Betatt/forelska i en arbeidskollega

[Gjest TandeS]

Har dere blitt forelsket/betatt av en kollega noen gang? Har dere gjort noe mer med det?

Jeg er gift og veldig betatt av en på jobb, men kommer ikke til å gjøre noe mer med det. Men av og til kan det være ganske vanskelig å la være, spesielt når vi er på fest med jobben og vi har litt alkohol innebords...

Noen som er/har vært i samme situasjon?

[Gjest Nattulv]

1. Fyrst må du avklare med deg sjølv om du er lykkeleg gift. Dersom du er heilt sikker på at så er tilfelle, og at du ikkje ynskjer nokon ny partner, kan du gå vidare etter punkta nedanfor. Men det er også ein føresetnad at du og ektefelle ikkje er plaga av sjalusi.

2. Snakk med ektefelle om kva de ville gjera dersom de blir råka av sterke begeistringar eller forelskingar. Somme vil nok sei at det luraste er å ikkje koma nær vedkomande. Men vi veit også at folk som ikkje klarar å takle ei så god kjensle som ei forelsking er, vil brått kunne koma til å droppe ektefelle på eit heller tvilsamt grunnlag. ("Har ikkje noko val - blir ikkje lykkeleg utan å leve saman med den nye")

Det er altså lurt å trene seg opp til å takle nye forelskingar, det vil seie å putte dei i skuffen for "gleder" og ikkje for "nye ekteskap".

3. Dersom de er einige om at nye forelskingar ikkje kan truge ekteskapet, må de bli einige om kor langt ein kan gå, og det må i tilfelle gjelde for båe. Somme set tekniske grenser (Kyssing - petting - knulling), andre set kjenslemessige grenser, det vil seie at dersom det ringjer farlege klokker, bør ein avslutte, evt. be om hjelp frå ektefelle.

4. Så er det kanskje klart for å fryde seg litt over livet, kanskje få tilfredsstilt behov ein ikkje får heime ("Vi kan jo ikkje tilfredsstille alle kvarandres behov!").

5. Det er nok eit vilkår at ein ikkje triv med ljuging og triksing for å møte elskaren, det blir for belastande. Men dersom ein møtast likevel, skulle det vera fritt fram.

6. Vidare er det best om ei slik oppleving fører til at ein tenner meir på ektefellen, iallfall ikkje vera forsynt når ein kjem heim.

7. Det luraste er nok å gjera avtale om at ein ikkje skal grafse i kvarandre privatliv. Det vil seie at ein skal vakte seg vel for å rappportere at ein no har vore ute og fått seg litt. Då blir det fort grunnlag for samanlikning, og i dårlege tider kan rapporterte gleder lett bli misbrukte.

8. Lykke til.

[Gjest anonym akkurat nå.]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon. Vi var begge veldig betatt av hverandre på jobben, begge med samboer og barn. Vi innledet et forhold som varte i omtrent 2 år. Og vi hadde sex 2 til 3 ganger per uke. Da forholdet mellom oss tok slutt tok vi det ned på et vennskapelig nivå, og nå er vi gode venner som omgås sammen med våre familier ofte. Ingen av våre partnere vet noe som helst om forholdet. Jeg hadde nok ikke villet vært foruten denne "erfaringen".

[Gjest Tuppehøna]

Jeg er der nå. Er betatt av en kollega på jobben. Vi er få mennesker på jobben, og har et veldig godt vennskap alle sammen, vi er titt og ofte hjemme hos hverandre på besøk utenom arrangerte ting fra jobben.

Har egentlig ingen erfaring med sånt fra før av, men har hørt av venner at dersom en roter seg oppi noe med en kollega, kan det føre til dårlig arbeidsmiljø, dersom ting går skeis blir det jo naturlig nok vanskelig å samarbeide med den andre. Enten den ene eller den andre kan få "skylden" for å ødelegge arb.miljøet,og ting blir bare surr. I ytterste konsekvens kan den ene bli bedt om å finne seg en annen jobb, det ville jo bli fryktelig kjipt. På en liten arbeidsplass kan det umulig gå upåaktet hen, det blir rykter og skrå blikk.

