Barn og helse

[Gjest Gjest]

De to barna våres har kroniske sykdommer som krever at de må leve på strenge dietter for å holde seg friske.

Vi har funnet ut at det enkleste er å si til vennenes foreldre at barna skal spise hjemme, eller ha med seg egen mat, i stedet for å ramse opp hva som er lov og ikke.

Veldig ofte kommer barna hjem med noe i lommene som de ikke har klart å takke nei til. Jeg har selv overhørt en mor som "ble sååå lei seg" da eldstebarnet ikke ville smake på den nystekte sjokoladekaken. H*n tok til slutt et stykke, lot som h*n spiste, men puttet kaken i lommen.

Når vi snakker med foreldrene er de uforstående...

"men litt frukt er jo bare sunt", "en liten kjeks kan vel ikke skade", "det var jo bare en liten skive"...

Det er ikke det som er poenget! Poenget er at vi har gitt beskjed om at barna skal spise hjemme, eller ha med seg egen mat!

Jeg vet at det ikke er ondskap, men uvitenhet, men har foreldre lov til å være så uvitende, og er det så vanlig å ignorere andre foreldres regler?

De samme foreldrene ville ikke ha bedt et barn med gipset arm om å stå på hendene eller slå hjul, fordi de vet at det ikke er bra for barnet å gjøre, men hvorfor kan de ikke godta at det ikke er bra for barna å spise annet enn godkjent mat?

[Chihiro]

Jeg tror nok også det er pga uvitenhet. Vet disse foreldrene at det er pga sykdom? Kanskje du må forklare litt bedre for dem hvorfor barna dine ikke tåler "vanlig" mat?

[ThirtySomething]

Jeg er så enig med deg! Veldig feil å "presse" på andres unger mat generelt, men når de i tillegg må leve på diett for å ha en god livskvalitet og bevare helsa, så er det rystende!

Hadde dine barn vært nære venner av mine barn, så ville jeg helt sikkert tatt kontakt med deg og fått en liste over hva de kan spise. For hos oss er vi av "åpent hus" kalibret, og synes det er flott når ungene koser seg hos oss. Og unger blir sultne, og jeg liker å stelle i stand.

Vi har selv en niese som er allergisk mot mye, hun er 5 år og vet veldig godt hva det er hun kan spise og ikke. Så når hun sier at "dette kan jeg ikke spise" så får hun noe annet.

Veldig nyttig debatt dette - mye uvitenhet ute og går.

Kan forresten legge til at bestekameraten til eldstemann har astma, og her er det eneste stedet han får overnatte. Jeg har vært på astmakurs på Rikshospitalet og kan gi ham medisin etc. Da jeg foreslo for moren hans at jeg kanskje kunne lære litt, siden han er så mye hos oss og gutta synes det er stas med overnatting, så begynte hun å gråte. Jeg forstod da hvor belastende det er å ha barn som er kronisk syke. En sykdom som i tillegg ikke synes og som man bare må leve med.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg tror nok også det er pga uvitenhet. Vet disse foreldrene at det er pga sykdom? Kanskje du må forklare litt bedre for dem hvorfor barna dine ikke tåler "vanlig" mat?

De vet at det er sykdom som ligger bak hos barna våre, hvilken sykdom, og hva som skjer når de får feil mat.

Men skulle de egentlig ikke ha respektert foreldrenes grenser uansett grunn?

Jeg er så enig med deg! Veldig feil å "presse" på andres unger mat generelt, men når de i tillegg må leve på diett for å ha en god livskvalitet og bevare helsa, så er det rystende!

Hadde dine barn vært nære venner av mine barn, så ville jeg helt sikkert tatt kontakt med deg og fått en liste over hva de kan spise. For hos oss er vi av "åpent hus" kalibret, og synes det er flott når ungene koser seg hos oss. Og unger blir sultne, og jeg liker å stelle i stand.

Vi har selv en niese som er allergisk mot mye, hun er 5 år og vet veldig godt hva det er hun kan spise og ikke. Så når hun sier at "dette kan jeg ikke spise" så får hun noe annet.

Veldig nyttig debatt dette - mye uvitenhet ute og går.

