"Det angår ikke meg!" Sunt eller ikke?

[Gjest Lea]

Jeg sitter her og tenker over alt dette med denne krigen og alt annet fælt som skjer rundt om kring i verden.

Plutselig slår det meg at jeg egentlig ikke klarer å ta dette inn på meg. Jeg tenker at det ikke angår meg på en måte.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne ta slike ting inn på meg likevel.

Jeg vet at jeg er heldig. Jeg har vokst opp i et rikt land, i en trygg familie og har vært skjermet for nesten all elendighet. De få grusomme tingene som har skjedd i mitt liv er dødsfall i familien (det har ikke vært mange heller). Og på grunn av denne velstanden sitter jeg her og er trygg og lykkelig. Kriger, sult og elendighet er såååå langt unna...

Ting som opptar meg er de små filletingene på jobb og i omgangskretsen min. Hvis jeg ikke kan ta og føle på tingene, så er de uvirkelige. Jeg er ikke redd for denne krigen jeg. For meg er det ikke virkelighet, men en film fra en annen planet. Å se bombing på TV er bare kjedelig. Klarer ikke å sette meg skikkelig inn i tingene heller.

Jeg mangler slett ikke empati og engasjement, så lenge jeg kjenner den det angår. Jeg har ingen problemer meg å sette meg inn i en venns situasjon og felle en tåre eller føle lykke på andres vegne. Men når ting er langt borte blir det en annen sak.

Er det bare jeg som er så fryktelig uengasjert? Er det sunt å holde slike ting på avstand eller er det bare dumt?

[Veslejenta]

Jeg også har det på samme måte. Nå er jeg litt mere "engasjert" hvis man kan kalle det det, siden jeg bor i England. Jeg er litt redd for at det kan skje terrorangrep her, men nytter ikke å tenke på det siden det ikke er noe jeg kan gjøre med det uansett.

Jeg tror vi har blitt for bombadert med forferdeligheter i verden. Vi leser og ser bilder av små barn som sulter ihjel, offere etter selvmordsbombere etc. Det blir rett og slett umulig å ta det innover oss, tror vi hadde blitt gale av det rett og slett.

Men jeg synes det er trist. At man sitter apatiske og ser på nyhetssendingene uten egentlig å legge merke til det. Jeg vet ikke hvordan man gjøre det annerledes. Det hadde vært fint hvis nyhetssendingene kunne sendt litt hyggelige reportasjer av og til. Men hadde blitt veldig groteskt hvis man hadde en koselig reportasje mellom to krigsreportasjer. Samtidig hadde vi kanskje lagt bedre merke til forferdelighetene i verden og tenkt over det hvis det ikke hadde vært like mange krigsreportasjer.

Uansett, jeg føler at det er lite jeg kan gjøre med krigen i Irak. Jeg kan kanskje gi bort litt penger til fattige land etc. Men jeg tror det viktigste er å ta vare på de rundt oss, for de vi har følelser for. Er mange ensomme og deprimerte mennesker i Norge som vi kan låne et øre til, bruke litt tid på. Tror det beste vi kan gjøre er å prøve å gjøre livene til de rundt oss litt bedre.

[Skusla]

Jeg engasjerer meg, og jeg tenker mye på den krigen her, på de uskyldige, på Bush og Hussein, og på følgene dette evt vil få

Jeg ser også en del på nyhetene, og følger med.

Men det er fjernt. Jeg er ikke redd.

Vi HAR som du sier, Lea, blitt skjermet her oppe i nord, for slike ting.

Jeg syntes fredagsbarn hadde ett meget godt poeng i at krig, det er det jo hele tiden. Hvorfor er akkurat DENNE så viktig?

Vel, dette er sant. Det er det. Det er mennesker som lider hver eneste dag, mange fler enn jeg orker å tenke på. Men HVA kan VI gjøre med det? Jeg får vondt av folk som lider, men jeg gjør ingenting.

