"passer" far barnet?

[Gjest Gjest]

For å ikke ødelegge en annen tråd så lager jeg egen tråd om emnet..

Det virker som mange mødre venter lenge før de er borte fra barna sine første gangen, og enda lenger før barna overnatter borte. Mye lenger enn det jeg har valgt.

Men noen skriver at "pappan passet" barnet mens de var borte for eksempel. For meg så virker det som om ikke far er likestilt med mor? At far nesten blir en slags barnevakt isteden for en far?

Tanker?

[Gjest =tentacle=]

For å ikke ødelegge en annen tråd så lager jeg egen tråd om emnet..

Det virker som mange mødre venter lenge før de er borte fra barna sine første gangen, og enda lenger før barna overnatter borte. Mye lenger enn det jeg har valgt.

Men noen skriver at "pappan passet" barnet mens de var borte for eksempel. For meg så virker det som om ikke far er likestilt med mor? At far nesten blir en slags barnevakt isteden for en far?

Tanker?

Trenger ikke ligge så mye mer i det enn at mor tar med seg puppen (og kosen og trøsten rundt amming) hun går, og det derfor må organiseres litt når far skal ha barnet alene. Selv mødre kan finne på å si at de passer sitt barn hvis far er bortreist. Det finnes også eksempler på at par aldri etablerer at det er like naturlig at far er hjemme alene en kveld med barna som at mor er det. Snodig at folk velger det slik.

[Gjest Gjest]

For å ikke ødelegge en annen tråd så lager jeg egen tråd om emnet..

Det virker som mange mødre venter lenge før de er borte fra barna sine første gangen, og enda lenger før barna overnatter borte. Mye lenger enn det jeg har valgt.

Men noen skriver at "pappan passet" barnet mens de var borte for eksempel. For meg så virker det som om ikke far er likestilt med mor? At far nesten blir en slags barnevakt isteden for en far?

Tanker?

Her passer far barna når jeg er borte, det samme gjør jeg når han er borte. Hos oss er det kun en talemåte.

Far er så absolutt likestilt med mor her i huset, på alle områder, selv om det er jeg som av naturlige årsaker står for den daglige omsorgen.

[Gjest Bodillen]

Ingen av oss sier at vi "passer barna" hvis den ene av oss er borte.

Men svigermor liker å si at mannen min "passer barna" når jeg er borte. Og da inviterer hun dem gjerne på middag også, siden hun lever i den villfarelsen om at han, etter 22 år på egne bein, fortsatt ikke greier å lage mat... Hun er artig, da

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

Det er bare en talemåte. Når jeg har barna, passer jeg dem. Når faren har barna, passer han dem. Når vi har barna, passer vi dem. Bottom line, noen må alltid passe barna, ordet henger fast i dem mer enn foreldrene. Jeg kan ikke bare plutselig stikke ut på en løpetur, uten at _noen_ passer barna imens.

[Gjest Gjest]

Det er noe av det dummeste jeg hører når noen sier de skal passe sine egne barn. Men ser jo at en del tydeligvis gjør det, og at det bare er en talemåte. Men for meg blir det feil.

Men, - foreldre som føler de gjør den andre en tjeneste ved å være sammen med barna sine alene, ja de oppfører seg som barnevakter.

[Gjest Gjest]

Det er noe av det dummeste jeg hører når noen sier de skal passe sine egne barn. Men ser jo at en del tydeligvis gjør det, og at det bare er en talemåte. Men for meg blir det feil.

Men, - foreldre som føler de gjør den andre en tjeneste ved å være sammen med barna sine alene, ja de oppfører seg som barnevakter.

Klart jeg gjør min mann en tjeneste når jeg har barna alene; da kan jo han gjøre hva han vil, dra på konsert, besøke folk osv. Alle har behov for litt fritid der man får gjøre akkurat som man vil.

[Gjest Gjest]

Klart jeg gjør min mann en tjeneste når jeg har barna alene; da kan jo han gjøre hva han vil, dra på konsert, besøke folk osv. Alle har behov for litt fritid der man får gjøre akkurat som man vil.

Da kom det nok ikke frem hva jeg mente, eller du forsto det ikke.

Føler du for å være takknemlig for at din mann tar barna en dag når du skal noe? Er det ikke en selvfølge? Du gjør jo det samme.

