Samboerforhold og ekteskap: Hva skal forskjellen være?

[Gjest Gabriel]

Til å begynne med ble samboerforhold kalt

papirløst ekteskap. Det var kjærligheten mellom mann og kvinne

som var det sentrale og det skulle man ikke involvere noen

offentlige instanser (prest eller dommer) i for å godkjenne.

Etter som samboerforhold ble mer vanlig så ønsket samboere seg

de samme fordeler/rettigheter som de gifte: forsikringsordninger,

rabatter, forsørgerbidrag når den forsørgende samboeren var i

forsvaret, arv, rett til å stå registrert som pårørende etc.

Det kan se ut som om samboere egentlig ønsket seg de samme

rettigheter/plikter som ektefolk.

Tidligere kunne det kanskje virke som om det var lettere å bryte

ut av et samboerskap enn et ekteskap. Jeg har ikke inntrykke av det

gjelder lenger. En forskjellen er jo festen (brylluppet) men det bør

vel være noe mere enn det?

Spørsmålet blir da: Skal det være noen forskjell på samboerskap

og ekteskap? Hva skal denne forskjellen være? Er det noen

fordeler som ektepar skal ha som ikke samboere skal ha og motsatt?

Hvis man ønsker at alle som har bodd sammen i f.eks. 5 år skal

ha de samme rettigheter som ektepar så kan man jo like gjerne

overlate til folkeregisteret å sende ut ekteskapspapirer til alle som

er registrert med samme adresse i 5 år.

Så: Hva synes du skal være forskjellen?

Gabriel

[Gjest Lea]

Jeg har ikke satt meg inn i alle fordelene man får når man gifter seg.

For meg er det ikke så veldig viktig med det økonomiske. Hvis jeg en dag skal gifte meg, så skal det være av andre grunner.

Men jeg synes at samboere skal få de samme rettighetene mht arv hvis man ønsker dette. De fleste kjøper jo bolig sammen etterhvert, skaffer seg verdier og har i mange tilfeller felles økonomi. Det er vel bare rett og rimelig at man da skal arve hverandre.

Jeg har inntrykk av at de fleste ting kan ordnes ved hjelp av kontrakter og testamenter. Men det burde kanskje vært litt enklere å få til disse tingene. Vi har en kontrakt og forsikringer som sier at vi arver hverandre. Dvs. om en av oss dør, så vil den andre arve boligen, bilen osv. Ettersom dette er det eneste vi har av verdier, så holder det egentlig. Vi er forsikret slik at den gjenlevende får erstatning om den andre dør også.

Slik jeg har fortsått det, så har man skattefordeler dersom man er gift. Det hadde vel blitt vanskelig å få til det samme for samboere. Da kunne jo hvem som helst si at de var samboere og dette ville vært urettferdig for de som ikke hadde mulighet for en slik ordning, bare fordi de ikke hadde funnet "den rette".

Jeg er enig i at det ikke nødvendigvis er lettere å bryte ut av et langvarig samboerforhold enn fra et ekteskap. Dette kommer selvsagt an på hva man har, om man eier bolig sammen, om man har gjeld, om man har barn osv. Og det er vel som regel de samme følelsene.

I mitt tilfelle, så lever jeg som i et ekteskap. Vi har vært sammen lenge og forholdet er stabilt og godt. Grunnen til at vi ikke gifter oss er vel bare at ingen av oss drømmer om et stort bryllup og at vi ikke har behov for noe papir som beviser at vi hører sammen. Vi er heller ikke kristne eller har andre grunner til at vi BØR være gift.

Kort sagt, så mener jeg at samboere bør få flere fordeler mht til arv, men at skattefordelene ville vært vanskelige å gjennomføre for samboere.

[Mann 40]

Er det noen

fordeler som ektepar skal ha som ikke samboere skal ha og motsatt?

En fordel/ulempe med samboerskap er at det er lettere å bryte opp, det er ingen formelle hindre når det gjelder avslutningen av selve forholdet. I motsetning til ekteskap hvor man må igjennom separasjon og skilsmisse.

[Gjest Gabriel]

Jeg har ikke satt meg inn i alle fordelene man får når man gifter seg.

For meg er det ikke så veldig viktig med det økonomiske. Hvis jeg en dag skal gifte meg, så skal det være av andre grunner.

Hvilke grunner skal det være til at du gifter deg? Når du en gang gifter deg så

er det vel for at du ønsker at noe skal være annerledes på en eller annen måte. Hvis du synes at samboerskap er like alvorlig som ekteskap så

kan det jo ikke være fordi du ønsker at forholdet skal bli enda mere "alvorlig"? Eller vil du gifte deg "bare" for selskapet eller for

å få en ekstra romantisk opplevelse?

