Babyen i foreldrenes seng?

[cicci]

Jeg hører så mange som klager over sine små at de ikke vil sove om natten og at det er umulig å få de til å sove i sin egen seng... Deretter er det noen som har barna valsende inn i foreldre sin seng HVER natt til de er ganske store. Mye går nok på trygghet for barna, i allefall dersom de tidligere har vært vant til å sove hos mor og far.

Vi har aldri latt barna sove i sengen vår - de sov i sin egen ved siden av en liten stund mens de var baby, men så var det eget rom. Tror litt på det at det er lettere å få de trygge i sitt eget på denne måten?

Vil også påpeke at jeg tror mye ligger hos foreldrene selv, trygghet og visshet om at barnet har det bra. Dersom det ligger hos en, er det lett og følge med.

Har også hørt som tidligere nevnt her at det er større fare for krybbedød dersom barnet sover med foreldre.

Uansett; vi foreldre er noen "rare mennesker" - og vi prøver å gjøre vårt beste for akkurat vårt barn - uansett...?!

God helg til dere alle :D

[Gjest Trulselinemor]

Jeg har ikke barn, men jeg har passet barn som er vant med å ligge i foreldrene sin seng. Jeg har da hatt store problemer. Ente med at jeg måtte ha han i senga. Sov ikke så mye den natten.

[Jinx]

Jeg har ikke barn, men jeg har passet barn som er vant med å ligge i foreldrene sin seng. Jeg har da hatt store problemer. Ente med at jeg måtte ha han i senga. Sov ikke så mye den natten.

Skjønner du hadde problemer ja..

Hadde han ikke egen seng i det hele tatt ??

Stakkars....

Mine er heldigvis ikke slik...

[Gjest Frøken Dings ikke innl.]

Jinx; at mamma har ekstra "antenner" når det gjelder å legge seg på barnet er bare tull. Jeg er enig med Asterix, det er det samme som å si at pappa ikke våkner av barnegråt like lett som mamma. (Tro meg; må han, så våkner han like lett som mamma, men i altfor mange tilfeller tar mamma på seg våkenettene.)

Vi har egen seng til vår lille gutt, men han ligger fortsatt på vårt rom, og han er over året nå. Han får komme opp i senga hvis han våkner, samme om det er klokka 2 eller klokka 7. Vi har ingen planer om å flytte han på eget rom eller venne ham av med å komme over til oss, og at det skal gå utover sex-livet stiller jeg meg helt uforstående til.

[Gjest Zalomine]

Å ha ungen i egen seng på foreldrenes soverom bør vel ikke hemme sexlivet, forutsatt at man ikke tenker på "hva om ungen våkner" hele tiden. Men å ha den oppi senga, det hadde i alle fall hemmet mitt sexliv.... Når vi en gang i tiden får en baby, så får den sin egen soveplass også (seng eller vugge. Jeg har nå lyst til å bruke vugga pappa laget til jeg ble født, egentlig) Står på vårt rom ja, til å begynne med i alle fall (avhenger jo av plass også det da, sånn som det er her har vi masser av plass på soverommet, men ingen mulighet til eget barnerom. Antakelig har vi flytta innen vi får unger som blir så store at de trenger eget rom uansett)

[Gjest Mayamor]

Jeg tok barnet opp fra grindsengen og la meg i sengen vår og ammet på nattestid.

Når ammingen var over - ble barnet lagt tilbake i sin seng.

Jeg mener at dagen har så mange timer til kos med et barn at om natten klarer det seg fint uten fysisk kontakt med mamma og pappa...

Når det gjelder sexliv - jo det hadde ikke kommet på tale å ha sex med et sovende barn i sengen... :fy:

Men med barnet sovende i sin egen seng på samme rom?

Det plaget oss ikke.

Ser flere brenne seg på akkurat det der med å la barnet få den vanen med å legge seg i samme seng som foreldrene. Ikke lett å skaffe barnevakt til slike barn...

En venninne av meg "må" legge seg med gutten sin hver kveld...

Ofte ender det opp med at også hun sovner...

Gutten er nå 9 år!

Gutten min får komme når han vil opp i sengen vår når han våkner.

Men hver gang han skal sovne:

Så blir det i egen seng.

Men på den annen side er vi alle forskjellige - og det som er best for meg er ikke nødvendigvis best for deg...

Maya30