Det man må spørre seg om ang DENNE krigen er, hvilke følger får det etterpå?

Sikkert ingen for OSS, og da er det ikke så lett og skulle sette seg inn i det, engasjere seg...

Om Norge hadde blitt bombet, ja da hadde saken blitt en annen. Men sjansen for det er jo minimal.

Huff, dette ble litt rotete, men det jeg vil fram til er vel at det er ikke så lett og engasjere seg, når ting blir så fjerne.

Man kan ha sympati med de som lider, man kan føle sinne mot urettferdighet, dumskap, arroganse og maktgalskap, man kan til og med føle glede over at ting blir gjort, uavhengig av om det er den rette måten eller ikke. Men jeg tror ikke det er sunt å ta det FOR mye innover seg heller. Det er så fryktelig lite vi kan gjøre, annet enn å føle med de uskyldige å ha våre meninger og uenigheter.

[Jinx]

Jeg ser mye på bl.a CNN, og prøver å holde meg oppdatert

Men jeg føler ikke at det er kjedelig å se bombing på TV...

Jeg syns det er skikkelig vondt ...

Får frysninger ned ryggen, og det vrenger seg i magen...

Jeg klarer å forstå alvoret av det selv om det er langt unna...

Å jeg har en skikkelig sterk form for empati, uten at jeg skal gå

inn nå mer på det her.. (skulle ønske jeg ikke hadde det)

Vi snakker mye om krig her i huset..

Å jeg har skiftet noen meninger, etter at ting har falt mer på plass..

Nei det er vel ikke så mye vi kan gjøre i praksis...

Jeg sender penger og klær til trengende rett som det er jeg...

Om det hjelper 1 eneste en er jeg kjempe fornøyd..

Men jeg betaler meg ikke unna...Men istedet for å kaste

sekkevis med klær går de til Fretex eller til trengende i andre land..

Syns det er trist at du ikke klarer å ta det innover deg, samtidig som

jeg missunner deg det litt....

[Bettie]

Det er ganske menneskelig å holde avstand og ikke bry seg så mye om det som ikke rammer en selv. Mange har det slik.

Jeg kan ikke påstå at jeg vet hvordan mennesker langt unna meg har det, men når jeg tenker, prøver jeg å "flytte" situasjonen til Norge, og tenke hva jeg ville ha følt da. Og da kan jeg ikke stille meg likegyldig lenger.

Det som gjør denne krigen litt annerledes enn alle andre kriger som raser rundt i verden, er sammenhengen den er satt i. En supermakt har, på alle måter og med nesten alle midler, tiltvunget seg en rett til å gå på tves av avtaler de selv har gått inn i og underskrevet (FN-pakten). De har tiltvunget seg en rett til å vite best.

De andre krigene har ikke vært drøftet på samme måte i FN, og det har ikke vært gitt et skinn av folkerettslige begrunnelser for disse krigne.

Men tenk om USA - eller Russland - fant ut at Norge var en trussel, og ville ha en avvæpning av Norge, og krevde konge og regjering avsatt for å sette inn et styre som de selv ville ha (ikke ulikt det som skjedde under 2.verdenskrig). Og bestemte seg for å sette makt bak kravet ved å bombe Oslo og innta viktige havnebyer langs kysten. Og at mange ville bli drept, enten av bomber direkte eller av avfallsstoffene (utarmet uran blir brukt av Storbritania og USA for å gi bombene nok tyngde og gjennomslagskraft. Dette er radioaktivt avfall, og det blir liggende spredd ut over store områder etter et bombetokt)

Det lille ubehaget og den lille redselen jeg føler når jeg "flytter" konflikten hit, gjør at JEg ikke kan la være å engasjere meg. MEn det er som sagt svært menneskelig å skyve et slikt ubehag bort.

