Om pedofili igjen - hva er det og hvordan blir man det? Og hvorfor fordømmer man det?

[Gjest AE163C]

Hvis det er en legning, må vi jo regne det som medfødt.

Noen tenner på jenter, andre på gutter. Noen tenner på prepubertale eller pubertale barn, noen tenner på yngre eller til og med helt små barn. Med andre ord: pedofili er en sekke-betegnelse som omfavner et spekter av ulike preferanser (eller "lyster.")

Jeg antar at for de fleste pedofile forblir lystene på fantasistadiet, fordi den samfunnsmessige fordømmingen av pedofili er så sterk.

Personlig synes jeg det er sykt å ha seksuelle fantasier rettet mot en unge, men hvis utgangspunktet er at det er sykt, vil vi jo aldri få de pedofile "i tale..."

Det må gå an å akseptere pedofili som en legning, men uten å akseptere pedofil atferd/pedofile handlinger!

Kan noen gi meg moralsk begrunnede argumenter på hvorfor samfunnet og enkeltmennesker ikke bør akseptere pedofil kjærlighet/pedofil sex/pedofile handlinger?

[Gjest ?]

Kan noen gi meg moralsk begrunnede argumenter på hvorfor samfunnet og enkeltmennesker ikke bør akseptere pedofil kjærlighet/pedofil sex/pedofile handlinger?

Fordi pedofile handlinger er overgrep mot barn, barn som ikke forstår hva som skjer eller kan forsvare seg. Seksuelle overgrep ødelegger mennesker for resten av livet. DERFOR!

[Gjest Gjest_Lizzy_*]

"Kan noen gi meg moralsk begrunnede argumenter på hvorfor samfunnet og enkeltmennesker ikke bør akseptere pedofil kjærlighet/pedofil sex/pedofile handlinger?"

Dette var et dumt spørsmål.

Pedofili regnes som en medfødt legning, slik som homofili og heterofili, men den store forskjellen ligger i hvem de seksuelle handlingene utføres mot. For de to siste kategoriene har man sex med voksne som selv velger å delta. For den første har man sex/utfører seksuelle handlinger med noen som ikke er i stand til å selv foreta et voksent valg, da blir det automatisk overgrep og misbruk.

Noen pedofile manipulerer både seg selv og barna i situasjonene, sier til seg selv at barna liker det og er seksuelle vesner, og truer barna til å ikke sladre. Pedofili er svært skadelig for barn både fysisk og psykisk. Barn har rett til å bestemme over sin egen kropp også, og skal ikke forledes eller tvinges av voksne som vet bedre.

[Poetens_Tårer]

Pedofili er vel ikke akkurat en konvensjonell medfødt legning heller. Såvidt jeg vet er det en særdeles stor andel av de pedofili som selv ble misbrukt seksuelt som barn. Pedofilien er vel heller en slags psykologisk reaksjon (i den grad det kan kalles det... er på veldig tynn is nå, dette vet jeg svært lite om ).

I motsetning til de fleste andre legninger, så er ikke det seksuelle mellom to likestilte og frivillige partnere. Det dreier seg som regel om manipulering, misbruk og noen ganger om voldtekt. Det er noen som blir offere, og de får livsvarende konsekvenser (som nevnt før her). Det er derfor det ikke er moralsk å akseptere denne legningen.

Med det sagt så er det ikke noe de velger selv, og ikke noe de gjør fordi de er onde. Det er mennesker som trenger hjelp, og med dagens syn på pedofile tror jeg det er mange av dem som kvier seg for å søke hjelp.

[Gjest Bodillen]

Pedofili er vel ikke akkurat en konvensjonell medfødt legning heller. Såvidt jeg vet er det en særdeles stor andel av de pedofili som selv ble misbrukt seksuelt som barn. Pedofilien er vel heller en slags psykologisk reaksjon (i den grad det kan kalles det... er på veldig tynn is nå, dette vet jeg svært lite om ).

I motsetning til de fleste andre legninger, så er ikke det seksuelle mellom to likestilte og frivillige partnere. Det dreier seg som regel om manipulering, misbruk og noen ganger om voldtekt. Det er noen som blir offere, og de får livsvarende konsekvenser (som nevnt før her). Det er derfor det ikke er moralsk å akseptere denne legningen.

