har lurt litt om hva du

[rolfkjo]

Hvis jeg ikke kunne lage barn, min kone og jeg dikuterte dette hvis vi ikke kunne få barn (hun har ikke barn fra før men det har jeg) Jeg sa at jeg gjerne kunne tenke meg å adoptere et barn (NB jeg bor i Thailand mesteparten av året og hun bor der hele tiden) Hun var nølende og ikke så begeistret over mitt forslag, vi fikk en herlig liten sønn nå i mai, men det er absolutt ingen selvfølge å få barn..

hvordan ville du stilt til å adoptere en unge?

Og eventuelt hvor gammel skulle barnet være?

[Holly Hobbie]

Jeg kunne godt adoptert om vi ikke kunne faa egne barn. Men mannen min er mer skeptisk, vet ikke hvorfor egentlig. Ville gjerne hatt et saa ungt barn som mulig.

[Gjest Opa]

Jeg tror nok jeg ville adoptert, men ville prøvd IVF først. Sambo har ikke lyst til å adoptere.

Har et venne par som ikke kan få barn/må ha hjelp, og hun vil absolutt ikke adoptere, hun vil gjøre alt for å få sine egne barn.

Jeg tror det har litt med at de fleste (?) kvinner har lyst til å oppleve å være gravide, fødselen og amming. Og det å få en baby.

En bekjent adopterte, og hun syntes det var litt trist at han var så stor som 2 år da de fikk ham.

[Brudulja]

Vi har allerede et barn, men hvis jeg ikke kan få flere ville jeg nok ha adoptert. Men mannen vil ikke siden vi allerede har fått et barn. Tok en stund før jeg ble gravid med nr 1, og da var han klar på at vi kunne adoptere hvis vi ikke fikk det til.

Men aller først ville jeg nok gjennomgått noen runder med ivf ja. Syns det var stort å gå gjennom graviditet og fødsel.

[Apple-]

Jeg har alltid hatt lyst til å adoptere selv om jeg skulle kunne få egne barn.

Jeg har jo Lilleeple, men vet ikke om det blir noen fler... (PP10 nå)

Det blir vanskeligere og vanskeligere å adoptere fordi færre og færre barn frigjøres for adopsjon fra giverlandene. De fleste land har satt aldersrestriksjoner, slik at jo eldre foreldrene er, jo eldre er barnet når de henter det. Jeg syns det må være trist å få et barn på fire år - tenk så mye historie det barnet har som man antakelig aldri får vite om. Tenkte en del på dette da Lilleeple var 3-4 år, tenk om jeg skulle fått ham nå, liksom! Så mye som vi har opplevd sammen osv.

Selv om det endelig skulle lykkes for oss å bli gravide, har jeg fortsatt lyst til å adoptere. Vi må bare gifte oss først...

[Catzy]

Jeg kunne tenke meg å adoptere, min kjære har ikke vært så gira på det før. Vi er oppi utredning for barnløshet nå, og jeg er på Pergo-kur nr 2. Hvis det ikke blir noe på oss ved hjelp av Pergo, så tror jeg at vi må sette oss ned og ta en prat... Sånn jeg ser det, er det IVF, adopsjon eller skrinlegge hele prosjektet.

Flere i familien har adoptert, og de har fått hente barn som er under 1 år. Jeg kunne også tenkt meg å få et barn under 1 år, slik at man får ha det fra det er så lite som mulig.

[Gjest Opa]

Jeg kunne også tenkt meg å få et barn under 1 år, slik at man får ha det fra det er så lite som mulig.

Det vil nok de fleste, men etter hva jeg skjønte kan du velge aldersgruppe, og de yngste er 0-2 år. Så man kan få en under ett, og man kan få en som har fylt to.

[Apple-]

Det vil nok de fleste, men etter hva jeg skjønte kan du velge aldersgruppe, og de yngste er 0-2 år. Så man kan få en under ett, og man kan få en som har fylt to.

Så vidt jeg har skjønt, kan man ikke selv velge aldersgruppe, men får barn ut fra adopsjonsforeldrenes alder. F.eks. er man 38-40 år får man barn 3-4 år (mitt eksempel).