Du skriver videre om arv og skattefordeler og at man kan endre mye

med kontrakter. I utgangspunktet har man mulighet til å endre det meste enten som privat person gjennom kontrakter eller gjennom loverket (f.eks. skattefordeler). Men da ser det ut som om man

kopierer en del av de rettighetene/pliktene man har i ekteskapet og

at samboerskapet nesten blir et ekteskap men uten fest og med et annet

navn.

I mitt tilfelle, så lever jeg som i et ekteskap. Vi har vært sammen lenge og forholdet er stabilt og godt. Grunnen til at vi ikke gifter oss er vel bare at ingen av oss drømmer om et stort bryllup og at vi ikke har behov for noe papir som beviser at vi hører sammen. Vi er heller ikke kristne eller har andre grunner til at vi BØR være gift.

Dere har ikke behov for noe papir som beviser at dere hører sammen skriver du men samtidig er dere tett knyttet sammen med kontrakter, familierabatt i forsikringselskapet, familierabatt på charter turer etc.?

Jeg har inntrykk av at det er ganske mange kristne som er samboere.

Jeg er egentlig ikke på jakt etter å diskutere hvordan forskjellen

mellom samboerskap og ekteskap er nå eller hva som er rettferdig.

Jeg er mere interessert i en mere "filosofisk" diskusjon hvor vi antar at du har politisk makt til å endre loverket slik du vil.

Hva ønsker du da skal bli igjen som forskjellen? Skal det være to helt like ordninger med samme rettigheter/plikter

og som blir behandlet likt av alle både i offentlig og privat sammenheng?

Og de eneste forskjellene er at de har forskjellig navn og at man i den

ene ordningen har en fest hvor man sier ja takk til hele pakken av lover/rettigheter/forsikringsrabatter med en gang mens en i den andre får

det gradevis over f.eks. 5 år (men litt raskere hvis en får felles barn).

Og at de superkristne velger det ene navnet fremfor det andre...

Gabriel

[Gjest Lea]

Jeg vet ærlig talt ikke HVORFOR vi ikke ønsker å gifte oss.

Vi "kopierer" nok ekteskapet i ganske stor grad.

Hva som skal til for at jeg skal gifte meg? Jeg har ikke noe ønske om en bryllupsfest (tanken gir meg faktisk angst , jeg liker ikke å være midtpunkt på den måten). Jeg ville heller aldri ha giftet meg av økonomiske grunner, men likevel vil jeg ha sikret fremtiden om noe skulle skje med meg eller min samboer.

Det er mulig at jeg vil føle behov for å gifte meg hvis vi får barn. Vet ikke helt hvorfor, for jeg synes ikke at det er noen forskjell på å få barn i et ekteskap eller i et samboerforhold egentlig. Det må være noe meg at man føler et eller annet "kall".

Jeg har ingen planer om å endre lovverket. Vi får jo ikke disse skattefordelene som samboere.. og jeg mener heller ikke at vi skal få dem som samboere.

Hvis min samboer hadde hatt et sterkt ønske om å gifte seg, så ville jeg nok vurdert det. Men så lenge ingen av oss har noe behov for å gifte seg, så lar vi det like godt være.

Det er altså ikke noen logisk forklaring på dette hos oss. Vi synes rett og slett at det er unødvendig å lage så mye styr, for vi er jo sikre på at vi hører sammen. Vi har ikke noe behov for å bevise noe for andre eller oss selv.

[Miranda]

Er det egentlig så mange samboere som har kontrakter, da? Det er ikke mitt inntrykk. Vi hadde det ikke selv heller, de 5 årene jeg og min mann var samboere. Men plutselig en dag snakket vi om å gifte oss, og det ble en fin opplevelse som jeg ikke ville ha vært foruten. Og, jeg er altså ikke superkristen, faktisk ganske hedning når det kommer til stykket...

Hva ønsker du da skal bli igjen som forskjellen? Skal det være to helt like ordninger med samme rettigheter/plikter

og som blir behandlet likt av alle både i offentlig og privat sammenheng?

Og de eneste forskjellene er at de har forskjellig navn og at man i den

ene ordningen har en fest hvor man sier ja takk til hele pakken av lover/rettigheter/forsikringsrabatter med en gang mens en i den andre får

det gradevis over f.eks. 5 år (men litt raskere hvis en får felles barn).

