Frekkhet

[Gjest vimselot]

Ei venninne ringte meg og var oppgitt og sinna i telefonen. Hun fortalte at hennes ene søster hadde kommet med kommentaren: "Hvis jeg var foreldrene dine, ville jeg tatt livet av deg da du var barn..."

Venninna mi (kaller henne A) trodde hun tullet. Nei, hun mente det...

Hun kom med den frekkheten i andres nærvær og straks etter gikk A fra stedet.

Hennes søster var ikke edru, og nå er ikke A sikker på om søsteren husker dette, men sier at det er vanskelig å se hvor mye søsteren har drukket siden hun drikker ofte. A hadde selv tatt to glass vin, men hadde mistanke om at søsteren hadde drukket i flere timer da de møttes.

I ettermiddag fikk hun sms fra sin søster: om de skulle møtes.

A hadde ikke svart på denne smsen da hun ringte meg for ikke lenge siden.

Hun spurte hva jeg mente hun skulle gjøre, men jeg sa at jeg ikke visste. Jeg sa at enten må hun ta opp saken med sin søster, eller bare overse det hele.

Jeg ser ikke på alkohol som en unnskyldning til å oppføre seg som et "troll", men om A`s søster ikke husker noe bør hun kanskje bli minnet på hva hun sa?

A vil ikke gå inn på sin søsters alk.forbruk fordi hun har prøvd å snakke med sin søster om dette tidligere, og bare blitt møtt med avstand og "ikke bry deg" osv.

Hva ville dere gjort i en slik sak? Tatt det opp, eller oversett det og latt som ingenting?

Må nevne at A er 48 og søsteren 1,5 år yngre, altså ingen ungdommer.

[Kamikatze]

Ikke ta det innover deg. Dette er hva som på fagspråket kalles søskenkjærlighet. Hun kan gjerne ha ment det oppriktig der og da, uten nørvendigvis å mene det samme uken etter. Grensene for normal folkeskikk gjelds på en måte ikke mellom søsken, og slike greier holder utenforstående seg klokelig langt unna.

Det beste svaret du kan gi henne er nok: "Du er en voksen kvinne, med livserfaring. Dere finner nok ut av dette, selv." Gå deretter øyeblikkelig over til å snakke om frisyren hennes, eller et nytt plagg, eller til nød; lat som du er overbevist om at et gammelt plagg er nytt...

[Gjest Chrizzy]

Ikke ta det innover deg. Dette er hva som på fagspråket kalles søskenkjærlighet. Hun kan gjerne ha ment det oppriktig der og da, uten nørvendigvis å mene det samme uken etter. Grensene for normal folkeskikk gjelds på en måte ikke mellom søsken, og slike greier holder utenforstående seg klokelig langt unna.

Det beste svaret du kan gi henne er nok: "Du er en voksen kvinne, med livserfaring. Dere finner nok ut av dette, selv." Gå deretter øyeblikkelig over til å snakke om frisyren hennes, eller et nytt plagg, eller til nød; lat som du er overbevist om at et gammelt plagg er nytt...

Jeg husker så godt et ordtak "Om du har gjester som truer med ikke å gå, behandle de da som et familiemedlem, om de da ikke går så går de aldri"

Vimselot, du er snill som bryr deg. Jeg har egentlig ikke noe godt råd, men jeg synes det var veldi stygt og unødvendig sagt. Hun høres ikke så moden ut som hun burde være. Er så vanskelig med slike saker for det kan jo være en lang forhistorie osv.