Hvordan avslutte et forhold

[Gjest Gjest]

Vi har ikke delt rom på 2 mnd og vi har hatt sex 1 g i år, vi snakker ikke sammen om ting som skjer i hverdagen. Vi deler bare bolig. Vi har vel ikke gitt hvernadre et kyss på 4 mnd det er absolutt ikke noe fysisk (ingen klem eller stryking på ryggen). Så nå ønsker å skille meg fra min mann. DEtte er noe jeg har fundert på i 2 år. Og jeg prøver å ta det opp med jevne mellomrom på en rolig måte. Når jeg nevner det får jeg bare usakelige svar som: ikke vet jeg, eller han rett og slett unngår å svare og så blir det stille lenge opptil 1 mnd før jeg forsøker igjen og nevne at vi kanskje passer best som venner og ikke kjærester.... Vi har en sønn på 2 år, som heldigvis ikke skjønner at det er noe galt når foreldre ligger på hvert sitt soverom.

Skal jeg bare pakke snippsekken og flytte?

[lulle]

Dette er for dårlig til å kalles parforhold. Jeg ville snakket i klartekst. Sagt jeg ville skilles, lagt klar seperasjonspapiere, ordnet meg med en plass å bo, og flyttet ut. (siden det er du som tar initiativet til skillsmissen, er det kanskje du som må flytte....)

En manne som klarer å holde kjeft i 1 mnd med den han bor sammen med , vil trolig ikke lage noen krangel. Når du kommer deg ut, vil du spørre deg selv hvorfor i h.. du ikke gikk før. Lykke til

[Gjest StockDama]

enig med lulle !

[(-:Domino:-)]

Om dere har levd slik som dette i så lang tid, så er det vel ikke noe forhold igjen og mannen kan umulig bli særlig sjokkert om du sier at nok er nok.

Mulig han er typen som gjør som strusen, stikker hodet i sanden og håper det går over.

Når han heller ikke har noen mening om saken og er taus i måneder, ja da bør han hverken lage krangel eller bli det minste overrasket.

[Ce'Nedra]

Ønsker du å fikse opp i dette da? Eller tror du ikke det er mulig? Hvis du mener det kan være en liten sjanse, kan dere jo forsøke et samlivskurs eller lignende.

Om det ikke er noen mulighet ville jeg bare sagt det rett ut; at jeg har bestemt meg for å flytte og skal begynne å se etter et annet sted å bo.

[Lille Løve]

Hvis han synes dette er like dødt som deg venter han kanskje bare på at du skal gjøre noe... Menn gjør det som regel ikke hvis ingen står i den andre enden og venter.

Så når du vet hva du skal gjøre er det antakelig bare å sette igang...

[Gjest Trådstarder]

Ønsker du å fikse opp i dette da? Eller tror du ikke det er mulig? Hvis du mener det kan være en liten sjanse, kan dere jo forsøke et samlivskurs eller lignende.

Om det ikke er noen mulighet ville jeg bare sagt det rett ut; at jeg har bestemt meg for å flytte og skal begynne å se etter et annet sted å bo.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ønsker du å fikse opp i dette da? Eller tror du ikke det er mulig? Hvis du mener det kan være en liten sjanse, kan dere jo forsøke et samlivskurs eller lignende.

Om det ikke er noen mulighet ville jeg bare sagt det rett ut; at jeg har bestemt meg for å flytte og skal begynne å se etter et annet sted å bo.

Nei, jeg har kommet så langt at jeg ikke ønsker fikse opp i dette. Det er det jeg har brukt de to siste årene på.

[Gjest Mann 42]

Hvis det er sånn at du har bestemt deg for å bryte ut av forholdet, så ordn deg med et sted å bo, sørg for at du har det du trenger der av klær og ting for de første dagene, og at det meste praktiske er i orden. Så får du legge det frem for ham, på en rolig og klar måte, at du vil forlate ham, og at du gjør det fordi det ikke fungerer, og ikke har gjort det på lang tid, som du har skrevet over.

Om dette blir en krangel eller ikke, kommer mye an på hvordan du legger dette frem.

Hvis du blir emosjonell og anklagende, så kommer han til å bli emosjonell og i forsvar, og da kommer det til å bli en høylydt affære.

Men det høres jo ut som om ingen av dere har noe glede av dette forholdet, det er lite nærhet og lite kjærlighet og intimitet. HAn trives kanskje ikke så bra, han heller. Du kan jo poengtere akkurat det. "Dette forholdet er ikke bra for noen av oss, og jeg tror vi ville få det bedre hver for oss.", kunne kanskje være en vinkling å prøve. Og hva du enn gjør, så ikke begynn å fordele skyld for hvordan det ble slik. Det virker ikke på innlegget ditt som om du egentlig vet det, heller. Det holder i mengder å konstatere at sånn er det, og det er ikke bra for dere. Skyldfordeling er bare et hår unna direkte anklager, og det blir det krangel av.

"Jeg er glad i deg, respekterer deg, og vet ikke helt hvordan det ble slik, men vi kan ikke fortsette på denne måten, etc, etc, etc"

Og når det er sagt, så kan du prøve å ha fokus på hvordan dere skal avvikle forholdet rent praktisk. En av dere må finne seg et nytt sted å bo. Det er eiendeler og saker som skal deles, etc, etc, etc. Hvis du har ambisjoner om at bruddet skal være smertefritt, så vokt deg for å lage mye bråk når du forteller han hva du vil gjøre. For dere kommer sikkert til å ha en del med hverandre å gjøre i en tid fremover, når leiligheten skal tømmes etc.

[Gjest Gjest]

2 år gammel sønn, og 2 år siden forholdet døde? Det er vel kanskje ikke et tilfeldig sammentreff?

Jeg ville tenkt familieterapi. Kanskje kan dere finne ut hva som gikk galt da sønnen kom, og fikse det. Snakk sammen, og gi det f.eks et halvår eller et helt år. Om resultatet blir like dårlig tåler man likevel såpass tid med sølibat for en god sak, hvis han er villig til å prøve sammen med deg. Å prøve alene i år etter år er dødfødt.

[Gjest Gjest]

For dere kommer sikkert til å ha en del med hverandre å gjøre i en tid fremover, når leiligheten skal tømmes etc.

Og omsorgen for sønnen skal fordeles?

[Gjest Mann 42]

Og omsorgen for sønnen skal fordeles?

etc, etc, etc.

[Gjest Mayamor]

Det er ikke uvanlig at slikt skjer når en får barn. Så jeg mener at familieterapi burde vært prøvd ut før dere går fra hverandre og sønnen deres mister daglig kontakt med en av dere til enhver tid. MEN det er ikke alle forhold som er liv laga, så ikke vær ulykkelig om det ikke går. Håper dere finner en løsning som passer alle parter - i fellesskap.

Mest mulig krangel; stå på barrieren, kall ham udugelig, nekt samvær med ditt barn, ta alt av verdi i innboet, gjerne noe av hans kjæreste eiendeler også...

Vil du ha minst mulig krangel; legg deg flat, spør hva han ønsker, snakk om praktiske ting som fordeling av omsorg for barnet (som ikke trenger/bør være for alltid da ting endrer seg) etc.

Er kommunikasjon vanskelig; skriv en mail/brev og forklar på en hyggelig måte. Skal barnevakt og snakk skikkelig sammen.

Lykke til.