[Gjest Donna]

Jeg har det litt på samme måten ..greier ikke å følge med på alt ..forstår ikke hva som skjer og hvorfor ....og det er sterke saker å ta innoverseg også ....jeg har ikke tatt noe parti i denne saken - mener bare at to voksne mannfolk burde kunne fine fredeligere måter å bli enige på. Tenker også at hadde vi "fjernet" Saddam og Bush - hadde da verden blitt et bedre sted å leve i - for de kan ikke være helt gode de der to .........Men som sagt - jeg vet fro lite til å danne meg en mening ..synes all krig er grusom ....og det er fryktelig når det går ut over ukyldige ........og jeg er redd for at vi skal bli blandet inn .....at det skal bli krig her i landet - og så sitter jeg her uten mine kjære ....helt alene ....men det er forhåpentligvis tanker som ikke kommer til å bli virkelige ..får vi håpe.....

Synes alle skulle vært venner jeg ...... :oops:

[Gjest Lea]

Godt å høre at det er flere som ikke klarer å ta dette inn på seg.

Det er så mange rundt meg som har en stor interesse for politikk og dette diskuteres selvsagt. Jeg har ikke så mye å komme med jeg. Jeg skjønner jo HVORFOR man har satt i gang denne krigen, men detaljene orker jeg ikke å sette meg inn i. Orker ikke å sette meg inn i styreformer, religion og disse tingene.

Tankene kom egentlig etter at jeg snakket med en venninne fra et krigsherjet land. Hun fortalte om sitt første minne som barn. Det første hun kunne huske var et bomberom.

Jeg kan ikke sette meg inn i hennes situasjon. Bomberommene jeg har vært i har stort sett vært røykerom :oops: .

[Skusla]

Jeg klarer å forstå alvoret av det selv om det er langt unna...

Å jeg har en skikkelig sterk form for empati, uten at jeg skal gå

inn nå mer på det her..

Alvoret har jeg ingen problemer med å forstå. Men det er en forskjell på å forstå alvoret, og å sette seg inn i situasjonen deres. Jeg tror ikke vi, uten å ha opplevd det selv, helt kan sette oss inn i situasjonen til alle de der nede.

Empati har jeg også. Som jeg skrev, så føler jeg med de der nede, de sivile som er uskyldig i dette, til og med enkelte soldater føler jeg med, hvor livredd noen av de sikkert må være.

Å tro at om man fjerner de Bush og Saddam så vil alt bli bedre er ganske naivt. Det vil komme nye, og der er mange, mange som er, om ikke værre, så på lik linje med de to.

Saddam er en meget gal mann. Han har filmatisert en god del av sine grusomheter, bare det sier litt om hva som foregår oppi skallen på han . Han er en diktator som må vekk, det er ingen tvil om det. Men skal vi gå til krig hver gang noen slike kommer til makten da???

Bush har en horde av maktgale mennesker i ryggen, som presser på og som forteller han hva han skal gjøre-

Jeg støtter at Saddam må vekk, og jeg håper det irakiske folk får oppleve dette og at der ikke kommer noen ny gærning i toppsjiktet.

Å gå i mot FN er nok det som jeg har reagert mest på. Regjeringen i USA går ut som "hersker" over verden og kan gjøre AKKURAT hva de vil, uansett f*** hva resten av verden sier.

Nei, jeg vet ikke jeg.

Jeg engasjerer meg, ser på nyheter og alt som sagt, men klarer ikke la det gå innover meg ...

Det er mye å være uenig om, og ting i denne krigen burde kanskje være gjort anerledes, ingen tvil om det.

Men nå er den igang, uansett engasjement fra oss eller ikke, og vi kan bare sitte her oppe og følge med på tv'en.

Som min lille niese på tre år sa: War is baaad.....

[Gjest Donna]

Alvoret forstår jeg også ...og empati har jeg til tusen ..muligens derfor jeg ikke greier å ta det helt inn på meg ...for da blir det så alt for sterkt ......en måte å beskytte seg på ..distansere seg litt .... Slik er det f.eks med dyremishandling også - jeg kan bare ikke se på slike programmer - det blir for sterkt! Blir så rasende forbanna - får så utrolig vondt inni meg ......bare en liten paralell ...