Gabriel

Nei, jeg synes ikke det skal være to like ordninger. Jeg synes det er o.k at samboere kan få papir på arv og for å sikre barna, men der synes jeg også grensen går. Ellers kan man likegodt gifte seg.

Og, Gabriel, har du tenkt å registrere deg som bruker av KG?

[Gjest IdaT]

jeg skal helt klart gifte meg før jeg får barn. Når jeg gifter meg er det fordi jeg har da har valgt den rette, jeg har da valgt å være med han resten av livet. Jeg vil ikke ha barn før jeg har valgt å dele livet mitt med barnest far. Derfor ser jeg det som stor forskjell å gifte seg, det er den dagen det er virkelig alvor, og man kan kanskje kalle seg en familie.

Jeg er samboer nå, og ja, jeg tror nok det er mannen i mitt liv jeg bor sammen med, men jeg har ikke valgt det ennå.

[Pip]

Og at de superkristne velger det ene navnet fremfor det andre...

Litt utenom tema dette, men må bare spørre: Hva er definisjonen på en 'superkristen'? For jeg har aldri vært klar over at vi kristne kan kategoriseres på en sånn måte, i grader liksom...

Ellers så er jeg kristen ja, og har valgt den ene framfor det andre - gifter meg i juni!

[Piglet]

Jeg synes overhode ikke det er noen forskjell på å være samboere og å være gift. Når jeg flytter sammen med min kjæreste, så er vi begge to enige om at det er for alltid og en like alvorlig beslutning som å gifte seg.

Vi har også sikret oss (økonomisk) via noen kontrakter, som vi sikkert utvider når det blir nødvendig. Det er enkelte fordeler med å ha en kjæreste som studerer juss. Når/hvis jeg gifter meg, vil det først og fremst være fordi det er romantisk og hyggelig og for å beskytte våre evn. barn.

Men jeg er klar over at jeg egentlig ikke svarer på dine spørsmål. Du ønsket:

Jeg er mere interessert i en mere "filosofisk" diskusjon hvor vi antar at du har politisk makt til å endre loverket slik du vil.  

Jeg forstår egentlig ikke helt poenget med den diskusjonen... Alle kan vel velge den løsningen som passer dem best? Men kan jo prøve å svar på spørsmålene dine for det.

Skal det være to helt like ordninger med samme rettigheter/plikter og som blir behandlet likt av alle både i offentlig og privat sammenheng?

Overfor hverandre bør et par ha de samme rettigheter og plikter enten de er gift eller samboere, eller "bare" kjærester, for den saks skyld. Det samme gjelder etter min mening i privat sammenheng. I offentlig sammenheng kan det ikke behandles likt, fordi det ikke eksisterer noen papirer på forholdet. De avtalene man evn. inngår gjelder kun mellom partnerne. Hvis dette skal endre, må det jo være "ulovlig" å være samboere, hvis du forstår hva jeg mener. Hele den jurdiske forskjellen i et ekteskap og et samboerskap ligger jo i papirene du skriver under på (eller hva man nå gjør) når du gifter deg.

[Gjest Gabriel]

Ja, som jeg har argumentert for tidligere i innleget, er dette den eneste forskjellen for meg. Tror nok også at det er andre enn de "superkristene" som skifter navn, men jeg vet ikke.

Piglet

Mulig jeg var uklar her. Når jeg snakket om navn så mente jeg ikke

"Hansen" og "Olsen" men navnet på samlivsformen. D.v.s.

at noen velger en samlivsform som heter "ekteskap" mens andre

velger en nærmest tilsvarende samlivsform som heter "samboerskap".

Hvorfor tar jeg opp disse spørsmålene ?

Vel egentlig er jeg ikke spesielt engasjert men jeg kjenner andre

som er samboere og som er meget irriterte og synes det er såååå

urettferdig at de ikke har de samme fordelene som ektepar.

Men hvis jeg spør hvorfor

de da ikke gifter seg så synes jeg at jeg alltid får noen ulne svar.

Så derfor lurer jeg på hva folk egentlig vil: Vil de ha et ekteskap

eller et samboerskap ? Eller vil de ha noe i mellom?

Og jeg synes også det er en slags historisk motsetning når

samboerskapet først blir lansert som det "papirløse ekteskapet"

og deretter de som velger det klager over at det er for lite "papirer"

i samlivsformen.

