Trodde jeg var kommet meg videre for lengst

[Gjest Deppa]

Det er 10 år siden det ble slutt mellom meg og samboeren min. Vi har to barn sammen.

Det var han som gjorde det slutt, og jeg kan vel si at jeg hadde ekstrem kjærlighetsorg, den varte i flere år.

Like etter det ble slutt hadde han et forhold til min beste venninne. Jeg ante jo at noe var på gang, men fikk aldri bekreftet noe. Derimot fortalte hele vennegjengen meg at jeg var paranoid, sykelig sjalu og måtte skjerpe meg. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg mistet fullstendig fotfestet.

Ettersom årene har gått har jeg kommet over dette forlengt. Meg og min tidligere samboer har i dag god kontakt.

Men for noen mnd siden fikk jeg bekreftet at de faktisk hadde et forhold, og det slo meg helt ut. For noen uker siden fikk jeg høre at en av disse tidligere venninne snakket veldig nedsettende om meg.

Jeg har også nå fått klarhet i hvorfor det ble slutt, nemlig at disse to var forelsket i hverandre. Og ikke at han bare hadde mistet følelsene som han fortalte meg den gang.

Nå føles det som om det hele hendte i går. Jeg mistet mannen min, og ALLE venninne mine samtidig, det var rett og slett grusomt.

Ettersom jeg har god kontakt med eksen i dag, har jeg prøvd å snakke med ham, jeg synes han burde stått opp for meg rett og slett.

Men han er livredd konflikter og, orker ikke. Han har sporadisk kontakt med dem enda. Jeg for min del klarer ikke tanken på å ha felles venner med dem engang.

Er jeg helt på jordet som reagerer etter så lang tid? Isåfall....råd til å bare komme over det raskest mulig. Detaljer om hva som hendte orker jeg ikke.

[Aftenvandrer]

Vet du hvor langt det er fra store hendelser i fortiden til følelser i nåtid? Det er lengden av nervebanen i langtidsminnet i bakre hjernedel til foran i hjernen der bevisste prosesser foregår.

Signalet går fra a til b på langt under et sekund.

Du opplever vel dette fordi du har gjennomgått en lang prosess på falske premisser. Du slo deg til ro med vissheten, og denne viste seg å være en forfalskning. Du oppdager også at mennesker er som epler, noen er umodne, andre er sunne og friske, noen helt grønne, noen trenger kart for å bli modne og ganske mange er dessverre råtne.

Du har smakt på dem, men de er uspiselige. Brenn broene til dem, hva skal du tjene på å holde en rettssak nå, der hvert vitneutsagn vil gi deg mer og mer uro?

Du bør samle sammen de brikkene du har, danne deg et bilde, se på det en siste gang, og så legge det vekk. Ikke la dette plage deg i årene som kommer, det er så mye annet å bruke gode krefter på.

Endret 10. august 2007 av Aftenvandrer

[Gjest Ts]

Takk for kloke ord! Du har helt rett i at det bare vil gjøre alt verre å begynne å grave i dette nå.

Men det som virkelig sårer meg er at ikke han kan stå litt opp for meg i denne saken, tross alt er det ikke jeg som har gjort noe galt...Og jeg er moren til barna hans og vi har mye kontakt gjør ting sammen med barna, felles venner osv.

Kanskje jeg rett og slett må kutte kontakten for en stund, bortsett fra det som er helt nødvendig med hensyn til barna....

[Aftenvandrer]

Takk for kloke ord! Du har helt rett i at det bare vil gjøre alt verre å begynne å grave i dette nå.

Men det som virkelig sårer meg er at ikke han kan stå litt opp for meg i denne saken, tross alt er det ikke jeg som har gjort noe galt...Og jeg er moren til barna hans og vi har mye kontakt gjør ting sammen med barna, felles venner osv.

Kanskje jeg rett og slett må kutte kontakten for en stund, bortsett fra det som er helt nødvendig med hensyn til barna....

Du sier det er ikke du som har gjort noe galt. Dette handler ikke om rett og galt. Det er en pressende følelse vi har i oss som vil at utfall skal være rettferdige når vi selv føler oss rammet, eller at andre har sluppet for billig unna. Derimot vil vi sjelden rette på det hvis vi selv kom gunstig ut. Det handler altså om straff, ikke rettferdighet.

Din eks ser ut til å dessverre stå sammen med de andre her. Han stod på en annen side enn du trodde. Og hvorfor forvente at dersom han løy den gangen, og fortalte en passende del av sannheten, hvorfor få ryggrad og reise seg opp nå?

Her handler det om å redde seg selv. La dem være smålige. Da har de kanskje voksesmerter foran seg. Det er ikke ditt problem.

Sint? Klart. Vil du rope det ut her? Gjør det. Du får et ja av meg, det var dårlig gjort, slik din gjengivelse framstår for meg.

Et menneske søker ikke å gjøre det beste for andre, men å beskytte seg selv. Fokuser på barna. De er uskyldige her.

Sett dem ikke opp mot noen. Bare gi av det du har.

[Gjest Gjest]

Noen andre som har noen tanker om dette?

[Gjest Fredagsgjest]

Det er jo som Aftenvander sier; du ahr slått deg til ro med en situasjon, som viser seg å være på feil premisser.

Klart du får en skikkelig "flashback" av det!

Jeg er også enig iat du bare bør la det som har skjedd, ligge. Ikke la bitterheten gro, ikke la de somhar såret deg få se at du fortsatt bærer sår av det som har skjedd.

Når det gjelder din tidligere samboer, er han bare feig. Hvorfor forventer du at han skal stille opp for deg nå? Han har lusket rundt med dine forhenværende venninner og vært langt fra det en partner bør være. Syns heller synd på han og dine eks-venninner, de møter seg helt sikkert i døra en vakker dag.

Hold hodet høyt, vær stolt over at du ikke har gjort noe galt. Ta vare på barna, og prøv å lev videre med DITT liv, på DINE premisser.....