Kan forresten legge til at bestekameraten til eldstemann har astma, og her er det eneste stedet han får overnatte. Jeg har vært på astmakurs på Rikshospitalet og kan gi ham medisin etc. Da jeg foreslo for moren hans at jeg kanskje kunne lære litt, siden han er så mye hos oss og gutta synes det er stas med overnatting, så begynte hun å gråte. Jeg forstod da hvor belastende det er å ha barn som er kronisk syke. En sykdom som i tillegg ikke synes og som man bare må leve med.

Flott å høre!

Hadde barna våre vært nære venner av dine barn, hadde du vel hatt ting i fryseren som barna våre kunne spise. Det har det ene barnets bestevenn i alle fall. En liste hadde vært umulig å sette opp. Men det er dessverre ikke alle som er som deg. :gråte:

Barna forteller i fra at de ikke kan spise ditt og datt, men utpressing av typen jeg beskrev i åpningsinnlegget er ikke så uvanlig i følge barna. "men du må da smake litt! En liten bit er ikke så farlig".

Da tar de imot, og gjemmer maten til de kan kaste den.

[Kykkelikokos]

Det blir for dumt om de presser i barna noe de vet de ikke tåler.. Men jeg skjønner at de ikke helt forstår hvorfor barna ikke får lov til å spise ditt og datt hvis de ikke vet at det er pga allergier! Joda, man bør respektere andre foreldres regler.. men noen regler virker bare rare på noen, og da er det også vanskeligere å følge dem.

[Gjest Gjest]

Det blir for dumt om de presser i barna noe de vet de ikke tåler.. Men jeg skjønner at de ikke helt forstår hvorfor barna ikke får lov til å spise ditt og datt hvis de ikke vet at det er pga allergier! Joda, man bør respektere andre foreldres regler.. men noen regler virker bare rare på noen, og da er det også vanskeligere å følge dem.

Så regler du ikke forstår bakgrunnen for er dumme?

Jeg skjønner poenget ditt, men jeg er ikke enig!

I vårt tilfelle vet alle om sykdommen, men enkelte respekterer likevel ikke våre grenser.

Men dette gjelder ikke bare for mat, det gjelder å respektere andres regler og grenser!

Jeg ser at mange overprøver andre foreldres grenser fordi de selv ikke vet bakgrunnen, og dermed heller ikke ser fornuften med grensene.

La oss si at et barn har fått som regel å komme hjem for å si i fra hvor h*n er til enhver tid. H*n skal ikke ringe, regelen er at h*n skal fysisk befinne seg ansikt til ansikt med en av foreldrene når beskjeden blir gitt.

Du ser ikke helt vitsen med denne regelen, men det er likevel en regel barnet har.

Dere møter barnet, og spør om h*n vil være med hjem.

Barnet sier da at h*n må hjem for å gi beskjed

Ville du da sagt: "det er ikke nødvendig å dra hjem for å spørre, du kan bare ringe fra oss", eller ville du sagt: "løp hjem og spør! Du kan komme hvis du får lov"?

Mange familier har regler og grenser som er helt idiotiske og unødvendige i andres øyne, men som er nødvendige i deres hverdag. Er det da utenforståendes oppgave å overstyre foreldrenes regler og grenser, eller bør de bare tenke: "ok, jeg synes den reglen er teit, men de har sikkert sin grunn til å ha den, og så lenge de har den regelen må jeg følge den".

[Kykkelikokos]

Det kommer selvfølgelig helt an på hvilke regler det er. Og det må da være mye enklere for foreldrene å faktisk opplyse om grunnen til reglene, fremfor å fremstå som noen overkontrollerende særinger.

Blant annet har jeg møtt på foreldre som mente at barna skulle pusse tenna hver gang de hadde spist/drukket noe som inneholdt sukker. Jeg kan vanskelig se for meg at det var noe logisk grunn bak dette, men for alt jeg vet er det det. Hadde foreldrene fortalt grunnen så hadde det vært greit, men jeg hadde aldri bedt et barn om å pusse tenna når det var på besøk hos meg fordi det hadde spist sukker.

Det er desverre ikke alltid foreldre har rett/vet best, og hjemme hos meg bruker vi i hvert fall sunn fornuft.

