Venner og økonomi

[lost]

Hvis du tjener mere enn dine venner, spanderer du da ofte på de? Låner de penger, ting osv.?

Jeg tjener mere enn de fleste vennene mine, irriterer meg ofte over at mange av de spør om og låne penger, forventer at jeg skal spandere. Jeg har mye penger fordi jeg jobber..og mener at folk bør skaffe sine egne penger.. Hvordan gjør dere andre det?

Hva med venninner som forventer at det er greit at de kommer innom og låner treningsmaskiner hver dag?

Hvor går grensen?

[Gjest Skya]

Jeg har venner som tjener dårligere enn meg. Det hender at jeg låner de penger. Men dette er kun små og kortvarige lån, et par hundre frem til neste lønning o.l. Jeg stiller opp for de, for jeg vet at de ville gjort det om det var motsatt. Hadde jeg hatt venner som hadde forventet at jeg skulle stille opp med penger i tide og utide hadde nok saken blitt en annen.

Det hender også at jeg spanderer en lunsj eller noe. Men dette fordi jeg vil det og ikke fordi de krever det. Men det skjer ikke så veldig ofte egentlig. Jeg prøver å legge ting til rette slik at vi gjør ting som alle i vennekretsen har råd til. Ikke gå på dyre restauranter og heller lete etter et billigere alternativ og slikt.

[Prinsesse på erten]

Grensen for lån av dine ting går der du mener den går. Altså der du synes det begynner å bli slitsomt. Si ifra.

Jeg har relativt god råd og har mer penger enn de fleste av vennene mine. Jeg spanderer aldri direkte, men synes f.eks det er hyggelig å "lure" meg til å kjøpe en ekstra runde med øl når vi er ute. Og noen ganger passer jeg på å ikke be om penger hvis jeg legger ut for kinobilletter eller mat.

Vennene mine krever ingenting av meg, og det er jeg glad for. Og de låner heller ALDRI penger. Det er sånn som får vennskap til å gå åt skogen!

[jente 79]

Jeg spanderer på mine venner når jeg ber de til meg. Sjelden jeg gjør det ellers egentlig. Men de har stort sett så de klarer seg, ellers sier de nei...

Ingen av dem forventer det, er bare glade hvis det skjer.

Jeg har kun lånt penger til ei vennine. Det har vært litt større summer (til en spesiell ting) over kort tid, og jeg har visst at jeg har fått pengene tilbake.

[happyhappy]

Jeg tjener også mer enn venninnene mine. Men det er ingen som krever eller forventer at jeg skal spandere eller kjøpe ting til de, heldigvis!! Men låne bort penger har jeg gjort, men så lenge jeg får de tilbake igjen innen avtalt tid, så synes jeg ikke det gjør noe egentlig..

Jeg er den i venninnegjengen som alltid har "åpent" om kveldene, og alltid har noe liggende å by på. Omvendt må jeg som regel ta med drikke og noe å tygge på.

[Gjest *Snart medlem*]

Blant mine venner har det ofte vært forskjell i inntektsnivå, men det har aldri vært noen som har tatt det for gitt at de med mest penger spanderer/låner bort.

[Gjest Gjest]

Jeg tjener ikke mer enn vennene mine, men i perioder har jeg vel hatt mer (eller mindre..) penger enn enkelte. Pleier ALDRI å låne penger av venner, låner sjelden bort også, og helst bare til de jeg vet betaler tilbake eller i hvert fall husker på å tenke å gjøre opp for seg (kan heller si at jeg ikke trenger pengene tilbake som en gest). Ville heller ikke forventet å skulle kunne låne penger av de med mer penger enn meg, vet at samboern min har lånt litt av en kamerat, men han har alltid betalt tilbake etter kort tid (nesten som å ha kredittkort - og etter at han fikk dette har han heller ikke lånt av andre). Har noen venner/studiekamerater som aldri har betalt tilbake penger til meg, og som gjerne også har beholdt skolebøker de har lånt. Jeg liker dem fortsatt, men det ville ikke falt meg inn å låne dem noe igjen.

Jeg har forresten ei venninne som gjerne sørger for å betale taxi e.l fordi hun synes hun har råd til det, samtidig prøver vi å jevne ut litt også... Og jeg kan godt tilby meg å betale om jeg vil på kafe med ei venninne jeg vet er blakk.

Lån og "tull" med penger kan fort ødelegge et vennskap, hvis man ikke har samme oppfatning, så det er best å klare seg på sine egne penger, synes jeg, uansett hvor stor forskjell det er på inntekten. Så kan man heller passe på å være litt generøs og spandabel om man har råd og lyst til det.

