Vi holder på å forlover oss...

[Gjest Cathena]

Alt er så komplisert for tiden, jeg har et fantastisk forhold med min kjære gjennom 4 år.

Det siste året har vi bodd fra hverandre, pga. jobb osv. Vi har sett hverandre lite og det har blitt mye krangling..., mens vi fremdeles er glad i hverandre...!

Jeg var på en utenlandsk tur, der jeg ble godt kjent med en uten å gjøre så mye, gjorde ingenting galt mht. kjæresten. Da jeg kom hjem, fikk jeg vite at han likte meg godt og vi holder kontakt enda..., så tenker jeg...! Hva gjør jeg, jeg holder på å forelske meg?! :gråte:

Jeg har jo en fantastisk kjæreste..., så...! Hva skal jeg gjøre...? Vi snakker om forlovelse og vi skal flytte sammen til sommeren igjen, òg barn begynner å bli planlegges...!

Jeg er forvirret og trist...! :gråte:

[tingeling]

Ikke gjør noenting. Si til kjæresten din at du vil vente med forlovelse til dere bor sammen igjen. Og legg babyplanene på hylla til dere har bodd sammen ett års tid. Det er en overgang å skulle bo sammen så det er uansett greit å ikke gjøre noe overilt. Så ser du an hvordan det er å bo sammen etter å ha vært fra hverandre en stund.

tingeling

[Gjest Pet]

Hvis du er glad i kjæresten din, er det utolig dumt å gi opp forholdet pga en ferieflørt. Du kommer garantert til møte flere fristelser i framtida, så du bør bare lære deg å motstå dem først som sist. Hvis du er usikker på følelsene dine for kjæresten, bør du revurdere forholdet, men ikke pga en du så vidt har møtt og som du har et crush på.

[Gjest Gjest]

Forelsket kan alle bli, men det er hvordan du håndterer det som er avgjørende.

Du vet egentlig godt svaret på dette selv, så jeg tror egentlig ikke jeg behøver å si det, men for å være på den sikkre siden:

Du dropper ALL kontakt med denne gutten du er forelsket i. Han legger du HELT på hyllen til du eventuellt vet hva du vil med din kjæreste.

Vdere legger du ALLE samtaler og planer om barn HELT på hylla. Du kan ikke lede kjæresten din ann på denne måten, og late som om du er seriøs og ha samtaler om barn.

Deretter tar du et skikkelig blikk på deg selv. Du må tenke gjennom hva du vil i livet ditt, hvilke verdier som er viktige for DEG og deg alene. Dersom du er i stand til å tillate at en forelskelse vokser er du klart forvirret og ikke klar over hvor du vil i livet ditt. Du må finne ut hvor du vil i livet og deretter se om din kjæreste passer inn i disse verdiene og dine ønsker for fremtiden. Gjør han det sattser du fullt og helt på ham. Dette er noe du lett kan velge å gjøre, en forelskelse går over men samhold etter 4 år er sterkt.

Dette er noe du må gjøre FØR du flytter inn med kjæresten din. Du har valget her og står fritt til hva du skal gjøre, men det er bare du som vet hvor du vil i livet ditt.

[Gjest Cathena]

Takk for svar dere...

Dere fikk meg til å tenke mer fornuftig! Jeg vet at det er kjæresten min jeg vil ha, men føler jeg trenger en pause ògså...! Vet ikke.

Jeg har aldri vert så usikker som jeg er nå..., på alt.

Ikke bare dette, men hele livet mitt er komplisert, så jeg tror det er derfor dette skjer nå...! Jeg blir så forvirret og så utrolig merkelig..., jeg ønsker å leve livet ògså, uten å være knyttet til noen, men samtidig vil jeg ikke være alene.

[Scorpina]

Tråd ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Don Giovanni]

Takk for svar dere...

Dere fikk meg til å tenke mer fornuftig! Jeg vet at det er kjæresten min jeg vil ha, men føler jeg trenger en pause ògså...! Vet ikke.

Jeg har aldri vert så usikker som jeg er nå..., på alt.

Ikke bare dette, men hele livet mitt er komplisert, så jeg tror det er derfor dette skjer nå...! Jeg blir så forvirret og så utrolig merkelig..., jeg ønsker å leve livet ògså, uten å være knyttet til noen, men samtidig vil jeg ikke være alene.

Jeg begynner å skjønne hvorfor så mange menn står som store spørsmålstegn når kvinner vil ut av et forhold.

Til TS: Tror det meste vil ordne seg så fort du blir voksen jeg.

[Høstjenta]

Er du virkelig forelsket eller bare betatt av denne fyren? Kan være vanskelig å skille om han er annerledes enn din kjære.... Tenk etter!

Og hva mener du med å leve livet? Hva betyr dette for deg? Kan du ikke han en samboer/mann og like vel leve livet godt?

[la Flaca]

Man må rekne med å forelske seg i andre flere ganger i løpet av et livslangt forhold. Noe annet hadde vært rart, syns du ikke?

Til syvende og sist må man velge om man vil etablere seg med noen eller ikke. Velger man å gjøre det, så vil det si at man ikke kan "leve livet" med alle andre der ute. Føles det offeret for stort bør man heller være singel, eller finne noen andre som det føles riktigere med. Men det å være i et forhold vil alltd gjøre at man må gi avkall på mye, uansett hvem man etablerer seg med.

Gi det litt tid.

[Gjest Cathena]

Man må rekne med å forelske seg i andre flere ganger i løpet av et livslangt forhold. Noe annet hadde vært rart, syns du ikke?

Til syvende og sist må man velge om man vil etablere seg med noen eller ikke. Velger man å gjøre det, så vil det si at man ikke kan "leve livet" med alle andre der ute. Føles det offeret for stort bør man heller være singel, eller finne noen andre som det føles riktigere med. Men det å være i et forhold vil alltd gjøre at man må gi avkall på mye, uansett hvem man etablerer seg med.

Gi det litt tid.

Det jeg tenker om å "leve livet", er at jeg har så mangen drømmer, jeg har så lyst å bare dra til utlandet, Australia f.eks. for en mnd. og to, oppleve og se verden nå som jeg er ung og nysgjerrig. Men, i vårt forhold har han sagt at han vet ikke om det hadde funket da.

Det er så hærlig å tenke å ha den fritiden, at man "slipper" å ta hensyn..., men på an annen side er han viktigere enn mine ønsker...

Vi er begge unge, så vi har vert sammen hele ungdomstiden vår og er kommet opp der i den alderen der vi kaller oss voksne.

Nylig for en mnd. siden fikk jeg diagonosen MS, tror det spiller mye inn på hvordan jeg tenker på oss og alt. Er vanskelig når følelsene plutselig blir vanskelige å forstå, jeg tenker helt annerledes etter dagen jeg fikk beskjed om MS. Så jeg tror når jeg ble kjent med denne gutten, så var jeg utrolig sårbar, for jeg dro faktisk en- to dag etter diagonosen...!

Livet er ikke alltid lett har jeg erfart...