[Gjest Gjest]

La oss si at et barn har fått som regel å komme hjem for å si i fra hvor h*n er til enhver tid. H*n skal ikke ringe, regelen er at h*n skal fysisk befinne seg ansikt til ansikt med en av foreldrene når beskjeden blir gitt.

Du ser ikke helt vitsen med denne regelen, men det er likevel en regel barnet har.

Dere møter barnet, og spør om h*n vil være med hjem.

Barnet sier da at h*n må hjem for å gi beskjed

Ville du da sagt: "det er ikke nødvendig å dra hjem for å spørre, du kan bare ringe fra oss", eller ville du sagt: "løp hjem og spør! Du kan komme hvis du får lov"?

Mange familier har regler og grenser som er helt idiotiske og unødvendige i andres øyne, men som er nødvendige i deres hverdag. Er det da utenforståendes oppgave å overstyre foreldrenes regler og grenser, eller bør de bare tenke: "ok, jeg synes den reglen er teit, men de har sikkert sin grunn til å ha den, og så lenge de har den regelen må jeg følge den".

Med mat fölger jeg alltid foreldrenes regler, men i det tenkte tilfellet ville jg sikkert ikke ha forstaatt at barnet maatte gaatt hjem for aa si fra, men at barnet maatte si fra, og hadde sikkert sagt at h*n kunne ringe fra oss. Jeg hadde sikkert ikke sagt at det ikke var nödvendig, men jeg hadde tilbudt barnet det.

[Gjest Gjest]

Det kommer selvfølgelig helt an på hvilke regler det er. Og det må da være mye enklere for foreldrene å faktisk opplyse om grunnen til reglene, fremfor å fremstå som noen overkontrollerende særinger.

Blant annet har jeg møtt på foreldre som mente at barna skulle pusse tenna hver gang de hadde spist/drukket noe som inneholdt sukker. Jeg kan vanskelig se for meg at det var noe logisk grunn bak dette, men for alt jeg vet er det det. Hadde foreldrene fortalt grunnen så hadde det vært greit, men jeg hadde aldri bedt et barn om å pusse tenna når det var på besøk hos meg fordi det hadde spist sukker.

Det er desverre ikke alltid foreldre har rett/vet best, og hjemme hos meg bruker vi i hvert fall sunn fornuft.

Det gjør vi hjemme hos oss også, men vi krever heller ikke å få vite bakgrunnen for enhver regel. (Noen regler er jo også midlertidige, som en konsekvens av en tidligere brutt regel).

Men er det en regel som vi finner urimelig, eller som vi mistenker at barnet har misforstått, så ringer vi heller til foreldrene og spør for å være på den sikre siden!

Barnet skal jo ikke være den som for trøbbel fordi vi overprøver foreldrenes grenser.

Og vi setter veldig lite pris på at enkelte mener "det er vel ikke så farlig", selv om vi uttrykkelig har sagt opptil flere ganger at det faktisk "er så farlig!"

[Gjest Fliss]

Selvsagt skal foreldrene godkjenne det dere har gitt av informasjon. Men på en annen måte så kan jeg forstå at det kan være vanskelig å ha masse barn inne - gi alle andre kake - men ikke barna deres .. og heller ikke kunne gi dem noe annet... Si at de hvar fått informasjon om at barna har søliaki, da mener de vel kanskje at et eple bør vel kunne gå?

Nå vet ikke jeg hva som feiler barna dine - så mitt innlegg var bare et tilfeldig eksempel.

Og jeg hadde vært troende til å foreslå at barnet kunne låne en telefon og ringe hjem og spør om det er ok at barnet blir med oss på tur eller på kino .. jeg hadde ikke tatt det bokstavlig om barnet hadde sagt at han eller hun måtte hjem personlig for å spørre. Man prøver alltid å gjøre ting enklest mulig ... forstår du?

[Gjest Gjest]

Selvsagt skal foreldrene godkjenne det dere har gitt av informasjon. Men på en annen måte så kan jeg forstå at det kan være vanskelig å ha masse barn inne - gi alle andre kake - men ikke barna deres .. og heller ikke kunne gi dem noe annet... Si at de hvar fått informasjon om at barna har søliaki, da mener de vel kanskje at et eple bør vel kunne gå?