Gabriel

[Gjest Gabriel]

Overfor hverandre bør et par ha de samme rettigheter og plikter enten de er gift eller samboere, eller "bare" kjærester, for den saks skyld. Det samme gjelder etter min mening i privat sammenheng. I offentlig sammenheng kan det ikke behandles likt, fordi det ikke eksisterer noen papirer på forholdet. De avtalene man evn. inngår gjelder kun mellom partnerne. Hvis dette skal endre, må det jo være "ulovlig" å være samboere, hvis du forstår hva jeg mener. Hele den jurdiske forskjellen i et ekteskap og et samboerskap ligger jo i papirene du skriver under på (eller hva man nå gjør) når du gifter deg.

Piglet

Mener du virkelig at man overfor hverandre bør ha de samme rettigheter og plikter om man

er gift eller samboere, eller "bare" kjærester?

Gjelder det hvis den ene har masse gjeld eller kanskje stor formue?

Gjelder det også likt hvis den ene blir alvorlig syk for resten av livet?

Er skifte av partner og utroskap like alvorlig om man er gift/samboer

som når man er bare "kjærester"?

Jeg kan ihvertfall si for min egen del at hvis jeg og en dame ble enige

om å være sammen og hun dagen etter ble lam fra livet og ned

så hadde jeg følt meg adskillig mindre forpliktet enn om vi var

gift.

Gabriel

[Gjest IdaT]

Jeg vil føle meg mye mer forpliktet om jeg var gift, det er helt klart. Jeg lever i et samboerskap, med alt det innebærer, men for å være ærlig så er det jo på en måte en prøvelse om man fungerer sammen. Om man passer til å bo sammen og om man passer til å løse problemer. Fikser vi det bra, så er det mulig at vi vil tilbringe resten av livet sammen, og dermed gifte oss.

Jeg kan virkelig ikke si at jeg bestemte meg for å leve resten av livet mitt med min sambore i det vi flytta sammen. Vi flytta sammen etter å ha vært kjærester ett år, og jeg kan i alle fall ikke vite om jeg vil leve sammen med noen resten av livet på ett år. Derfor vil jeg si at mitt samboerskap er på en måte en prøvelse for oss begge. Fungerer vi ikke, vil vi flytte fra hverandre uten å gifte oss.

Jeg vil også igjen påpeke dette med barn, jeg ville aldri ha barn uten å være gift. Jeg vil at mine barn skal vokse opp med foreldre som bor sammen og som har valgt hverandre som livsledsagere. Og det valget tar ikke jeg før jeg er gift.

Dermed er min konklusjon at det er stor forskjell på å være gift og å være samboer.

[Amalie]

Dette var en interessant diskusjon!

For meg er samboerskap langt mindre forpliktende enn ekteskap. (For meg er ekteskap = til døden skiller oss/misbruk/mishandling)

Da jeg var samboer var det en prøve på om forholdet virkelig var så bra som jeg håpet. Vi kjøpte oss felles bolig, og skrev derfor samboerkontrakt og testamente. Men hadde vi ikke hatt felles bolig, tror jeg ikke dette hadde blitt noe av.

Overgangen kjærester-samboere var likevel større enn overgangen samboere-gift. Dette var fordi at etter at datoen for bryllupet var satt, så var jeg allerede mentalt gift: jeg hadde allerede bestemt meg for at dette var et forhold jeg ville kjempe for med nebb og klør.

-så jeg synes lovverket er bra som det er, men jeg synes det er tåpelig at samboere nå kan ta felles etternavn.... det burde etter min mening være forbeholdt gifte, nettopp for å vise at det er et "skritt videre" på seriøsitets-stigen (sånn jeg ser det)

Og sånn jeg ser det, dreier ikke det å gifte seg noe i det hele tatt om festen, kjolen osv. Det er kun en bi-ting, en bonus for oss som liker å være midtpunkt og "prinsesse" for en dag. Og liker man det ikke, så er det jo ingen ting i veien for å ikke ha noen bryllups-fest. Hvis min kjære hadde fridd og så sagt at han ville gifte seg i olabukser på en onsdag, hadde det vært helt greit for meg -det er jo mannen jeg ville ha -ikke festen. Men vi hadde nå et bryllup med 60 gjester, og alt som vi synes hørte med, men det aller aller viktigste er jo at vi sa "ja" til hverandre.

[Gjest Lea]

Kan samboere ta samme etternavn?

(Mange lange innlegg her - får ikke med meg alt)

Jeg ville neppe ha byttet etternavn hvis vi hadde giftet oss jeg...

Jeg er enig i at samboerskap i første omgang er en "prøve", men jeg ser også at mange her inne gifter seg etter å ha vært sammen i 2 år (eller 3 år/4 år). Ikke noe galt i det altså, men vi har bodd sammen i 6 år.. Ingen av oss tviler! Men vi har ingn planer om å gifte oss.

