så far (hvis mor har ønsker om deltagelse fra far, ellers ikke), og hvis det er noe til overs, stemor. Uansett om det er stemor som står for omsorgen i fars og stemors hjem eller ikke. Hvis hun gir omsorg er hun en dritt som stjeler barnet fra mor, hvis hun ikke gir omsorg er hun en egoist som overkjører far og hater barn/andres barn.

[Gjest Blondie65]

Synes fortsatt det er rart å kreve at stemor skal ta hensyn til biomors beste for at ikke biomors følelsesutbrudd skal gå ut over barnet, i stedet for å forvente at biomor holder seg i skinnet for sitt barns skyld.

Hvis den biologiske forelderen ødelegger barnets dag er det dennes ansvar at dagen blir ødelagt. Men jeg ville aldri vært tilstede som steforelder dersom jeg visste at bioforelderen ville laget drama av at jeg var der - rett og slett fordi jeg ikke ville bidratt til å ødelegge barnets dag fordi bioforelderen er uskikket til å være forelder.

Så kan man kalle det sårt og alt slikt, men steforeldrerollen er kanskje det av og til?

[Gjest Gjest]

Hvis den biologiske forelderen ødelegger barnets dag er det dennes ansvar at dagen blir ødelagt. Men jeg ville aldri vært tilstede som steforelder dersom jeg visste at bioforelderen ville laget drama av at jeg var der - rett og slett fordi jeg ikke ville bidratt til å ødelegge barnets dag fordi bioforelderen er uskikket til å være forelder.

Så kan man kalle det sårt og alt slikt, men steforeldrerollen er kanskje det av og til?

Hva ville du gjort om du var faren, og moren ville laget drama om du var der?

[Gjest Gjest]

Hvis den biologiske forelderen ødelegger barnets dag er det dennes ansvar at dagen blir ødelagt. Men jeg ville aldri vært tilstede som steforelder dersom jeg visste at bioforelderen ville laget drama av at jeg var der - rett og slett fordi jeg ikke ville bidratt til å ødelegge barnets dag fordi bioforelderen er uskikket til å være forelder.

Så kan man kalle det sårt og alt slikt, men steforeldrerollen er kanskje det av og til?

Det er sårt å være skilt forelder, det betyr at man mister kontrollen med barnets liv og hvem barnet har som omsorgspersoner. Den sårheten må man ta ansvar for selv.

Å være steforelder er ikke en fastlagt rolle. Man kan regulere ansvaret og engasjementet fra nesten ingenting til nesten alt. Sårheten kommer når man forventes fullt engasjement og regnes med i alt som skal gis og gjøres, men får null anerkjennelse tilbake. Mange stemødre trekker tilbake engasjement, eller trekker seg ut av hele forholdet, når de gir til barnet, men møter fiendtlighet, sjalusi og baksnakking for det. Det betyr masse for barnets livskvalitet, som konflikter, flere samlivsbrudd, brutt kontakt med halvsøsken osv, og er svært egoistisk og korttenkt av biomor å stelle istand.

[milla-mor]

Klart, en stemor skal ha et stort hjerte og gi og gi uten å protestere, men hun skal gjemmes bort så man kan late som om man er den eneste som betyr noe når det er noe stas på gang

Prioriteringen er først mor, for hun er av glass og har en klar rett til å bli knust og stikke barnet på skårene ved enhver anledning, så barnet, så far (hvis mor har ønsker om deltagelse fra far, ellers ikke), og hvis det er noe til overs, stemor. Uansett om det er stemor som står for omsorgen i fars og stemors hjem eller ikke. Hvis hun gir omsorg er hun en dritt som stjeler barnet fra mor, hvis hun ikke gir omsorg er hun en egoist som overkjører far og hater barn/andres barn.

hva??? klarte du virkelig å vri det jeg skrev om til noe negativt?

guri...

selvfølgelig kommer en biologisk forelder sine følelser foran en steforelder sine! jeg ville aldri tatt med meg en ny partner på slike ting, dersom det ikke var greit for min datters far. hvis vi giftet oss og tiden gikk... kanskje. antageligvis. men absolutt ikke i tiden rett etter et brudd.