Verdien av å være et menneske

[Gjest Linealuna]

Hva tenker du, når du leser: *verdien av å være et menneske*?

Vi er egentlig noen rare vesner, syns jeg! For stadig er vi mennesket på søken. Etter noe, som vi ikke alltid vet hva er. Opp gjennom livet prøver vi ut mye rart. Mange havner innen idretten. Noen innen musikk eller politikk. Valgene er mange. Mange havner desverre ut på ville veier også, innen rus og alkohol.

Hva er det egentlig vi søker? Hvorfor er vi stadig på let etter noe som gjør at vi kan føle denne verdien av å være et menneske? Føle at vi er noe, at noen har bruk for oss, at vi tilfredstiller omgivelsene, og ikke minst, etter den store kjærligheten.

Vi prøver ut jobber, mange trives i valgene sine, andre er likegyldige og andre igjen hater jobbene sine. Vi prøver ut forskjellige religioner, eller tar fullstendig avstand fra det. Men noe er det, vi søker etter.

Når vi kommer opp i en viss alder, føler vi mer og mer på dette med, *hva gjør vi egentlig her på jorda? Hva er vitsen med å bli født, vokse opp, jobbe seg halvt ihjel for å klare å leve, bo og fostre opp barna våre. Er det kun derfor vi er her? Som reproduksjon?*

Spørsmålene er mange. Og mange finner det også meningsløst å ikke kunne føle annet en dette med å reprodusere seg selv, til hva da? Å reprodusere mer, flere generasjoner som igjen skal streve med å leve, bo og jobbe seg halvt ihjel, og fostre opp barna så godt de kan. HVa er vitsen med det?

Derfor leter vi. Leter etter meningen med livet, meningen med det å være et menneske og verdien av det igjen. Når vi ikke finner vitsen, blir vi gjerne litt deprimerte og uforstående. Mange opplever det slik.

Mange tror at svaret finns der ute. Enten i form av en slags religion, eller i en form av livssyn, mange tror det ligger i det å skaffe seg mest mulig av materielle goder, andre jobber seg halvt ihjel, for å slippe å lete, noen trener og trener og trener, andre ruser seg.

Er du en av de? Som leter? Jeg var det! Letet høyt og lavt. Overalt. Tilslutt ga jeg opp. Jeg fant ikke det jeg søkte. Jeg følte meg ensom. Følte meg ikke hjemme i denne verden. Fordi jeg ikke fant samhørigheten med den. At jeg ikke kunne få bidra med mine ting, for det var ingen steder å gi de til.

En dag fant jeg svaret! Jeg fant løsningen på hvor jeg skulle lete. Og det stedet var så nærme at det nærmest ble komisk. Jeg trengte ikke gå noen steder for å finne svarene. Jeg trengte ingen andre som kunne gi meg dem. Det jeg lette etter, de svarene jeg søkte, de lå jo I MEG!

Hvor mange tenker egentlig på det? Vi er nå gjerne av den oppfatningen at vi kjenner oss selv så godt som 100 %. Vi vil gjerne tro det vertfall. Men gjør vi det? Kjenner du det mennesket som du ser i speilet hver bidige morgen 100 %?

Jeg tror ikke det! Men alt hva vi søker ligger i oss. Det er i oss vi finner sannheten. Det er i oss vi finner egenskapene, kreftene, evnene, og mulighetene. Om vi danderer alle disse sidene som ligger i oss, i en pen bukett finner vi svarene på hvorfor vi er her nede på jorda. Vi finner verdiene av oss selv. Vi finner erfaringene og visdommen vår, som vi kan dele med de rundt oss. Vi finner ALT som gjør det meningsfyllt å være et menneske. Man må bare åpne den første døren inn i seg selv.

Og tro meg, det er ingen enkel oppgave. Men hvem har vel kunne påstå at livet er en dans på roser? Når du åpner denne døren inn til deg selv, det er der du vil finne dine sannheter, hvem du er, hva du står for. OG ikke minst dine evner, frykt, kjærlighet, håp, sinne...ALT som ligger i alle menneskers følelsesliv! Mye av det er ikke pent. Mye av det er ganske skremmende også til tider. Å møte seg selv i døra er tøft.