Med det sagt så er det ikke noe de velger selv, og ikke noe de gjør fordi de er onde. Det er mennesker som trenger hjelp, og med dagens syn på pedofile tror jeg det er mange av dem som kvier seg for å søke hjelp.

Jepp. Jeg har lest (husker i farten ikke hvor) at 7 av ti overgripere selv har vært utsatt for overgrep.

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

Med det sagt så er det ikke noe de velger selv, og ikke noe de gjør fordi de er onde. Det er mennesker som trenger hjelp, og med dagens syn på pedofile tror jeg det er mange av dem som kvier seg for å søke hjelp.

Dette er jeg uenig i. Å være pedofil er ikke noe man gjør fordi man er født ond, men å UTØVE pedofili, da er man ikke helt god. Man vet at det er galt, og hvis man likevel velger å gjøre det, da vil jeg si de mangler empati/ strengt selvsentrert. Og er man ikke da ond?

Ja, de trenger hjelp til å ikke følge sine lyster. Det er ingen som blir sinte om noen ber om det. Men jeg liker ikke den unnskyldende holdningen. Selv om man selv ble misbrukt som barn, kanskje spesielt da, bør man forstå at det er galt.

Dette får meg til å tenke på menn som kjøper sex av jenter som åpenbart er ofre for menneskehandel. De har svært lite empati i sin personlighet.

[Gjest Bodillen]

Jeg hørte en psykolog snakket om pedofili i et radioprogram for lenge siden. Han sa at veldig mange mennesker har pedofile tendenser eller fantasier, men at de aller fleste av dem (heldigvis) har naturlig innebyggede sperrer som hindrer dem i å gjøre fantasiene sine til virkelighet.

De som forgriper seg er de som av forskjellige grunner har mistet disse sperrene et sted på veien, oftest fordi de selv ble utsatt for seksuelle overgrep som barn.

[Jalp]

Ganske stor andel av de som begår seksuelle overgrep mot barn, har selv vært utsatt for slike handlinger. Derfor blir det fryktelig viktig å få avdekket og stoppet disse overgrepene. Og det mest tabubelagte innenfor dette området er de overgrepene som kvinner begår. Men ikke detso mindre er det viktig å få stoppet også disse overgrepene, fordi også disse avler nye overgripere.

Det er ikke kriminelt å være pedofil i seg selv. Man er ikke kriminell før man lever ut denne formen for seksualitet ved å forgripe seg på barn. Mange pedofile gjør aldri noe galt å så henseende.

[Gjest Gjest]

Pedofili regnes ikke som noen legning i psykiatrien i dag. Den hører hjemme i gruppen parafilier, en samlebetegnelse for avvikende seksuell atferd. Andre parafilier er f.eks. fetisjer, nekrofili, zoofili og gerontofili (tiltrekning til gamle).

Parafilier er i utgangspunktet ikke sykdommer. Noen av dem medfører sykdomsbilder hos utøvere i forbindelse med selvforakt, depresjoner osv, og årsaken til at den enkelte har tilegnet seg en parafili er som regel en form for traume eller psykisk knekk. Men i seg selv er de ikke sykdommer og ingen behandling foreslås om ikke parafilien fremstår som et problem for utøveren eller omgivelsene.

De parafilier som ikke kan utøves uten at noen blir en lidende part er naturligvis blant de som alltid må behandles.

Det litt uvanlige ved akkurat pedofili er at det er den eneste form for parafili som har en vesentlig utbredelse blant andre dyr enn mennesker. Dette har ført til at noen har regnet pedofili som en legning, men i alle fall i psykiatrien er det bred enighet i dag om at dette ikke er tilfelle.