Dessuten er politikk tungt å sette seg inn i ...og de rundt meg er heller ikke så interesserte ....men noe må man jo vite da ....

[Gjest Zalomine]

Jeg tar ikke inn CNN, og det er jeg glad for. Jeg ser ikke nyheter jeg, for jeg vet at emd de bildene i hodet mitt, så blir det flere mareritt enn jeg allerede har. Jeg holder meg oppdatert med radio og nettaviser, så jeg følger med.

Men ja, jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal ha mer dårlig samvittighet med tanke på sivilbefolkininga i DENNE krigen enn i alle andre kriger. Det er jo ikke slik at det var fred i verden forrige måned heller da (sett bort fra faren for denne rkigen, så var det da vitterlig krig andre plasser, og folk som lider over hele verden)

Jeg føler for disse folka, og jeg vil gjerne hjelpe dem. Jeg kan ikke hjelpe alle. Jeg har fjernadoptert en unge, vesle Stella på 5 1/2 år. Hun bor i Uganda, så det hjelper jo ikke folka i Irak. Men det er mitt lille bidrag til verdens fattige og lidende, på en måte.

Ja, det er folk som har et annet forhold til bomberom enn oss. (min erfaring med disse er et avlåst rom på barneskolen dit ingen fikk lov til å gå, som er stappfullt av rot og sånn, rett og slett brukt som et avlåst lager for stoler, bord og alt mulig rart). Det finnes barnesoldater, og barn som har mistet alle de kjenner i krig. Men, jeg kan dessverre ikke hjelpe alle disse.

Jeg er et følsomt menneske som har empati, som føler for disse. Jeg har også mareritt og ekle drømmer pga intrykk som bl.a krigen gir. Jeg forsøker å ikke ta det for mye innover meg, pga dette. Jeg føler nok for det som det er. Derfor ser jeg ikke cnn og sånn. (Jeg glemmer aldri bildet av twin tower på storskjerm når flyet gikk inn i det andre tårnet live, mens de enda snakka sjokkert om det første).

Jeg velger meg mine saker som jeg støtter, globalt og lokalt, og gjør det jeg føler jeg kan gjøre for å hjelpe. Jeg kan ikke ta innover meg alt det vonde som er i verden, og jeg fatter og begriper ikke hvorfor alle skal ha dårlig samvittighet for denne krigen, men ikke bry oss om alle de andre som lider i verden....

[Malou]

Jeg har et delt forhold til det som skjer akkurat nå...

I det ene øyeblikket kjenner jeg det i magen... Jeg tenker på de sivile som sitter et eller annet sted i Bagdad, livredde for at bombene skal treffe akkurat deres hus. Ikke alle de som er igjen i Bagdad har noe bomberom. De prøver å gjemme seg der de føler seg minst utsatt ikke er de er mest trygge. Det er vel forøvrig sånn stort sett de fattige som er tilbake i Bagdad. De med muligheter til å reise et annet sted har allerede reist.

I det andre øyeblikket føler jeg ingen ting... Det er jo bare en actionfilm, en veldig realistisk og godt laget actionfilm. Ingen dør for det er jo ikke riktige bomber. For hvis det var det... så ville jeg ikke kunne sitte her hjemme i stua under teppet og se på. Det er heller ikke riktige bilder jeg ser fra ørkenen, direkte bilder fra de amerikanske troppenes ferd gjennom Iraks ørken - på vei mot Bagdad. De er bare av veldig dårlig kvalitet de bildene...

Tror dere det er mulig at de begynner å vise en annen film snart?

Jennifer

[Pip]

Hmm... Det er veldig trist hvis vi er blitt så 'forherdet' at vi ikke klarer å ta inn over oss annet enn det som rammer oss selv direkte...