Men....det du får igjen senere, er vel verdt alt dette. Du skal se du blir sterkere, at du til slutt finner DIN sannhet! Den er så viktig!

SÅ.....er DU klar for å gå inn i deg selv? Har du gjort det alt? La meg få høre erfaringene og alt som har med dette temaet å gjøre!

[Gjest LineaLuna]

Hmmm, ingen som har noen tanker rundt dette emnet?

[Gjest Gjest]

jeg har en tanke om det, Men jeg gidder ikke og si det

[Gjest Linealuna]

Hehe! Hvorfor da gidde å svare i det hele tatt?

Jeg håper noen andre gidder å svare! For en liten diskusjon i hverdagen skader da ikke??

Hmm, jeg trodde det var det forum var til!?

[Gjest Sir Francis Drake]

Menneske i mine øyne er ikke mer verd en hva en maur er

[Gjest Gjest_leah_*]

Det høres jo fantastisk ut, men du er ganske generell her. Du sier jo ikke så mye om hvordan du tenker og har kommet frem til dette. Ta frem menneskenes følelser...Jeg vet ikke....Jeg føler at det er vanseklig å kontrollere nettopp følelser.

[mysan]

Meningen med livet. Jo den er det nok mange som leter etter, og fler og fler tror jeg.

Mange sitter også og venter på at en eller annen dør skal åpnes for dem, av gud eller hvermann. Jeg hørte nettopp noen påstå at på andre siden av denne døren er du selv. Det er DU som må åpne denne døren/disse dørene.

Det du sier om man kan finne livet meningsløst hvis man ikke finner noe svar på hvorfor man er her, annet enn for å reprodusere, kan jeg kjenne meg godt igjen i. Det er en særdeles deprimerende tanke, og jeg har kommet til denne konklusjonen: Er det ingen mening i å være her, utover å føre menneskeheten videre, så kan man like godt kjøpe seg et tau og gå ut i skogen.

Selv velger jeg å håpe og tro at det er noe mer etter dette, og at det er en mening med dette strevet, så jeg lar tauet bli hos Jernia.

[Gjest Gjest]

Menneske i mine øyne er ikke mer verd en hva en maur er

Ganske enig. Det er fascinerende å se hvordan mennesker setter sin egen verdi så mye høyere enn andre dyr, selv beslektede pattedyr.

[Gjest Gjest]

Det høres jo fantastisk ut, men du er ganske generell her. Du sier jo ikke så mye om hvordan du tenker og har kommet frem til dette. Ta frem menneskenes følelser...Jeg vet ikke....Jeg føler at det er vanseklig å kontrollere nettopp følelser.

Synes også det blir litt generelt, sikkert viktig, men jeg skjønner ikke så mye av det, egentlig..

Ta f.eks uttrykket "kjenne seg selv" hva betyr det, helt konkret ? Ja, jeg kjenner igjen meg selv, når jeg ser meg i speilet på morgenen (ikke noe pent syn), men jeg forstår jo at det ikke er det det dreier seg om..

Er det hva du kan/ikke kan, evner, hvilke hobbyer du interesserer deg for ?

Er "kjenne seg selv" ett lurespørsmål, på den måten at hvis jeg ikke skjønner spørsmålet, så kjenner jeg virkelig ikke meg selv ?

Hva betyr det ? :klø:

[Gjest Mann 42]

Synes også det blir litt generelt, sikkert viktig, men jeg skjønner ikke så mye av det, egentlig..

Ta f.eks uttrykket "kjenne seg selv" hva betyr det, helt konkret ? Ja, jeg kjenner igjen meg selv, når jeg ser meg i speilet på morgenen (ikke noe pent syn), men jeg forstår jo at det ikke er det det dreier seg om..

Er det hva du kan/ikke kan, evner, hvilke hobbyer du interesserer deg for ?

Er "kjenne seg selv" ett lurespørsmål, på den måten at hvis jeg ikke skjønner spørsmålet, så kjenner jeg virkelig ikke meg selv ?

Hva betyr det ? :klø:

Hva med "å forstå seg selv?" Sitter den bedre? Store deler av tida vet man ikke helt hva det er som foregår med tanker og følelser, og hvorfor man tenker en bestemt ting, hvorfor man reagerer som man gjør, etc.