[Gjest Frk Åberg]

Nå er det ikke noen enighet om hvorvidt man skal anse pedofili som en legning. I følge ICD-10 (internasjonal klassifikasjon av sykdommer) er pedofili en sykdom. Noen tenker at man ved å se på pedofili som en sykdom, fratar den pedofile ansvar for sine egne lyster og handlinger. Jeg mener derimot at man gjør det ved anse det som en legning. En legning må man liksom forstå og godta, mens en sykdom kan man prøve å gjøre noe med. Nettopp fordi det er snakk om å utøve handlinger med vold eller eller trusler, eller få noen til å utføre handlinger de ikke forstår, er pedofili moralsk forkastelig.

Nå kan man jo også diskutere om pedofili handler om seksuelle fantasier rettet mot barn eller om man kun snakker om handlinger. Selv om det kan være vanskelig å forstå det, mener jeg at en som kun har seksuelle fantasier om barn som h*n klarer å kontrollere og som h*n aldri ville handlet ut fra, ikke er en fare for noen. Man kan ikke kontrollere hva folk tenker. Det viktige blir hva folk gjør.

Ellers så tror jeg at pedofili handler mer om makt enn ren forelskelse. Jeg får en følelse av at en lykkelig og ettertraktet person med suksess hos det andre/samme kjønn, er mindre tilbøyelig til å være pedofil. Har du derimot hatt en oppvekst med misbruk, er ensom og dårlig sosialt fungerende - ja, jeg tror det fins flere pedofile blant den gruppen. Tror det handler en del om tidligere erfaringer og empati. Jeg tror derimot ikke at alle er "onde". En del overbeviser seg nok om at barnet vil det. I noen tilfeller kan barn selv ta noe som ligner et initiativ, og den pedofile tar det til støtte for at det h*n gjør er riktig. H*n ser ikke at den voksne har ansvaret uansett.

[Gjest Frk Åberg]

Pedofili regnes ikke som noen legning i psykiatrien i dag. Den hører hjemme i gruppen parafilier, en samlebetegnelse for avvikende seksuell atferd. Andre parafilier er f.eks. fetisjer, nekrofili, zoofili og gerontofili (tiltrekning til gamle).

Parafilier er i utgangspunktet ikke sykdommer. Noen av dem medfører sykdomsbilder hos utøvere i forbindelse med selvforakt, depresjoner osv, og årsaken til at den enkelte har tilegnet seg en parafili er som regel en form for traume eller psykisk knekk. Men i seg selv er de ikke sykdommer og ingen behandling foreslås om ikke parafilien fremstår som et problem for utøveren eller omgivelsene.

De parafilier som ikke kan utøves uten at noen blir en lidende part er naturligvis blant de som alltid må behandles.

Det litt uvanlige ved akkurat pedofili er at det er den eneste form for parafili som har en vesentlig utbredelse blant andre dyr enn mennesker. Dette har ført til at noen har regnet pedofili som en legning, men i alle fall i psykiatrien er det bred enighet i dag om at dette ikke er tilfelle.

Men vil det i det hele tatt kvalifisere til å være en parafili om det ikke oppfattes som et problem for personen eller de rundt? F.eks. kan man ha en fetisj på lateksbukser, og det er helt greit. Men når det blir så tett knyttet opp til tenningsmønsteret at man ikke klarer å ha sex uten denne lateksbuksen, så blir det en parafili/sykelig?

[Gjest Gjest]

Men vil det i det hele tatt kvalifisere til å være en parafili om det ikke oppfattes som et problem for personen eller de rundt? F.eks. kan man ha en fetisj på lateksbukser, og det er helt greit. Men når det blir så tett knyttet opp til tenningsmønsteret at man ikke klarer å ha sex uten denne lateksbuksen, så blir det en parafili/sykelig?

Jo, det vil det nok. Parafilier er ikke noe sykelig eller behandlingstrengende. De er avvik fra 'normal' atferd, hverken mer eller mindre. For å ta ditt eksempel med lateksbuksene, så er jo ikke det nødvendigvis noe problem for vedkommende uansett om h*n bare tenner på slike busker eller om h*n er helt avhengig av dem for å oppnå seksuell tenning. De to er bare motsatte ytterpunkter innenfor denne parafilien.

Men du har nok rett i at det fort blir litt mer komplisert enn som så. Ordet fetisj er veldig misbrukt, og det at noen liker en type plagg eller noe annet betyr ikke nødvendigvis at det er en fetisj og en parafili.