Så jeg har bestemt meg for å holde meg på matta. Se, drømme, men ikke røre. På den måten varer vel også drømmen lenger? Vil bare nyte fantasiene og de små blikkene hans, og leke at de betyr noe. En dag går det vel over, og da vil jeg nok være glad for at jeg ikke gikk lenger.

Så jeg bare drømmer og nyter så lenge, det er deilig!

[Gjest Anonymous]

Det betyr nok ingenting fra hans side, men nyt det så lenge det varer!

Glem ikke å nyte mannen din heller...............

[Gjest Gabriel]

Jeg har tidligere hatt meget lett for å bli fasinert av kvinner

og lett for å bli forelsket. Jeg har aldri hatt noen forestilling

om at jeg ville fortsette å bare være forelsket i hun jeg

bor sammen med. Så jeg har alltid ment at forelskelse i en

annen ikke er noen grunn til å gå ut av forholdet.

Heldigvis har jeg sluppet å bli forelsket i en jeg jobber sammen

med (mannsdominert arbeidsplass hjelper...) men jeg

har vært alvorlig forelsket i en jeg traff i en annen sammenheng.

Det var gjensidig. For å slippe å plage meg selv så valgte jeg

å unngå sammenhenger hvor jeg kunne treffe vedkommende.

Jeg sleit i lang tid etterpå men nå er det (nesten) glemt. Jeg

snakket ikke med hun jeg lever sammen med om det men hun

forsto hva det var. Hun spurte ikke og jeg fortalte ikke. Jeg

husker at hun var redd. Hun visste at jeg forsøkte å unngå

enkelte sammenhenger og gjettet hvorfor jeg plutselig gjorde det.

For meg et det et spørsmål om når jeg skal la fornuften telle, hvilke

verdier jeg vil satse på og når jeg skal la følelsene gjelde.

Jeg synes at det finnes utrolig mange flotte damer rundt omkring.

Rent fornuftsmessig tror jeg at det er ganske mange av dem

jeg kunne levd ganske bra sammen med. Sannsynligvis

like bra som hun jeg lever sammen med nå. Jeg tror ikke

at det finnes en drømmeprinsesse for meg men jeg tror at

jeg kan finne et rimelig godt emne blandt flere mulig kandidater

og at resten av livet går ut på å gjøre den jeg (tilfeldig) har valgt

til min drømmeprinsesse. Og det har jeg altså gjort. Hun jeg lever

sammen med nå ønsker jeg å elske resten av livet. Og da har jeg

ikke lyst til å forstyrre det med å la sterke positive følelser som berøring,

kyssing og sex forstyrre meg i retning av andre enn henne.

Gabriel

[L]

Hei!

Jeg har en kort kommentar til Gabriel: Godt tenkt! Og det gleder meg at du har etterlevd disse tankene.

Mvh

L.

[Miranda]

Vel, jeg er der jeg også. Min mann vet det, men siden det er en kvinne er han ikke særlig bekymret.

I perioder er det bare fint, andre ganger plager det meg. Det blir halve tilnærmelser begge veier, men så strander det der. Frustrerende. Men jeg ville heller ikke unnvært det...

Vi omgås mer og mer privat, også. Teater, kino, "hyggebesøk"... Masse sms og chat når vi har fri... Jeg er bare så redd for å ødelegge alt dette.

[Gjest joyce]

hei

miranda:

jeg synes ikke at du skal pine degselv.fortell henne hva du føler.hvis dere er gode venner ,så mister du ingenting.tenk at hun føler det samme.jeg håper at det ordner seg

[Miranda]

Takk Joyce, jeg håper også det ordner seg...