[Gjest LineaLuna]

Når jeg sier *å kjenne seg selv* så mener jeg da...hvor godt kjenner du deg selv? På lik linje med hvor godt kjenner vi egentlig naboen vår, eller en nær venn? Vet du hvordan denne naboen eller vennen ville reagere i visse situasjoner?

Når du er lei deg eller sint, setter du deg ned og kjenner på følelsene? Hva det egentlig er du er lei deg eller sint på? Og på hvordan du reagerer?

De fleste av oss tror vi kjenner oss selv ganske godt, og mange gjør nok også det. Men det jeg mener, det er ganske viktig at vi lærer oss selv å kjenne! Tørre og kjenne på følelsene, redselen, engsteligheten, osv. Tørre å vedstå det, jobbe med det, og legge det bak seg. Neste gang man havner i en lignende situasjon, vet du hvordan du reagerer. Da kjenner du det igjen!

Jeg har kommet frem til dette, fordi jeg i mange runder har måtte tørre og møte meg selv i døra. Dvs, uten å skjule mine negative sider. Jeg har måtte se meg som den reddharen jeg var veldig ofte før, jeg har møtt min aggresive meg, min sjalue meg, min bittre meg...osv....Mange av oss vil ikke se de sidene hos oss selv, eller man fornekter dem. Det gjorde jeg i mange år. Men når jeg åpnet døra, tok i mot alle disse negative sidene i meg, vel, da forsvant de. Jeg jobbet dem vekk!

Og når man jobber vekk slike dårlige og negative energier, kan man gå gjennom døren, det er fri inngang, ingenting som sperrer...og møte sin virkelige jeg bak der. Den ærlige, den sanne og den kjærlighetsfulle jeg. Som jeg heretter møter andre med forståelse der jeg før møtte andre med sinne eller bitterhet. Der jeg nå møter andre med kjærlighet istede for usikkerhet og til og med sjalusi....

Ble dette mer forståelses fullt nå mon tro?

[gompen]

Mennesket har alltid strebet etter å forstå svarene på alt vi ikke kan vite. Hvor kom vi fra, hva er meningen med å være her, og hvor skal vi? Grunnleggende spørsmål, som vi vil vite svaret på. Ingen kan vite sikkert, men allikevel ligger det i menneskets natur å lete etter en løsning på gåten.

Om svaret er i oss selv eller ikke, vet jeg ikke. Men det er alltid positivt å forstå seg selv, for å bli et bedre menneske. Så fortsett med det.

[AnonymBruker]

Hvilke verdi? Hva vet vi mennesker om det ikke finnes noe høyere enn oss som styrer alt?

Anonymkode: 62b45...c4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvilke verdi? Hva vet vi mennesker om det ikke finnes noe høyere enn oss som styrer alt?

Anonymkode: 62b45...c4a

Nå har du trukket frem tråder som er både 11, 12 og 13 år gamle... Hva med heller å begynne en ny?

Anonymkode: c24ff...6c0

[AnonymBruker]

On 7/5/2021 at 1:10 AM, AnonymBruker said:

Nå har du trukket frem tråder som er både 11, 12 og 13 år gamle... Hva med heller å begynne en ny?

Anonymkode: c24ff...6c0

Hvorfor starte ny tråd av et emne som allerede finnes?

Anonymkode: 62b45...c4a

[Conal]

Sjelen i ethvert menneske er i tørst etter enhet med Gud. Den materielle verden er ingenting. Det høyeste formål med et menneskes eksistens er når Sjelen blir "en" med sin Gud, får direkte kontakt og forhold med sin Skaper. Ved dette følger utallige sannhet direkte gitt av Gud, for å nevne et eksempel.

[AnonymBruker]

Vi har ingen sjel. Det finnes ingen gud. Det er ingen "mening med livet". Vi bare er her. Og fravær av mening gir oss friheten til å gjøre det vi ønsker, uten at vi må tilpasse oss et mål satt av andre. 

