2008- eller 2009-brud...

[LilleSolstråle]

Først hadde vi tenkt til å ha bryllup i 2009,pga studier og vi trengte å spare. Men så forteller mamma'n min at ho og pappa betaler halve bryllupet (bortsett fra kjole og dress)!!! Det hadde jeg aldri trodd,og ble selvfølgelig kjempe glad Men så er saken da,at kommende svigermor ikke vet om forlovelsen engang . Ho og stefaren til gutten min bor nemlig på ei hytte hele sommeren,og vi har ikke hatt mulighet til å ha være på besøk. Ville ikke bare fortelle det over telefonen,så i dag skal vi endelig dit og fortelle den store nyheten. Men nå har jeg begynt å bli litt nervøs. For det første,selv om de har r**a full av penger,så vet jeg ikke om jeg har helt troen på at ho er interessert i å hjelpe til. Og kan ho ikke det,så blir selvfølgelig ikke bryllupet før i 2009. Og så har jeg blitt litt redd for åssen ho kommer til å reagere.. Vi er 22 år gamle,23 neste år. Vi har vært sammen siden vi var 18,men det har vært en del frem og tilbake før det ble ordentlig seriøst. Så jeg er redd for at ho skal si noe som at "dere er så unge,skal dere ikke vente litt og se an senere kanskje?Jeg gifta meg tidllig selv,og angrer på det osv,osv",istedet for å bli glad på våre vegne. Bestefar reagerte nemlig sånn.Heldigvis var ikke sambo der da og hørte det,for han ville blitt så lei seg. Jeg ble selvfølgelig sint på bestefar,spesielt pga hvordan han sa det og hvor negativ han var. For sånn som jeg tenker så kan et forhold gå galt uansett når man gifter seg,så skal man tenke at "hva hvis det går galt",så kan man jo aldri gifte seg da jo. Jeg elsker gutten min,han elsker meg,vi har lyst til å gifte oss og jeg syns det er det som teller :love: ... Men tenk om mora sier sånn som bestefar også?! Vanskelig for andre å forstå hvorfor jeg freaker litt ut når dere ikke vet noe "forhistorie". Og det kan jo hende det går kjempe bra. Trengte bare å få lufte tankene litt...

[ThirtySomething]

To ting:

Jeg synes ikke dere kan forvente at svigermor betaler den andre halve delen, selvom din mor betaler OG de har penger.

Man kan heller ikke forvente at alle skal applaudere deres valg. Dere må være voksne nok til å ta det som kommer. Jeg skjønner jo på det grunnlaget du forteller her at det er "grunn" til å være bekymret. Selvom dere ikke er det. Det er ok å bli lei seg etc, men dette er en veldig "voksen" ting å gjøre, og helt og fullt et eget valg.

Kanskje litt bryskt dette - men jeg vil bare at det skal være veldig tydelig det jeg skriver her.

For all del, jeg ønsker dere veldig masse lykke til.

[Gjest Gjest]

Dere er UNGE og det er noe dere må forvente å få kommentarer på.

Jeg synes heller ikke at dere kan forvente at svigermor betaler andre halvdelen av deres bryllup, fordi om moren din betaler frivillig.

[Gjest Veronica Mars]

Enig med forrige taler, dere kan ikke forvente at hans mor vil være med å betale. I såfall får dere vente til dere kan betale selv, eller gifte dere på billigst mulig måte, alene hos rådmannen f.eks.

Det er mange som må vente litt med å gifte seg, jeg og mannen hadde giftet oss et år før hvis hadde råd. Nå sponset våre foreldre halvparten av bryllupet til sammen, og det er vi kjempefornøyde med, hvis ikke hadde vi vel ventet enda lenger, evt. hatt mye mindre feiring.

Lykke til fra meg også.

[LilleSolstråle]

Nå var det egentlig ikke ment sånn at vi forventer at ho betaler. Hadde selvfølgelig vært supert å kunne gifte seg neste år,men vi har allerede begynt å spare til 2009 bryllup og går i grunn utifra det. Det som jeg egentlig vil frem til,er at jeg syns det er leit å se reaksjonen til bestefar og dermed redd for reaksjonen til svigermor. Kanskje mest fordi da kusina mi gifta seg for 4 år siden var ho 21 og ingen som var negative til det. Vanskelig å forklare riktig kanskje,og jeg føler meg nesten litt teit nå som skrev i utgangspunktet. Men skjønner hva dere sier,og jeg vet vi er unge.

[Gjest Gjest]

Min bestemor lo da vi fortalte at vi skal gifte oss, ikke noe koselig det men en forlovelse er nå en gang ikke så stort for de som ikke er involvert.

Vi forventet/forventer ingen økonomisk hjelp og må dermed vente i nesten 3 år til vi skal gifte oss.

[LilleSolstråle]

Min bestemor lo da vi fortalte at vi skal gifte oss, ikke noe koselig det men en forlovelse er nå en gang ikke så stort for de som ikke er involvert.

Vi forventet/forventer ingen økonomisk hjelp og må dermed vente i nesten 3 år til vi skal gifte oss.

Sant at det føles mye større for de som er forlova enn for andre rundt.. Vi vil heller vente til vi har de pengene vi trenger,enn å bare ta turen ned til rådhuset. Vil jo gjerne dele dagen med familie og venner også,men vi blir litt folk,så det var bare å begynne å spare. Denne tråden skulle nok hett noe annet,for som sagt,forventer ikke at de skal betale halve,selv om foreldra mine gjør det. Bekymringa er hvordan reaksjonen hennes blir. Takk for svar!

[evilla]

Jeg syns vel egentlig ikke det er så viktig hvordan folk reagerer. Det er selvfølgelig ikke noe kjekt om folk reagerer negativt. Men om dere er sikre i deres sak, og ønsker å gifte dere, så er det jo bare til å gjøre det. Ikke la noen andre ødelegge det for dere.

Og hvis noen som er dere veldig nære kan være litt negative er det nok bare fordi de bryr seg om dere...

[Stine66]

Jeg skjønner deg godt jeg. Føles ikke greit å få negative reaksjoner på noe slikt! Og ja, dere er unge, men tross alt ikke SÅ unge, og dere har jo vært sammen en stund, så regner med at det er gjennomtenkt, at dere virkelig vil dette.

Noen skrev at en forlovelse ikke er så stort for andre, men det er jeg faktisk ikke enig i. Eller, selvsagt er det størst for det kommende brudeparet, men det må jo være stort at sønn eller datter skal gifte seg da? Et bryllup er jo en stor ting (for de aller fleste), og spesielt mødrene til brudeparet pleier jo å ta litt av og være veldig engasjerte. Lykke til, håper at du får en bedre reaksjon enn fryktet!!

[Branna]

Må si jeg føler med deg i det at du er redd for reaksjonen til din svigermor. Jeg og min kjære er selv veldig unge, bare 20 år, og da vi fortalte at vi skulle gifte oss fikk jeg en slik reaksjon som du fikk fra din bestefar, fra min egen mor. Min fars familie og svigers har hele tiden støttet oss fullt ut. Men heldigvis så har mamma vent seg til tanken nå, og nå gleder hun seg masse. Tror hun har skjønt at vi virkelig mener alvor, og jeg og min kjære har jo tross alt hatt et stabilt og sunt forhold i snart tre og et halvt år. Tror hun, som din svigermor, bare er bekymret fordi hun selv giftet seg ung og fikk hjertet knust. Men selv om din svigermor reagerer slik du frykter, ta tiden til hjelp. Kanskje blir hun mer positiv til det når hun får vennet seg til tanken.