Diskuterte noe som opptar meg med mannen min på telefon, men

[Gjest Gjest]

han bare skjærte av for han gadd ikke diskutere saken...

Og nå er jeg irritert på han fordi han får meg til å føle meg som en dum dust når han ikke vil høre på hva jeg har å si.

Jeg pleier da å høre på han når han har noe på hjertet.

Hva skal jeg si/gjøre når han ikke er interessert i å høre på meg?

[Kosemose]

?

Endret 6. april 2008 av Kosemose

[(-:Domino:-)]

Å diskutere seriøse emner og alvorlige ting egner seg sjelden så altfor godt over telefonen.

Er man i tillegg litt irriterte på hverandre, så er det enda greier å la gemyttene roe seg og tenke gjennom tingene til man treffes istedenfor å ende opp med noe som kan bli en utblåsning over telefon, som man takler helt anderledes når man treffes.

[Gjest Gjest]

Joda, men han reiser mye i jobben, så vi er nødt til å bruke telefonen. Saken dreide seg dessuten om barnet vårt.

Men det dreier seg vel egentlig mest om at jeg hater det når han kutter meg tvert fordi han ikke gidder ta stilling til et tema. Jeg kan selvfølgelig diskutere med venninner i stedet og bare slutte å ta ting opp med han, men det er jo det samme som å gi opp:(

[Kosemose]

[

Endret 6. april 2008 av Kosemose

[Kamikatze]

Du kan ikke alltid forvente at han skal ha de samme prioriteringer som deg i alle saker. Kanskje det var viktig for deg, og uvesentlig for ham. Kanskje taimingen søg. Men om du kan ta dette opp med ei venninne istedenfor med ham, kan det tyde på at det dreide seg mer om å lufte frustrasjoner eller snakke ut om noe, og til det bruket tror jeg venninner er bedre enn menn. Hvis han ikke oppfattet en konkret problemstilling han kunne løse ved en handling eller ved å ta en avgjørelse, så er det nok ikke oppfattet som et problem.

[Gjest Gjest]

Herregud - dere som svarer... Hvordan går det an å være så sneversynte???!

Trådstarter har faktisk en følelse i seg av å ikke bli lyttet til ifm en sak som angår dem begge - henne og hennes mann - som har med deres felles barn å gjøre.

Hvordan kan dere da si at "Kanskje det er viktig for deg, og uvesentlig for han", og slike ting? Hvis det var barnet mitt - så vil jeg hvertfall ikke se på det som "en uvesentlig ting".....!!

Når mannen hennes er mye ute og reiser, som trådstarter sier, så må nødvendigvis løsningen med å ta opp ting med hverandre være at telefonen brukes mye - og da må mor/trådstarter ta opp også de - for henne - seriøse og viktige temaene, for å være inkluderende! Det er veldig viktig - skulle ho latt være hele tiden å inkludere mannen i saker som angår barnet deres, så vil han jo ikke ha den minste anelse om hva som foregår i hjemmet - og ikke minst: hvis han ikke bryr seg, hva er vitsen med å samle på mannen....!

Jeg kan med hånda på hjertet si at det finnes så ALTFOR mange dårlige skjebner og forhold der ute, som det ikke gjøres noe med - det er tragisk at mange mennesker skal lide for den andre partens mangel på det ene og andre av empati og sympati og diverse!

[Gjest Gjest]

Om dette dreier seg om en sak som ts har pratet om 100 ganger før med sin mann så kan jeg forstå at han ikke gidder å prate om det _en_ gang til.

Men hvis ts har behov for å ta opp et tema som er viktig for henne ang felles barn så synes jeg det er nedlatende av mannen hennes å ikke høre på det hun har å si. Å avfeie sin partner når han eller hun ønsker å drøfte en sak er uhøflig og respektløst.

[Gjest Verdens verste husmor]

*slettet*

Endret 6. september 2007 av Verdens verste husmor

[Gjest kkleppej]

Hvis han ikke oppfattet en konkret problemstilling han kunne løse ved en handling eller ved å ta en avgjørelse, så er det nok ikke oppfattet som et problem.

Endelig ei som har forstått oss

[Gjest Gjest]

Endelig ei som har forstått oss

Kamikatze er en mann

Hvis det er noe alvorlig som må tas opp rundt barnet, så er mannen nødt til å sette av tid og tankekapasitet til dette innenfor den hastegraden som saken har. Ingen har lyst til å være "alenemor" når alle beslutninger må tas, og så stå til ansvar for den andre forelderen når han kommer hjem og er misfornøyd med hvordan ting ble løst. Han deler faktisk dette ansvaret med henne, og må innse at han er far selv når hodet hans er i jobbeland.

Jeg tror det kan hjelpe deg ts om dere snakker om dette, og blir enige om at du skal si fra når du oppfatter noe som tydelig viktig og som haster for deg, og at han da skal prioritere det. Det er ikke sikkert at det er like innlysende for ham at akkurat denne samtalen ikke tålte å vente, er du som oss andre damer har du ofte ting på hjertet som du vil fortelle eller diskutere, og kan bli snurt også om dagligdagse temaer blir avvist. Da lærer mannen at han må stoppe oss for å få gjort det han vil/skal, og han er ikke alltid så selektiv på hva han stopper. Dere får det bedre hvis du sier klart fra om at denne samtalen er viktig og ikke valgfri, og så tillater ham å kutte mer i vanlig prat uten at du blir sur.