Ang å kjenne seg selv/forstå seg selv: ja det gjør jeg. Men det tok noen år. Nå kjenner jeg meg selv, jeg kjenner mine egne mønstre, jeg kjenner mine egne måter å respondere på, både fysisk og mentalt. Jeg vet hva som gjør meg glad og hva som påvirker meg negativt. Jeg kan derfor leve livet mitt på den måten som er best for meg og de nær meg. 
Jeg gjør hele tiden vurderinger, for å optimalisere hverdagen min. Et konkret eksempel: jeg misliker å klippe plen. En naturlig ting å vurdere er å fjerne plenen og legge platting. Selv om det hadde hatt sine fordeler, er jeg så glad i å være barfot i gresset om sommeren, at det er verd klippingen.  

Anonymkode: 0e9f5...09f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Vi har ingen sjel. Det finnes ingen gud. Det er ingen "mening med livet". Vi bare er her. Og fravær av mening gir oss friheten til å gjøre det vi ønsker, uten at vi må tilpasse oss et mål satt av andre. 

Ang å kjenne seg selv/forstå seg selv: ja det gjør jeg. Men det tok noen år. Nå kjenner jeg meg selv, jeg kjenner mine egne mønstre, jeg kjenner mine egne måter å respondere på, både fysisk og mentalt. Jeg vet hva som gjør meg glad og hva som påvirker meg negativt. Jeg kan derfor leve livet mitt på den måten som er best for meg og de nær meg. 
Jeg gjør hele tiden vurderinger, for å optimalisere hverdagen min. Et konkret eksempel: jeg misliker å klippe plen. En naturlig ting å vurdere er å fjerne plenen og legge platting. Selv om det hadde hatt sine fordeler, er jeg så glad i å være barfot i gresset om sommeren, at det er verd klippingen.  

Anonymkode: 0e9f5...09f

Det uthevede utelukker ikke hverandre 

Anonymkode: 9cfae...c39

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har ingen sjel. Det finnes ingen gud. Det er ingen "mening med livet". Vi bare er her. Og fravær av mening gir oss friheten til å gjøre det vi ønsker, uten at vi må tilpasse oss et mål satt av andre. 

Ang å kjenne seg selv/forstå seg selv: ja det gjør jeg. Men det tok noen år. Nå kjenner jeg meg selv, jeg kjenner mine egne mønstre, jeg kjenner mine egne måter å respondere på, både fysisk og mentalt. Jeg vet hva som gjør meg glad og hva som påvirker meg negativt. Jeg kan derfor leve livet mitt på den måten som er best for meg og de nær meg. 
Jeg gjør hele tiden vurderinger, for å optimalisere hverdagen min. Et konkret eksempel: jeg misliker å klippe plen. En naturlig ting å vurdere er å fjerne plenen og legge platting. Selv om det hadde hatt sine fordeler, er jeg så glad i å være barfot i gresset om sommeren, at det er verd klippingen.  

Anonymkode: 0e9f5...09f

Det finnes ingen Gud.

Vi bare er her.

Vi har frihet til å gjøre det vi ønsker.

Leve livet slik det er best for meg.

 

Du vet du snakker som en ekte satanist? Som å lese Aleister Crowley himself.

Anonymkode: c601a...ffd

[Conal]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2021 den 11.02):

Vi har ingen sjel. Det finnes ingen gud. Det er ingen "mening med livet". Vi bare er her. Og fravær av mening gir oss friheten til å gjøre det vi ønsker, uten at vi må tilpasse oss et mål satt av andre. 

Ang å kjenne seg selv/forstå seg selv: ja det gjør jeg. Men det tok noen år. Nå kjenner jeg meg selv, jeg kjenner mine egne mønstre, jeg kjenner mine egne måter å respondere på, både fysisk og mentalt. Jeg vet hva som gjør meg glad og hva som påvirker meg negativt. Jeg kan derfor leve livet mitt på den måten som er best for meg og de nær meg. 
Jeg gjør hele tiden vurderinger, for å optimalisere hverdagen min. Et konkret eksempel: jeg misliker å klippe plen. En naturlig ting å vurdere er å fjerne plenen og legge platting. Selv om det hadde hatt sine fordeler, er jeg så glad i å være barfot i gresset om sommeren, at det er verd klippingen.  

Anonymkode: 0e9f5...09f

Jeg vender mitt blikk fra ditt og retter den mot sjelens glory, som er identisk med Gud.

Jeg er Gud.

Dette er den ultimate og høyeste selv-realizering.

Benektelse av Gud er trolig en horror. Det er bare ... synd å høre fra noen. Totalt ignoranse.