Nå vet ikke jeg hva som feiler barna dine - så mitt innlegg var bare et tilfeldig eksempel.

Og jeg hadde vært troende til å foreslå at barnet kunne låne en telefon og ringe hjem og spør om det er ok at barnet blir med oss på tur eller på kino .. jeg hadde ikke tatt det bokstavlig om barnet hadde sagt at han eller hun måtte hjem personlig for å spørre. Man prøver alltid å gjøre ting enklest mulig ... forstår du?

Jeg skjønner poenget ditt angående eplet, men la meg da spørre:

Et barn har diabetes, barnet er "friskt" og kan være hos venner som vanlig, men er under testing for å få regulert insulinmengden. Alt som spises og drikkes skal registreres, og blodsukker skal måles først før måltidet, og deretter så og så lang tid etter at barnet har spist.

Barnet skal spise til faste tider, for å få så nøyaktig kontroll som overhodet mulig.

Hvor stor "skade" gjør da det eplet du har gitt barnet i stedet for en kakebit?

Jeg vil fram til at så lenge en ikke har all informasjon kan det gjøre vondt verre å anta ting! Og all informasjon har en ikke til enhver tid, så lenge en ikke bor sammen med barna.

Etter hvert blir også barna større, og utvider omgangskretsen. Da kjenner en ikke alle foreldrene like godt, og har ikke like god oversikt over spesielle hensyn en må ta til barn som er på besøk.

Er det da ikke bedre å enten godta et "nei takk", og dermed også foreldrenes regler, eller å ta en telefon for å spørre om det er ok at barnet får et eple, en skive, et glass brus, eller lignende?

Og når det gjelder han som måtte hjem for å si i fra når han gikk noe sted. Det var en konsekvens foreldrene hadde måttet innføre, fordi gutten hadde en tendens til å gå fra det ene stedet til det andre uten å si i fra.

[Donpedro]

Om barnet mitt var under insulinregistrering ville jeg nok informert andre, siden det er så vikitg.

At barnet bokstavlig talt måtte GÅ hjem og spørre hadde jeg nok ikke skjønt, og jeg ville nok tilbudt telefon. Med mindre barnet sa at "Nei, jeg må GÅ hjem og spørre, for det er avtalen"

[Gjest Gjest]

Om barnet mitt var under insulinregistrering ville jeg nok informert andre, siden det er så vikitg.

At barnet bokstavlig talt måtte GÅ hjem og spørre hadde jeg nok ikke skjønt, og jeg ville nok tilbudt telefon. Med mindre barnet sa at "Nei, jeg må GÅ hjem og spørre, for det er avtalen"

Jeg ville også informert, men poenget er at det er så mange som ikke tar hensyn til foreldrenes ønsker selv om de vet årsaken, fordi de selv ikke ser poenget, eller hva galt det kan gjøre!

Det er så mange som tenker: "ja men det er jo bare litt (hvasomhelst), det kan jo ikke gjøre noen skade", til tross for at de har fått informasjon om hvorfor og hvordan.

[Donpedro]

Det er jo leit, ville nok ikke sendt barna mine dit om jeg visste de var slik.

[Gjest Gjest]

De to barna våres har kroniske sykdommer som krever at de må leve på strenge dietter for å holde seg friske.

Vi har funnet ut at det enkleste er å si til vennenes foreldre at barna skal spise hjemme, eller ha med seg egen mat, i stedet for å ramse opp hva som er lov og ikke.

Veldig ofte kommer barna hjem med noe i lommene som de ikke har klart å takke nei til. Jeg har selv overhørt en mor som "ble sååå lei seg" da eldstebarnet ikke ville smake på den nystekte sjokoladekaken. H*n tok til slutt et stykke, lot som h*n spiste, men puttet kaken i lommen.

Når vi snakker med foreldrene er de uforstående...

"men litt frukt er jo bare sunt", "en liten kjeks kan vel ikke skade", "det var jo bare en liten skive"...

Det er ikke det som er poenget! Poenget er at vi har gitt beskjed om at barna skal spise hjemme, eller ha med seg egen mat!