Selv har jeg ingen problemer med å ta inn over meg og engasjere meg i denne krigen. Men det har også sammenheng med at en venninne av meg (opprinnelig fra Irak) har en bror som bor i Bagdad. For noen dager siden (før det hele braket løs, selvsagt) snakket hun med han på tlf. Han satt inne hele tiden, livredd. Saddams folk hadde vært og tatt alt han hadde, og komfyren fikk han beskjed om å ikke bruke. Da skulle de henrette ham... Han har absolutt ikke ressurser til å komme seg vekk fra byen, og hans eneste håp er/var at bombene skulle unngå ham på et eller annet vis....

Sånne ting gir det hele et perspektiv, synes jeg. Og han er en person - dette gjelder millioner av sivile!!

[Gjest Lea]

Pip: Det er dette jeg snakker om. Jeg kjenner ingen som kjenner noen som oppholder seg i området. Det blir noe ganske annet når man kjenner noen i området (eller har en venn som har slektninger der).

Grunnen til at jeg ikke klarer å se på denne krigen annet enn som en slags film er ganske enkelt at jeg ikke har kjennskap til landet/landene eller kjenner til noen som oppholder seg der.

[Bimbo]

Jeg synes ikke man skal bruke opp livet med å¨bekymre seg over alt vondt i verden- som en ikke kan gjøre noe med likevel

[Jinx]

Jeg synes ikke man skal bruke opp livet med å¨bekymre seg over alt vondt i verden- som en ikke kan gjøre noe med likevel

Med andre ord : Ikke bry deg om andre som har det vondt..

Det var en fin filosofi Bimbo !

[Gjest Lea]

Jeg synes nok at vi skal bry oss om LITT mer enn oss selv.

Selv får jeg vondt inni meg av diverse tragiske sjebner nesten daglig.

Men det er ting jeg ser rundt meg (f.eks. unge narkomane som ligger på trappene i 20 minusgrader) eller hører om (f.eks at det har skjedd en ulykke på et sted der jeg kjenner noen eller har vært).

Jeg er slett ikke hjerteløs.. og jeg VIL gjerne bry meg. Men når jeg ikke kan sette meg inn i ting, så blir det bare så uvirkelig...

Hvis alle sluttet å bry seg, så ville nok ting være mye verre enn de er.

Samtidig synes jeg at det er viktig å begynne med seg selv og ta vare på folk rundt seg.

[Cassandra]

Jeg har valgt meg en sak som jeg brenner for, og jeg gjør det jeg kan for å støtte nettopp denne saken. Jeg engasjerer meg, og bruker tid på min utvalgte sak. Jeg vet at jeg ikke kan forandre hele verden, men jeg har funnet en liten flik av den som jeg kan gjøre noe for. Og det føles bra. Hvis ALLE finner seg sin egen liten flik, så vil vi sammen gjøre noe aktivt for at andre mennesker skal ha det bra, ikke sant? Forståelse og innsikt kommer med kunnskap, og etterhvert har jeg ganske store kunnskaper om min fanesak, og det gjør at jeg engasjerer meg litt til... og så litt til...

[Gjest Zalomine]

En kan ikke endre alt, men alle kan endre litt, og sammen kan vi endre mye!

Synes du har en fin innstilling, Cassandra.

[Pip]

Jeg synes ikke man skal bruke opp livet med å¨bekymre seg over alt vondt i verden- som en ikke kan gjøre noe med likevel

Vil bare si at man kan faktisk gjøre noe! Ta foreksempel Kirkens Nødhjelp - deres siste representant i området kom hjem for et par dager siden bare. De har altså vært i området helt frem til nå, for å hjelpe lokalbefolkningen, grave brønner etc. De gjør alt de kan - men trenger penger! Så, hvis man vil gjøre noe - gi penger til bistandsorganisasjoner som vil gjøre noe der nede. De reiser helt garantert inn igjen så snart det blir trygt nok!

(Man trenger jo ikke å gå rundt og føle med hver enkelt iraker heller for å skjønne at de kommer til å trenge mye hjelp!!)