Og når man da har bygget opp store verdier, kjøpt bolig sammen til flere millioner, kjøpt bil, møbler, spart penger sammen osv. Er det ikke riktig at den andre bør arve dette når en dør?

Hvis vi ikke hadde sikret oss med kontrakter, forsikringer osv, så hadde altså mine foreldre arvet halvparten av det vi hadde bygget opp hvis jeg hadde dødd.

Det burde absolutt vært en ordning som sikret samboere også, mht. arv og slike ting etter f.eks 4 eller 5 år. Men felles etternavn og evt. skattefordeler bør fortsatt være noe som hører til ekteskapet.

[Amalie]

Kan samboere ta samme etternavn?

ja, iflg den nye navneloven kan samboere ta samme etternavn hvis de oppfyller div kriterier (tror det går på samboerforholdets varighet, evt barn)

[Gjest Klingeling]

Hmmm...

Jeg giftet meg fordi jeg var 100% bestemt på å leve resten av livet mit med mannen min. Det var en offisiell stadfestelse som for meg var viktig, og jeg betrakter et ekteskap som langt mer forpliktende enn et samboerskap. Jeg tror at det ikke er så mange som går inn i et samboerskap med 100% overbevisning om at dette skal vare for alltid? Jeg har inntrykk at det er er mer en holdning av typen, vi elsker hverandre og vil leve sammen som par, så får vi se hvor lenge det varer.... Men jeg tar kanskje feil?

Når man gifter seg avgir man faktisk et løfte på å elske hverandre i gode og onde dager til døden skiller en ad. Det betyr at man også må tåle mye smerte og problemer og likevel holde sammen. Skilsmisse ville for meg vært et utrolig nederlag.

Men jeg har altså ikke byttet etternavn...!

[Piglet]

Da jeg var samboer var det en prøve på om forholdet virkelig var så bra som jeg håpet.

Jeg forstår virkelig ikke denne instillingen, som jeg ser at mange andre også deler.

Er det fordi dere tror at slutten på et samboerforhold vil være mindre smertefullt?

Er det fordi dere tror at man plutselig begynner å elske en person mere når man gifter seg?

Er det fordi man ikke kan vite om et forhold er bra før man bor sammen? Er enig i at det er en stor forskjell på å være kjærester og samboere, men man bør vel ha en følese...

Er det fordi man ikke tør snakke om hva man lover, når man "bare" flytter sammen?

Piglet

[Junebug]

Jeg er nå samboer og skal gifte meg i juni. Jeg velger å gifte meg fordi jeg gjerne vil ha en markering/stadfeste forholdet. Men som Amalie sier, hadde kjæresten min spurt om vi kunne gifte oss i olabukser på tinghuset, hadde jeg gjerne gjort det også. Festen er ikke så viktig, men stadfestelsen på at dette er et forhold jeg vil gjøre alt for å bevare.

Vil også være gift før jeg får barn. Arveloven i Norge er slik at hvis en av de samboende foreldrene dør, kan ikke den gjenlevende foreldren sitte i uskiftet bo. Siden barnet blir livsarving må dette barnet, selv om det er en baby på 6 mnd, bli betalt ut av den gjenlevende foreldren. Dette er forferdelig tragisk. Er uenig i loven, men når det er slik det er bør man tenke NØYE på dette som samboende foreldre. Selv hadde jeg ikke turt...

[Murvel]

Men jeg synes at samboere skal få de samme rettighetene mht arv hvis man ønsker dette. De fleste kjøper jo bolig sammen etterhvert, skaffer seg verdier og har i mange tilfeller felles økonomi. Det er vel bare rett og rimelig at man da skal arve hverandre.

Hvis man er gift og ikke har barn, bør man fortsatt skrive testamente. Hvis ikke arver foreldrene halvparten!

Er man gift og den ene har barn, har arveloven en rekke finurligheter.

Ikke tro at det å gifte seg forenkler alt...............

Hvis samboere skulle hatt samme rettigheter som gifte, da ville det nok ha vært en del svindel. Har selv reist på samboerrabatt med en jeg bodde i bofellesskap med - vi hadde jo samme adresse.

[Englepusen]

Jeg syns det bør være forskjell på det å være samboer og gift.

Er man gift arver man hverandre automatisk og alt er greit.

Er man samboer er man bare to som bor sammen, ikke noe mer. Hvis man vil kan man selvsagt skrive kontrakter og avtaler som tar seg av det økonomiske. Sånn syns jeg det burde være.

Når det å være samboer og gift bare blir mer likt, hva er da vitsen med å gifte seg?