Gift, men forelsket i en annen

[Nilde]

Jeg har vært gift i 7 år og forelsket meg i en annen mann. Er kjempeglad i mannen min, men har likevel klart å forelske meg i en annen. Har ikke gjort noe galt med han og har ingen planer om det.. noen andre som har opplevd lignende og hvordan komme over det???

[Gjest Mirina]

Dette er nok ganske vanlig ja. Har ikke selv opplevd det, men jeg ville ha kuttet kontakten med den jeg var forelsket i helt, eller i hvertfall så mye som mulig. En forelskelse overlever ikke hvis den ikke får næring.

[minemor]

VELDIG vanlig!!!

Tror d er lurt for forholdet til mannen også, hvis du utnytter forelskelsen på han.....

[Ce'Nedra]

Ja, og forsøk å holde deg unna den du er forelsket i i en periode, så blir alt mye enklere..

[Gjest Yvette]

Veldig vanlig, har jeg skjønt.

Støtter rådene om å holde deg borte fra ham du er forelsket i, hvis du vil satse på mannen din fortsatt.

[Gjest Gjest]

Jeg tror dette er et eksempel på at vi er så påvirket av media og det vestlige samfunn generellt. Jeg tror vi hadde hatt en del å lære av de mer østlige samfunn som verdsetter flere ting enn bare følelser i ekteskapet (samtidig som de nok kunne lære å fokusere mer på følelsene fra oss).

Livslang forselskelse og kjærlighet er en illusjon, men ideen om et livslangt partnerskap og et lykkelig ekteskap er ikke det. Følelser går i bølgedaler, noen ganger kan det være andre som fanger interessen, men slik er bare livet. Dette er ikke et hinder for å ha et fantastisk og monogamt ekteskap til en og samme man gjennom hele livet, så sannt man vet å godt tilngenes tilstand for det de er.

Ekteskapet og samhørigheten med mannen stiller mye sterkere enn en midlertidig forelskelse. Den trygghetsfølelsen jeg får av mannen min, og den fullstendige aksept han har for meg som person med alle mine negative sider, skaper en mye sterkere følelse enn en midlertidig forelskelse i en annen, og denne midlertidige forelskelsen er derfor ikke et stort problem i seg selv så lenge man vet å anerkjenne at det er akkurat bare det. Jeg vet at det ikke finnes en man jeg ville valgt over min man, til tross for at jeg kan finne dem tiltrekkende og ha periodevis følelser for andre. Og jeg tror det er akkurat dette som er veien til et godt ekteskap, ikke en ide om at man skal være evig forelsket i hverandre og ingen andre for da blir man raskt skuffet.

[Ce'Nedra]

Godt innlegg, gjest

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Jeg tror dette er et eksempel på at vi er så påvirket av media og det vestlige samfunn generellt. Jeg tror vi hadde hatt en del å lære av de mer østlige samfunn som verdsetter flere ting enn bare følelser i ekteskapet (samtidig som de nok kunne lære å fokusere mer på følelsene fra oss).

Livslang forselskelse og kjærlighet er en illusjon, men ideen om et livslangt partnerskap og et lykkelig ekteskap er ikke det. Følelser går i bølgedaler, noen ganger kan det være andre som fanger interessen, men slik er bare livet. Dette er ikke et hinder for å ha et fantastisk og monogamt ekteskap til en og samme man gjennom hele livet, så sannt man vet å godt tilngenes tilstand for det de er.

Ekteskapet og samhørigheten med mannen stiller mye sterkere enn en midlertidig forelskelse. Den trygghetsfølelsen jeg får av mannen min, og den fullstendige aksept han har for meg som person med alle mine negative sider, skaper en mye sterkere følelse enn en midlertidig forelskelse i en annen, og denne midlertidige forelskelsen er derfor ikke et stort problem i seg selv så lenge man vet å anerkjenne at det er akkurat bare det. Jeg vet at det ikke finnes en man jeg ville valgt over min man, til tross for at jeg kan finne dem tiltrekkende og ha periodevis følelser for andre. Og jeg tror det er akkurat dette som er veien til et godt ekteskap, ikke en ide om at man skal være evig forelsket i hverandre og ingen andre for da blir man raskt skuffet.

Veldig godt skrevet !!! Og veldig riktig !

MEN... hvis følelsene er helt borte og har vært det over laang tid og man ikke orker at ektefellen tar i en.... Men er fortsatt gode venner og samarbeider bra om bar, hus og hjem.

Skal dette være nok ??? Vi har bare et liv, skal vi ikke forlange noe mer ???

[Gjest Soifa]

Hei, meg igjen...

Skal selvfølgelig stå BARN og ikke bar... (selv om samarbeidet i baren også går greit... hehe..)

[Nilde]

Jeg tror dette er et eksempel på at vi er så påvirket av media og det vestlige samfunn generellt. Jeg tror vi hadde hatt en del å lære av de mer østlige samfunn som verdsetter flere ting enn bare følelser i ekteskapet (samtidig som de nok kunne lære å fokusere mer på følelsene fra oss).

Jeg er "ikke-norsk" dvs at jeg har vokst opp med den "østlige-tankegangen". Jammen har jeg klart å forelske meg for det...

[Gjest Gjesten du refererer til]

Jeg er "ikke-norsk" dvs at jeg har vokst opp med den "østlige-tankegangen". Jammen har jeg klart å forelske meg for det...