Saken er at jeg mener man ikke passer egne barn, uansett om man er en eller to foreldre sammen med dem. Man tilbringer tid med barnet sitt uansett om den andre forelderen er der eller ikke.

[Lula]

Jeg tror ikke at alle som sier at en av foreldrene "passer ungene" mener det slik at han/hun fungerer som barnevakt og ikke forelder.

Som det ble nevnt i et innlegg over så passer jo faktisk også foreldre sine egne barn. Jeg tror det er andre som legger noe negativt i at man sier man skal passe sine egne barn, som om det ikke skulle være en selvfølge.

Vi sier begge to at vi skal passe ungene, ha ungene eller ta ungene.

Feks: Jeg kan ta ungene på lørdag så kan du få gå på fotballkamp/treffe venninner eller hva det måtte være

[Far til 2]

Da kom det nok ikke frem hva jeg mente, eller du forsto det ikke.

Føler du for å være takknemlig for at din mann tar barna en dag når du skal noe? Er det ikke en selvfølge? Du gjør jo det samme.

Saken er at jeg mener man ikke passer egne barn, uansett om man er en eller to foreldre sammen med dem. Man tilbringer tid med barnet sitt uansett om den andre forelderen er der eller ikke.

Som flere andre sier, er dette med "å passe" egne barn kun en talemåte. Problemet ligger i hvordan en oppfatter uttrykket. Debatten har i mine øyne med språk og ordleker å gjøre.

Det er en mengde dialekter som "utenforstående" fra andre deler av landet ikke forstår. Det vil ikke være unaturlig at noen også "misforstår" et ord eller uttrykk selv om de bor i samme del av landet.

Jeg vet om flere menn (og kvinner) som kunne brukt dette uttrykke om de var alene med barna en kortere periode. Men de bruker det ikke for at partneren skal være taknemmelig, men kansje som en beskrivelse for at det passer dårlig å gå ut en kveld eller gjøre andre ting uten barn.

Noe av det samme har jeg sett når noen bruker ordet dame, berte, hurpe, kjerring, etc, etc. Noen tar seg nær av det mens andre opplever det som en del av dagligtalen. Noen tar det til og med som et kompliment mens andre tar det som et nedsettende uttrykk.

Om en Nordlending sier "jævla hestkuk" så vil det for enkelte fremstå som den største fornærmelse, mens andre vil le og noen til og med bruke det som et "kjærlig" uttrykk, med et smil i øyekroken, ovenfor partneren. Noen ganger bør vi være flinkere til å forstå meningen bak ordene.

[LukaFrost]

Å passe egne barn synes jeg forsåvidt er greit, men jeg reagerer når far blir omtalt som barnevakt når mor er på cafe med venninnene.

[bella domina]

Det virker som mange mødre venter lenge før de er borte fra barna sine første gangen, og enda lenger før barna overnatter borte. Mye lenger enn det jeg har valgt.

Men noen skriver at "pappan passet" barnet mens de var borte for eksempel. For meg så virker det som om ikke far er likestilt med mor? At far nesten blir en slags barnevakt isteden for en far?

Tanker?

Siden du først nevner å være borte første gang, antar jeg du snakker om små barn. Siden det fremdeles er vanlig at mor tar mesteparten av permisjonen og dermed har hovedomsorg for barnet mesteparten av tiden, kan det nok godt føles som "fri" for henne og "barnevakt" for far når vanen avvikes. Jeg tror ikke vi er så likestilte det/de første leveårene med mindre man deler permisjon likt.

Jeg har barna når mannen er borte,han har barna når jeg er borte. Det er vår talemåte. Men i bunn og grunn passer vi dem jo. Vi leker med dem også, men det MÅ vi ikke. Men passe dem MÅ vi.

[Gjest Mayamor]

En bekjent av meg hadde en god stilling som sektretær på et advokatkontor. Hun var imidlertid ikke tilfreds og ville videreutdanne seg til psykolog. Hun fortsatte i sin 80% stilling som sekretær og gikk på kveldskole i 2 år, fulltidsstudent ble hun etter det og var det i 3 år. Tøff dame med mann som jobbet mye inkludert reising, 3 barn, jobb med store utfordringer og jonglering av studier, barn, barnevakter etc. 43 år gammel var hun feridg utdannet psykolog og har glede over å ha realisert seg selv, beholdt et godt forhold til barna og et flott ekteskap med en mann som ikke var enig med omgivelsene... For hva skjedde; jo folk mente hun hadde en helt fantastisk mann som stilte opp som barnevakt mens hun skulle realisere seg selv...