[Gjest Frøken Titt]

Jeg låner det bort til de som trenger det, ja.

Men jeg er ingen bank heller. Jeg tjener mer enn mine venner, og hvis jeg låner bort forventer jeg å få pengene tilbake, men jeg låner ikke bort mye.

Endret 8. august 2007 av Frøken Titt

[Ce'Nedra]

Jeg spanderer gjerne om jeg har god råd. Selv om ikke pengene mine varer kjempelenge, så vil jeg gjerne at vi skal finne på noe hyggelig sammen. Det er bare penger.

Når det gjelder lån, så gir jeg det om folk spør, jeg tilbyr meg kun til lillesøster og kjæresten. Jeg stresser aldri med å få dem igjen, men jeg vil ha dem igjen før eller siden.

[Gjest milkyway]

Hm. Folk sier de gleder seg til jeg begynner å få inntekter igjen for da kan jeg spandere på dem. WTF!!! få dere egen jobb, tullinger.

[Gjest Frk Åberg]

Det virker hyggelig å kunne spandere innimellom hvis man er den med best råd, men det blir rart om vennene forventer det. Det må det gå an å si fra om, så du ikke stadig føler deg som en gniter fordi du irriterer deg over det.

Jeg og mange av vennene mine er studenter, og sånn sett skal man ha ganske likt utgangspunkt økonomisk. Likevel vet jeg at noen av dem tror jeg har god økonomi, fordi de har fått med seg at jeg er en av de få som har klart å legge penger til side gjennom studietiden fordi jeg har vært nøktern med forbruk. Det betyr også at hvis det er noe spesielt som skal skje, trenger jeg ikke å tenke på om jeg har penger til det. Jeg har en venninne som alltid har dårlig råd, og som klager mye over det. Hun kjøper seg også veldig mye klær, og ser åpenbart ikke sammenhengen. Jeg vil aldri gjøre spesielt dyre ting når vi er sammen, så det er ikke akkurat sånn at jeg min "gode" økonomi kommer til syne til stadighet. Likevel kan hun komme med små stikk om at jeg ikke vet hvordan det er å være fattig, og at jeg er så heldig som har hatt mulighet til å kjøpe meg leilighet (jeg og min samboer, som også hadde oppsparte midler). Jeg ser nå at dette var helt på siden av tråden, men åpenbart litt frustrasjon som trengte å komme ut. Nåja, det handlet da hvertfall om frustrasjonen ved å ha venner som er klar over at de har mindre penger enn en selv.

Jeg syns uansett det er hyggelig å invitere venner hjem til meg. Det er jo også en måte man kan spandere på uten at det virker så åpenbart at man gjør det.

[Gjest bada]

For noen år siden var situasjonen slik at jeg hadde ganske dårlig råd, mens bestevenninnen min hadde en årsinntekt på nesten en million kroner. Jeg forventet selvfølgelig aldri at hun skulle spandere på meg - når vi avtalte å gå på kino, gå ut og spise e.l. tok jeg alltid utgangspunkt i at vi skulle betale hver for oss. Det hendte allikevel av og til at hun spanderte på meg, og da ble jeg glad og overrasket.

Det kan være vanskelig med venneforhold hvor den ene har betydelig bedre økonomi enn den andre. Jeg skjønner veldig godt at en som har veldig god råd i forhold til vennene sine synes det er vanskelig om h*n føler at det er forventet at h*n skal drysse penger over vennene, betale for restaurantbesøk, og kjøpe overdådige gaver til jul og bursdager. Et slikt venneforhold vil jo ikke være jevnbyrdig. Av den grunn tror jeg at dersom jeg plutselig skulle blitt styrtrik (ikke akkurat særlig sannsynlig, men ) ville jeg bare fortalt det til nær familie og mine to beste venner.

[Gjest Tanita]

Jeg har for tiden dårlig råd og mange av mine venner/venninner er pengesterke, men jeg går ikke og låner penger eller ber de om hjelp for det. Jeg lar de heller ikke spandere på meg - om de ikke insisterer da. Har jeg ikke råd til å gå på cafe/restaurant/ut på byen så finner vi på andre ting istedet. Men om noen spør meg om å få låne penger, så gjør jeg gjerne det selv om jeg har dårlig råd. Det blir derimot feil når venner forventer at man skal spandere.

Endret 9. august 2007 av Tanita