[Tabris]

Pedofili (som, slik jeg har forstått det, kun gjelder sekuell tiltrekning mot prepubertale barn) er et vanskelig tema. Jeg tar selvsagt sterk avstand fra pedofile handlinger, men jeg tror en konsekvens av den ekstremt sterke fordømmingen vi har av pedofile i samfunnet i dag, gjør at barn som har blit utsatt for overgrep kan føle mer skam enn de kanskje ellers ville gjort. Fordi siden det ikke finnes noe på denne jord som er verre enn en pedofil - så må jo nødvendigvis barnet føle den ytterste skam og smerte. Om ikke annet, så fordi det er forventet.

[Gjest Pedohater]

Pedofili regnes som en medfødt legning, slik som homofili og heterofili,

Nei, dette er jo bare tull. Pedofili er da vel ingen medfødt legning? Isåfall er det aller fleste menn født med denne "legningen".

Fordi de fleste menn under gitte omstendigheter er istand til å tenne på, og ha sex med, et barn i tiårs-alderen.

Dessuten: De finnes både homofile og heterofile som "ved siden av" misbruker barn. Det er neppe mange som "bare" er pedofile, og ikke samtidig også har et voksent sexliv.

[Gjest Pedohater]

Med det sagt så er det ikke noe de velger selv, og ikke noe de gjør fordi de er onde. Det er mennesker som trenger hjelp, og med dagens syn på pedofile tror jeg det er mange av dem som kvier seg for å søke hjelp.

Og dermed ga du alle pedofile en riktig god samvittighet og en hodepute de kan hvile seg på, i trygg forvbissning om at samfunnet forklarer og forsvarer det de gjør...

Du tar feil når du sier at de ikke velger det selv, for det gjør de. Og det er ingen unnskyldning om noen av dem (langt fra alle, slik du nærmest påstår) selv har blitt misbrukt som barn.

[Gjest Gjest]

Jeg hørte en psykolog snakket om pedofili i et radioprogram for lenge siden. Han sa at veldig mange mennesker har pedofile tendenser eller fantasier, men at de aller fleste av dem (heldigvis) har naturlig innebyggede sperrer som hindrer dem i å gjøre fantasiene sine til virkelighet.

Det du sier her er veldig riktig og ikke minst svært viktig. Vi gjør barna våre en bjørnetjeneste ved å "lete" etter de syke, skjeggstubbete, sjuskete mannfolka med rørleggersprekk, som er syke på sinnet. De aller fleste pedofile finnes i vår egen omgangskrets. alle kjenner en pedofil, mest trolig kjenner du langt flere. Men du tror det bare ikke om dem...

Husk at hver fjerde-femte jente er misbrukt, det betyr at du kan være helt sikker på at noen av dine bekjente også er en overgriper.

[Gjest Gjest]

Hvorfor snakker så mange om pedofile som en gruppe? Jo, fordi da er det lettere å la være å identifisere seg med den. Pedofile tilhører ingen "gruppe", bortsett fra de som er med i pedofiliringer, og vi har ingen grunn tilå tor at de tilhører de fleste...

Den pedofile er kollegaen din, naboen din, broren din, læreren din, postbudet, han i kassa på Rimi, han som rekker deg kebaben hver søndag kl 02 ved taxikøen. Det er også den svært hyggelige taxisjåføren, det er hun som sitter i luka på postkontoret som dus miler til hver gang du er innom, det er fetteren til bakeren, det er bussjåføren du sender dine barn med hver morgen.

Det bor en pedofil i de fleste menn, de fleste fantaserer om små, trange jenter og gutter. Bare et fåtall innrømmer det.

Og derfor snakkes det ikke om, og siden ikke snakker om det så tror vi at det gjelder svært få mennesker. Men jeg er sikker på at dere som tror det tar stygt feil, og er med på å hindre at ikke flere overgrep blir avdekket.

For barn er som barn alltid har vært: naive, lettlurte, kontaktsøkende, på jakt etter kjærlighet og oppmerksomhet - og hver dag faller det nye barn i klørne til vanlige menn og kvinner som har lyst på litt ekstra...