Min samboer er imidlertid ikke barnevakt for våre barn, men klart vi spør den andre parten før vi avtaler noe slik at vi ikke dobbeltboocker oss.

[Gjest Gjest_magda_*]

Dette er menns egen feil. De sier jo selv til kompiser at de er barnevakter. Hva er vi kvinner og mødre da? Huff, nei dagens menn burde fått en oppvåkner.

[Gjest Gjest]

Dette er menns egen feil. De sier jo selv til kompiser at de er barnevakter. Hva er vi kvinner og mødre da? Huff, nei dagens menn burde fått en oppvåkner.

Jeg synes vel de kvinner som får barn med menn med denne holdningen og aksepterer at sine barns far har en slik holdning er de som trenger oppvåkningen jeg.

Ta ansvar for eget liv. Du får ikke mer respekt enn du forventer deg.

[Kamikatze]

Dette er menns egen feil. De sier jo selv til kompiser at de er barnevakter. Hva er vi kvinner og mødre da? Huff, nei dagens menn burde fått en oppvåkner.

Synd du ikke kunne høre nyanseringen ved at ordet "barnevakt" ble sagt i anførselstegn.

Dette betyr ikke annet enn at det er deilig å komme seg ut av huset, og få tenke på annet enn husstell, unger og det der. Og at han ellers er en som tar ansvar for ungene sine. Hvorfor er dette "kriminelt" for enn mann å si, men ok for kvinner, overfor sine venninner når hun for en gangs skyld kan få noen stakkars timer barnefri?

Åpenbart er dette et uttrykk ulike mennesker legger ulik betydning i. Det er derfor urimelig å argumentere som at det DU legger i uttrykket, er det samme som alle andre legger i det. I alle fall når alt tyder på at det motsatte er tilfelle.

Selv har jeg hørt uttrykket brukt spøkefullt av kvinner som har nytt noen timer sammen venninnene på kafé, og fra menn som også slik spøkefullt antyder at det er sjelden man som småbarnsfar får dra på by'n (eller fisketur) med kameratene. Og jeg har hørt det brukt av kvinner som faktisk har betraktet mannen som barnevakt for "hennes" unger.

Endret 7. august 2007 av Kamikatze

[Grooo]

Føler du for å være takknemlig for at din mann tar barna en dag når du skal noe? Er det ikke en selvfølge? Du gjør jo det samme.

Synes det er flott å være takknemlig for "selvfølgelige" ting også jeg!

Men jeg er enig i at man ikke er barnevakt eller "passer" egne barn.

Pappan er hjemme med lille M hvis jeg er noe sted, men han passer henne ikke for det.

[bella domina]

Ikke for å kverulere, men iflg ordboka betyr å "passe": "ha tilsyn med, vokte på, stelle p- barn". Og det gjør jeg etter jobb hver dag. Jeg har tilsyn, vokter og steller barnet mitt. Det står ikke at det er unntak for de man elsker og som er biologisk avkom. Så om noen reagerer på at jeg sier jeg passer barnet mitt, er det på helt misforstått grunnlag. men det kommer jo an på hvordan det bir sagt selvsagt.

Jeg kan godt si "I dag kan jeg ikke, jeg må passe XXX, for mannen min er borte", og kan ikke se noe galt i det.

Men å si at jeg må sitte barnevakt - det ville jeg ikke gjort. Ordboka sier dette om barnevakt: "det å passe på (små)barn mens foreldrene er borte (noen timer) en dag eller en kveld "

[Clara1]

Det er nok mest en talemåte. Men man får som fortjent. Hvis man lar pappa få ta ansvar like mye som seg selv tidlig - så får man en pappa som tør og vil og håndterer det. Men hvis man skal sjefe og belære så er det ikke like lett.

[ThirtySomething]

Hos oss er det ingen som "passer" barna.

Er jeg ute og noen spør hvor barna er, så sier jeg at de er hjemme med pappa. Og vice versa.

Man er ikke barnevakt for egne unger - sånn jeg ser det, vel og merke..