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke så ofte her inne på forumet lenger, men var mye her for et par år tilbake. Da var vi i en situasjon hvoir vi prøvde å bli gravide...forgjeves viste det seg etter tre IVF-forsøk. Jeg har alltid hatt lyst til å adoptere, mens mannen min var mer skeptisk og trengte mer tid på å bestemme seg for at det var en okay løsning. Etterhvert som det viste seg at det ble vanskelig for oss å få egenfødte barn, tenkte vi mer og mer likt på det med adopsjon, og nå har vi hatt våre papirer i Kina over et år, og gleder oss stort til å få hente hjem et lite barn derfra. Mens livet for et par år siden dreide seg mye om prøving, sykluser, hormoner og stadige nedturer, kan vi nå se framover og glede oss stort til noe vi vet vil skje (såfremt ikke noe alvorlig skjer med oss som gjøre at vi må avbryte prosessen selvfølgelig). Det er utrolig deilig, og det eneste jeg angrer på nå, er at vi ikke kom igang med adopsjonen tidligere. Adopsjon er selvfølgelig ikke en løsning for alle. Noen har ikke mulighet pga alder, sykdom eller andre grunner, mens andre ikke vurderer det fordi de har et ønske om å gå gravide og føde barnet selv. Dersom man ikke er helt sikker på at man ikke ønsker det, bør man selvfølgelig heller ikke gjøre det. For meg var det viktigst å få et barn, mens det å gå gravid var mindre viktig, og det føles utrolig riktig og godt å ha kommet dit vi er nå. Det er en belastning å vente så lenge som det vi må gjøre, men den belastningen er liten i forhold til de nedturene som fulgte med all prøvingen vi drev på med tidligere.

[Gjest frulou]

Jeg og mannen prøver på vårt første barn nå,og er enige om at hvis vi ikke lykkes på egen hånd,så er adopsjon det naturlige nestevalget. Jeg ønsker ikke å gå gjennom IVF-prosessen, og for oss er ikke det viktigste at vårt barn har samme genmateriale som oss, det viktigste er at vi får anledningen til å bli en liten familie.

[Gjest Gjest_cille_*]

Vi har adoptert 3 barn og har aldri angret. Hadde flere insiminasjoner uten å lykkes, og fant til slutt ut at dette ikke var noe å kjempe med. Barna mine er fantastiske og jeg er sjeleglad for at det gikk som det gikk. Skulle gjerne ha opplevd en graviditet og en fødsel, men da hadde jeg jo gått glipp av barna mine! Mine barn var 7 og 10 uker gamle da jeg fikk dem i armene første gang.

[Sun Mei]

Til adoptivbarnet

Ikke kjøtt av mitt kjøtt.

Ikke bein av mine bein.

Men likevel

på en underfundig måte,

min egen.

Glem aldri et øyeblikk:

Du vokste ikke under mitt hjerte,

men I det!

[Fresi]

Vi har adoptert 3 barn og har aldri angret. Hadde flere insiminasjoner uten å lykkes, og fant til slutt ut at dette ikke var noe å kjempe med. Barna mine er fantastiske og jeg er sjeleglad for at det gikk som det gikk. Skulle gjerne ha opplevd en graviditet og en fødsel, men da hadde jeg jo gått glipp av barna mine! Mine barn var 7 og 10 uker gamle da jeg fikk dem i armene første gang.

Hvor adopterte du fra dersom barna var så små?

Hva mener du med "inseminasjoner"? (Ja, jeg vet hva ordet betyr, men har ikke akkurat hørt det så ofte i denne forbindelsen ... mener du donasjon?)

Hva med det tredje barnet?

[Gjest Mirina]

Jeg kunne absolutt tenke meg å adoptere om det skulle vise seg at jeg ikke kan få egne barn. Og kjæresten min kunne også tenke seg det samme.

[Kykkelikokos]

Avhenger ikke alderen litt av fra hvilket land man adopterer fra? Har fått inntrykk av at de fleste som kommer fra Kina gjerne er rundt 1 år når de adopteres.

Jeg er adoptert fra Korea, og var 3 mnd da jeg kom til Norge

Om jeg ikke kunne få barn selv, kunne jeg gjerne tenkt meg å adoptere.

[Gjest Gjest_cille_*]

Vi har adoptert fra Colombia. Vi var unge adoptivforeldre og fikk derfor små barn. Med inseminasjon mener jeg sæddonasjon. Forsto ikke helt hva du mente med "det tredje barnet"?

[Fresi]

Cille: Du skrev at dere hadde adoptert tre barn, men skrev bare alderen på to. Men kanskje to av barna var like gamle da dere fikk dem?

[Gjest frulou ii]

Til adoptivbarnet

Ikke kjøtt av mitt kjøtt.

Ikke bein av mine bein.

Men likevel

på en underfundig måte,

min egen.

Glem aldri et øyeblikk:

Du vokste ikke under mitt hjerte,

men I det!

Så vakkert det diktet var! *rørt*