Og det utgjør flertallet. Det er Kari, Anders, Per, alle kjenner noen som aldri ville trodd at akkurat de var pedofile...

Så lenge dere leter etter den stigmatiserte pedofile, vil dere ikke se den virkelige overgriperen.

[Gjest Gjest]

Pedofili regnes ikke som noen legning i psykiatrien i dag. Den hører hjemme i gruppen parafilier, en samlebetegnelse for avvikende seksuell atferd. Andre parafilier er f.eks. fetisjer, nekrofili, zoofili og gerontofili (tiltrekning til gamle).

Parafilier er i utgangspunktet ikke sykdommer. Noen av dem medfører sykdomsbilder hos utøvere i forbindelse med selvforakt, depresjoner osv, og årsaken til at den enkelte har tilegnet seg en parafili er som regel en form for traume eller psykisk knekk. Men i seg selv er de ikke sykdommer og ingen behandling foreslås om ikke parafilien fremstår som et problem for utøveren eller omgivelsene.

De parafilier som ikke kan utøves uten at noen blir en lidende part er naturligvis blant de som alltid må behandles.

Det litt uvanlige ved akkurat pedofili er at det er den eneste form for parafili som har en vesentlig utbredelse blant andre dyr enn mennesker. Dette har ført til at noen har regnet pedofili som en legning, men i alle fall i psykiatrien er det bred enighet i dag om at dette ikke er tilfelle.

Du kom med en viktig oppklaring, som ejg skulle ønsket at nettopp psykiatrien følte var deres ansvar å belyse nærmere blant folk flest.

For så lenge folk ikke forstår at pedofili er en parafili, og hva som kan utløse denne parafilien, så vil overgrep fortsette i det skjulte, inntil barna selv forteller hva som har skjedd. og da er det for sent å hindre overgrepet...

I dag kan pedofile holde på som de vil, risikoen for å bli avslørt er minimal: Det er jo ingen som noengang vil tro at akkurat DE er overgripere, for de bekymrede mødre og fedre er jo opptatt med å lete etter den stigmatiserte overgriperen... Og fantomtegningen de har i hodet passer ikke på nen av dem de kjenner, så da blir vel ikke barnet deres misbrukt, da.....

[Gjest Superlatexparafil]

Jeg har et spm til (hobby)psykologen/psykiateren/psykiatri-interesserte studenten i tråden her.

Psykiatere har tidligere klassifisert homofili som sykdom. Psykiatere har benyttet seg av behandlingsformer som de senere har gått bort ifra/forandret og modifisert.

I motsetning til f.eks en kardiolog, som kan se at hjertet har fire kammer, studere vevet under mikroskop, og studere hver enkelt celle og dets molekylære oppbygning for å forklare funksjonen til hjertet, så kan ikke en psykiater gjøre noe tilsvarende.

En psykiater kan ikke åpne opp hodet og finne ut hva en tenker ved å se på vevsprøver. En psykiater kan ikke bruke en PET-scan til å finne ut hvorfor et bestemt individ tenner på barn, men en kan se hvilke deler av hjernen som aktiveres.

Jeg er derfor litt skeptisk til, og lurer på med hvilket grunnlag en kan si at pedofili er en parafili og homofili er en legning. For å bruke dine ord om traumer, hvordan vet du at ikke homofili også er forårsaket av traumer?

Eller hva slags forskning foreligger av pedofile? Fins det mye tvillingforskning her? Fins det masse statistisk materiale som avkrefter at pedofili kan ha en høy genetisk komponent? Hva med familiær innflytelse, slik som depresjoner ofte går i familien?

Hvis dette ikke er skikkelig avklart, hvorfor da operere med betegnelser/sekker som ikke har rot i virkeligheten? Hvorfor insistere på at pedofili skal betegnes som noe annet enn homofili, dersom mekanismene som ligger til grunn er det samme, eller om en ikke kan avkrefte det.