Poenget var jo akkurat det at alle kan forelske seg, uansett hvilken bakgrun an har. Poenget er at det forekommer forskjeller ved forskjellige kulturer i hvordan man ser på samliv og ekteskap, IKKE til om man forelsker seg eller ikke. (og selvsakt er det ikke annet en en generalisering heller, så mange vil ikke kjenne seg igjen i dette mønsteret)

En mann velger man for livet, ikke bare fordi man er forelsket i personen, men fordi denne personen har kvaliteter som det er verdt å ta vare på og kvaliteter som man ønsker å basere et samliv på. Sett i forhold til dette har en liten forelskelse ikke så mye å si, dersom man ikke gir den grobunn selvsakt, fordi forelskelsen er av liten verdi i forhold til det samlivet man kan velge å ha med sin ektemann i stedet. Det hele ligger i hvilket fokus man har på sitt samliv og på sine følelser. Skal man alltid la sine følelser styre sine valg i henhold til valg av partner vil man fort bli skuffet, følelser går opp og ned og om ikke lenge er man nok forelsket i mannen sin igjen om man velger å ha det fokuset. i(gjen, jeg kommer ikke med en fasit, men med mitt syn på forelskelse og ekteskap og ikke noe annet)

Det finnes nok mange menn der ute som kan fange oppmeksomheten min, og som kanskje er mer spennende enn min mann i visse perioder: Men jeg vet også at det ikke finnes noen andre som kjenner meg så godt som min mann, som er så snill som han, og som fungerer så godt sammen med meg som det han gjør. Det finnes ingen som utfyller meg så godt som ham, og som jeg noen gangn kan elske så mye som han, til tross for at ting kan være kjølige eller litt kjedelige i perioder.

Det eneste jeg forsøker å si er at det går ann å forelske seg i andre selv om man er gift(og at det egentlig er ganske vanlig til tross for at Hollywood vil ha oss til å tro på den livslage rosa forelskelsen og lykkelige i alle sine dager), men en forelskelse er som regel kortlevd og skal man la dette styre sine valg vil man inngå i mange kortlevde forhold. Velger man å fokusere på kjærliget, samliv, felles fortid og fremtid, fokusere på partenrens gode egenskaper og fokusere på å jobbe for følelsene for sin partner har man større sannsynligeht for å inngå i et livslangt ekteskap. Om dette er det man ønsker selvsakt, akkurat når det kommer til hva som er rett der finnes det ingen fasit.

[Gjest Gjest]

Prøvekjør den nye bilen før du selger den gamle, i hvert fall.

[razmatazz]

Poenget var jo akkurat det at alle kan forelske seg, uansett hvilken bakgrun an har. Poenget er at det forekommer forskjeller ved forskjellige kulturer i hvordan man ser på samliv og ekteskap, IKKE til om man forelsker seg eller ikke. (og selvsakt er det ikke annet en en generalisering heller, så mange vil ikke kjenne seg igjen i dette mønsteret)

En mann velger man for livet, ikke bare fordi man er forelsket i personen, men fordi denne personen har kvaliteter som det er verdt å ta vare på og kvaliteter som man ønsker å basere et samliv på. Sett i forhold til dette har en liten forelskelse ikke så mye å si, dersom man ikke gir den grobunn selvsakt, fordi forelskelsen er av liten verdi i forhold til det samlivet man kan velge å ha med sin ektemann i stedet. Det hele ligger i hvilket fokus man har på sitt samliv og på sine følelser. Skal man alltid la sine følelser styre sine valg i henhold til valg av partner vil man fort bli skuffet, følelser går opp og ned og om ikke lenge er man nok forelsket i mannen sin igjen om man velger å ha det fokuset. i(gjen, jeg kommer ikke med en fasit, men med mitt syn på forelskelse og ekteskap og ikke noe annet)

Det finnes nok mange menn der ute som kan fange oppmeksomheten min, og som kanskje er mer spennende enn min mann i visse perioder: Men jeg vet også at det ikke finnes noen andre som kjenner meg så godt som min mann, som er så snill som han, og som fungerer så godt sammen med meg som det han gjør. Det finnes ingen som utfyller meg så godt som ham, og som jeg noen gangn kan elske så mye som han, til tross for at ting kan være kjølige eller litt kjedelige i perioder.

Det eneste jeg forsøker å si er at det går ann å forelske seg i andre selv om man er gift(og at det egentlig er ganske vanlig til tross for at Hollywood vil ha oss til å tro på den livslage rosa forelskelsen og lykkelige i alle sine dager), men en forelskelse er som regel kortlevd og skal man la dette styre sine valg vil man inngå i mange kortlevde forhold. Velger man å fokusere på kjærliget, samliv, felles fortid og fremtid, fokusere på partenrens gode egenskaper og fokusere på å jobbe for følelsene for sin partner har man større sannsynligeht for å inngå i et livslangt ekteskap. Om dette er det man ønsker selvsakt, akkurat når det kommer til hva som er rett der finnes det ingen fasit.

Veldig bra skrevet! Selvom jeg ikke enda har opplevd å bli forelsket i noen andre enn min mann mens vi har vært sammen følte jeg at det du sa traff veldig godt, og jeg er veldig enig i det du sier.

[Gjest Gjest]

Prøvekjør den nye bilen før du selger den gamle, i hvert fall.

Tenker du på tranghet og at det avgjør valg av livspartner? :gråte:

[(-:Domino:-)]

Ja, det er nok vanlig.

Hold deg unna forelskelsen så godt du kan og fokuser på alt det positive i forholdet til mannen din