Jeg vet at det ikke er ondskap, men uvitenhet, men har foreldre lov til å være så uvitende, og er det så vanlig å ignorere andre foreldres regler?

De samme foreldrene ville ikke ha bedt et barn med gipset arm om å stå på hendene eller slå hjul, fordi de vet at det ikke er bra for barnet å gjøre, men hvorfor kan de ikke godta at det ikke er bra for barna å spise annet enn godkjent mat?

oM barna er små, lag et morsomt brystskilt hvor det står: Ikke gi meg noe å spise, jeg blir syk!

be de andre foreldrene om at dine barn går hjem når de skal spise osv.

Var ute for et tilfelle hvor jenten har Føllings sykdom. den nye naboen hadde fått besked om at hun må IKKE få noe under noen omstendigheter. Hun ga henne is for jenten sa hun kunne spise det.

Ikke sikkert din nabo har oppfattet alvoret i siyuasonen? det er så mange ulike allerier, noen tåler litt osv.

[Tule]

hei

vis dere har informert skikkelig om at barna er syke og konsekvensene av og spise noe galt syns jeg dette er dårlig de burde respektere det

na vet ikke jeg va barna dine har men om det er noe det er delte meninger om kan jeg kanskje skjønne det, da tenker jeg på sykdomer vor ekspertene er uenige om va som er best behandling og hva slags type diet man har

uanset synes jeg di burde respektere dere, du bor informere og forklare viktigheten av det det er viktig og vere apen om slikt, og skape forståelse for det barna har slik at de blir forstat hos vener

hilsen

[Gjest Når litt blir for mye]

Jeg er denne moren, og jeg fant denne tråden da jeg søkte på barn, mat og helse.

Jeg skjønner godt hva trådstarter snakker om, og jeg må si at jeg har blitt temmelig overrasket over enkeltes reaksjoner i løpet av de siste par dagene.

For å oppsummere tråden jeg henviste til:

Jeg har en sønn som har slitt med magen i mange år. Endelig har vi funnet noe som hjelper, glutenfritt kosthold, og legene anbefaler at han går på det 100%, selv om han ikke har fått diagnose ennå.

Jeg har fortalt dette til kameratenes foreldre, og noen av dem har kommet med reaksjoner ala: "glutenfritt? Ja men så fint da! Da gjør det jo ikke noe om han får i seg ulovlige ting av og til. Han blir jo ikke akkurat syk av å få i seg et kakestykke eller en pizzabit i ny og ne."

Det er riktig, han får ikke akkurat anafylaktisk sjokk hvis han får i seg gluten, slik bl.a egge-, nøtte-, eller fiske-allergier kan gi, men den akutte bivirkningen kan bli ubehagelig nok, for ikke å snakke om langtidsvirkningene hvis det er cøliaki eller hveteintoleranse han har...

Ja, jeg respekterer foreldrenes grenser, selv om jeg ikke alltid skjønner vitsen, og jeg krever at andre foreldre respekterer mitt barns restriksjoner på mat.

Kan de ikke gi ham noen som han tåler, får de heller la være å gi ham noe som helst!

[Gjest tullfrid]

Noe av problemet ligger i at noen mennesker ikke helt forstår alvoret i ting de ikke selv har erfart eller har god greie på. Når de hører "matallergi", tenker de "hysteriske foreldre" og "helsefriker" etc....

Har selv en søster som synes det er "tåpelig" med sikkerhetsnett rundt trampolinen og bilsete til 7-åringen ("han trenger ikke det"), og hun synes det er latterlig med sin svigerinne som har barn med matallergi. Det er hysteri, ifølge henne. "De tåler jo ingenting, det blir litt latterlig...."

Jada.... sånn er jo noen, og da er det ikke enkelt å si fra om hvordan man har det. Egentlig burde man holde seg unna slike mennesker, men så er det jo ikke så lett da, når barna er venner....

[Gjest StoreSky]

Jeg synes det er en uting at voksne mennesker skal prakke på barn kaker, boller, eller kos og klemmer!

Sier man nei takk, så er det nei takk -uansett om vedkommende er 5 år eller 50 år.