Til de som skriver at alle gutter kunne tent på barn, jeg gjør det ikke, og jeg er en voksen gutt/mann. Jeg påstår ikke at jeg er et bedre menneske av den grunn, men jeg har bare aldri fantasert om småunger. Foretrekker dominatrixdamer framfor små, "uskyldige" og trange unger. Så selv om teorien med sperrer høres smart ut, så virker det rart at de fleste menn tenner på eller kan tenne på små barn uten kvinnelige figurer.

[Gjest Mann 42]

Hvis det er en legning, må vi jo regne det som medfødt.

Noen tenner på jenter, andre på gutter. Noen tenner på prepubertale eller pubertale barn, noen tenner på yngre eller til og med helt små barn. Med andre ord: pedofili er en sekke-betegnelse som omfavner et spekter av ulike preferanser (eller "lyster.")

Jeg antar at for de fleste pedofile forblir lystene på fantasistadiet, fordi den samfunnsmessige fordømmingen av pedofili er så sterk.

Personlig synes jeg det er sykt å ha seksuelle fantasier rettet mot en unge, men hvis utgangspunktet er at det er sykt, vil vi jo aldri få de pedofile "i tale..."

Det må gå an å akseptere pedofili som en legning, men uten å akseptere pedofil atferd/pedofile handlinger!

Kan noen gi meg moralsk begrunnede argumenter på hvorfor samfunnet og enkeltmennesker ikke bør akseptere pedofil kjærlighet/pedofil sex/pedofile handlinger?

Pedofili er ikke medfødt. Pedofile har stoppet opp i sin seksuelle utvikling på et tidspunkt der de fikk seksuelle følelser for andre barn. Dette i flg Langfeldt. Seksuelle følelser mellom barn er normalt, men det er unormalt at man stopper opp der og blir fiksert på barn resten av livet. Men en god del skjevutvikling kommer av at man fester seg ved en opplevelse som blir det store seksuelle øyeblikket i livet opp til da. Det er ofte et traume, som et seksuelt overgrep, men det kan også være en seksuell opplevelse i forhold til jevnaldrende. Det behøver ikke å være noe negativt selv om det ofte er det. F.eks: En gutt kan forelske seg i en annen, feste seg ved det øyeblikket, og den opplevelsen av skjønnheten hos den andre gutten, og ikke komme videre. Det normale ville kanskje være å vokse opp til å bli en voksen homofil, men han forblir emosjonelt i dette store erotiske øyeblikket og tiltrekkes av unge gutter resten av livet.

Problemet med det er at seksuelle forhold mellom voksne og barn ikke er likestilte, og heller ikke kan være det. Barnet blir et redskap for den voksnes tilfredsstillelse, og den underlegne i relasjonen. Dessuten er det et brudd på en norm som er ganske dypt festet i de fleste samfunn, og dermed belagt med mye skam, skyldfølelse, frykt for straff og behov for hemmelighold. Alt dette legges over på barnet. Pedofile behøver ikke voldta et barn for å skade det psykisk. Det holder i mengder at barnet også gjøres ansvarlig for både relasjonen og for hemmeligholdet, OG at barnet må bære dette alene. Ekstra ille blir det når overgriperen er en nær slektning, som en far eller onkel. Da får barnet også ansvaret for familiens overlevelse. Man behøver ikke særlig mye fantasi for å skjønne at denslags press er skadelig for et barn eller en ungdom.

Og derfor er det grunn til å fordømme utlevingen av en pedofil legning moralsk. Den voksne pedofile legger alle disse byrdene på et barn for selv å leve ut sine lyster.

Mange pedofile er flinke til å manipulere barnet, og sette misbruket i en delvis positiv konktekst, der barnet blir ambivalent til det. F.eks gjennom belønninger, eller ved seksuell gratifikasjon. Sånn blir barnet mer en "medskyldig" og har enda vanskeligere for å komme ut av relasjonen. Skyldfølelsen blir enda sterkere.

"Barnet som initiativtaker" er en gammel myte blant pedofile, og mange argumenterer for at barna flørter og faktisk innleder forhold. I den grad de lykkes med å overføre denne idè til barnet, gjør de det så mye mer skade.

På den positive siden, pedofili er tilgjengelig for behandling.